Trenger mange synspunkter. Samboer og Jeg.

[Anonym bruker]

Kunne sikkert skrevet en novelle, men tror neppe noen her orker å lese ting som bli altfor laaangt..

Kort fortalt.

 

Samboer og jeg har hatt ett dårlig forhold de siste 2årene iallefall.

 

JEG: sliten og deprimert fordi jeg har litt psykiske problemmer (milde men påvirker meg ganske mye når jeg jeg har barn og mann/stress)

Har rett og slett ikke overskudd eller energi til å ta vare på mannen min slik HAN vil.

Vi har sex max 1 gang i måneden, klemmer aldri på han eller kysser han, IKKE fordi jeg IKKE liker han men fordi jeg er sliten...

 

 

HAN: Vil ha sex med meg, vil kose med meg, føler seg avist.

Synes synd i han fordi jeg ikke klarer å gjøre han lykkelig eller gi han noe "omsorg"

Men han sliter med kommunikasjonen så det hjelper ikke akkurat å være sammen med en taus mann eller "lukte" hva han mener...

 

 

Han er veldig snill men i det siste så merker jeg at han er seskuellt frustrert, kanskje ikke på sex men på nærhet...

Han kommenterer andre jenter, sier de er pene osv..foran meg?!

Dette har sjedd 2 ganger..jeg ble veldig lei meg og såret.

Men jeg vet at det er meg han er glad i , sier han elsker meg og bare meg, kunne aldri vært utro..men jeg forstår det slik at han vil ha nærhet og omsorg..og at han ikke får noe av meg uansett...

 

Jeg forstår dette, vil at han skal være lykkelig..så har nå gitt han ett alternativ..

Enten blir han hos meg, slutter HELT å prate om andre jenter, se på andre jenter..eller så kan ha gå fra meg...

 

JEG er ikke interesert i at en mann skal være utro, selv om han ikke får så mye hjemme..han sier han aldri kunne vært utro..men måten han er på..prater om andre jenter..det hørres da ut som han er underærnert på kjærlighet, og så skal han være en drittsekk som tror han kan gjøre meg sjalu med å si at andre er pene...

 

Jeg ga han dette ultimatumet etter vi var ute på lørdag, forsinket julebord med jobben han..vi stakk fra julebordet...traff 2 venner av oss, skulle feste med de..samboer pratet med noen jenter, og da jeg kom for å prate med han så blir han sur..mener jeg skremmer vekk alle..men jeg skremte ikke bort noen, jeg ville bare prate med kjæresten min! Så han ødela hele kvelden..og vi gikk ganske tidlig hjem....

 

Nå skjønner jeg hvorfor han reagerte som han gjorde..mangel på oppmerksomhet fra meg..men alikevel jeg ble så lei meg av måten han pratet med meg på at jeg har gitt han et ultimatum...i morgen får jeg vite om han velger å gå..håper det...egentlig!!

 

Han har alltid oppført seg fint før, aldri gjort noe, aldri sagt noe stygt til meg når vi har vært ute blant folk eller ute på byen, han sa unskyld, og sa han var en drittsekk fordi han bare er lei av at jeg ikke viser han oppmerksomhet...

Han mener det er tilgivelig..jeg mener han må ta et valg, være med meg selv om jeg sliter..eller være fri så han kan flørte med hvem han vil!

 

Kjenner jeg er sur , forbanna og skuffet....

[Anonym bruker]

Eh dette ble ikke kort..unskyld:(

HI

[Anonym bruker]

Kan legge til at jeg er tidligere modell og pen.

Samboer tenner på meg, men sier at det nytter ikke at jeg er pen så lenge han ikke får noe..MEN jeg er sliten, og han kan jo ikke kommunisere:(

 

HI

[Anonym bruker]

Du...

Han må jo få lov til å snakke med andre og syns at andre er pene uten at du skal bli så sint for det?

 

Det er jo ikke slik at selv om man har kjæreste blir alle andre drit stygg heller... Jeg tenker han sa det han gjorde ang pene jenter for å få oppmerksomheten din. At du skal vite at han vil ha sitt han også...

 

Jeg forstår at du er sliten, men kanskje du burde sett litt på om du kan prioritere andreledes slik at du får mer tid med samboeren din. Det er vondt å føle seg avvist og tilsidesatt. Han respekterer tydeligvis deg og jeg syns du burde ta bedre vare på ham.

 

At du stiller ultimatum med så stpre knosekvenser som brudd for noe så lite som det du fortaller her, viser bare at du ikke vil mer men ikke tør å gå fra ham. Derfor spiller du ballen over til ham.

Det tenker iallefall jeg...

 

Dessuten fror jeg han får det bedre uten deg hvis du skal ha ham i så stramme tøyler... Beklager...

[:::) Frøken Velferdsrett]

 

for meg høres det ut som han skal være helt perfekt hele tiden, men at du ikke trenger å være det.

 

med det mener jeg at sån du fremstiller det skal han uten problemer godta at du ikke vil ha nærhet eller sex. mens du ikke på noen måte kan aksepter at han trenger det og reaksjonene undererneringen gir.

 

det er jo ikke rettferdig. enten så må dere begge ta hverandre med de feilene dere har og inngå kompromisser. eller så er dette en tapt sak i utgangspunktet.

 

[Anonym bruker]

Ja 20.33...

Og jeg vil heller han skal være lykkelig enn sammen med meg, men kjenner jeg han rett så velger han å bli hos meg..fordi han er glad i meg og fordi vi har små barn...men jeg tror ikke jeg orker..han nok med meg selv og barna.

HI

[Anonym bruker]

Virker som de andre sier som om du forventer det perfekte fra ham, mens du selv kan oppføre deg som du vil? Jeg vet hvordan det føles å være så sliten, har vært der selv for et par år siden... Men har du tatt noen tak for å bedre situasjonen? Lege eller andre som du kan snakke med? Eller venter du på at det skal gå over...?

 

Selv ble jeg sykemeldt i tilsammen 2,5 mnder for å komme meg ut av depresjonen. Tiden brukte jeg på å få overskudd, rett og slett klare å ta meg av barnet mitt. Gull verdt for meg, og for familien min som jeg ikke klarte å "se" midt oppi det hele...

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Jeg jobber ikke.

HI

[Anonym bruker]

Jeg skal snakke med en psykolog om 2 uker.

Jeg har ingen tro på det da.

Jeg orker ta meg av barna mine, men orker ikke være en kjæreste.

HI

[Anonym bruker]

Du er tydligvis lei av hele mannen og finner nesten på grunner til å mislike han. Du blir sur fordi han kommenterer andre jenter osv (sjalusi på en måte) men du vil han skal gå fra deg for du har nok med deg og barn? Hvis du har så lite energi så syns jeg du skal pelle deg til psykolog. Du sliter jo tydligvis. Du har en mann som er glad i deg, og ja, alle har behov for nærhet som regel. Syns du skal ta deg sammen. Ikke still han opp mot veggen å la han bli den store stygge ulven om han går, for det er jo du som ikke vil ha han...!

[Anonym bruker]

Men har du prøvd å snakke med en lege eller noen andre likevel?

[Anonym bruker]

Hvorfor har du ikke tro på det? Du sier jo at du er deprimert...?

[Anonym bruker]

Jeg vil ha han på en måte... Men forstår at han kanskje ikke vil være med meg siden jeg ikke kan gi han det han trenger.

Forstår du ikke det??

"fly din vei, slik at du kan leve" forstår du?

HAN fortjener å være lykkelig, jeg også..men jeg klarer ikke gjøre han lykkelig nå...han må få velge...

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg har hatt det litt på samme måte som deg når det gjelder sex. Og vet du hva, du er faktisk nødt til å ta deg sammen hvis du skal beholde ham.

Sett deg et mål om at dere skal ha sex en gang i uka til å begynne med. Overrask ham ved at du tar initiativet.

 

Hvis du tvinger deg til å ha et sexliv og til og med anstrenge deg litt for å like det så skal du kjapt se at du får det litt bedre. Du blir ikke mindre deppa av å ha det slik, og her er det du selv som sitter med nøkkelen.

 

Du kan være så pen og tiltrekkende og tidligere modell du bare vil, skal du sitte der og knipe igjen med beina i kors mens du skylder på at du er sliten så må du faktisk regne med at mannen din ikke nøyer seg med å bare snakke om disse andre jentene etterhvert.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Han har jo aldri flørtet med jenter på den måten, men han er på en måte sååå glad i oppmerksomhet..det vet jeg er fordi han får for lite oppmerksomhet av meg.

Jeg tar aldri på han....ingenting...enig med deg 21.20...

Han sier han aldri skal prate med 1 jente igjen,for min skyld om jeg kan begynne å vise han litt omsorg..får jo vondt av han..men som sagt..jeg er deprimert...jeg orker ingenting utenom og ta meg av barna og huset!

orker ikke være med vennene mine en gang, og jeg har mange venner som vil være med meg..men orker ikke.

Jeg er vel mest fortvilt over meg selv...

HI

[Anonym bruker]

Jeg vet iallefall at jeg hadde blitt forferdelig deprimert av å leve i et forhold uten både sex og nærhet. Jeg hadde gått.

[Anonym bruker]

Ja jeg er enig 21.41 !!!

Derfor vil jeg at han skal få velge,forstår om han vil gå...

HI

 

 

[Anonym bruker]

DU er den som ikke gir han nærhet, DU er den som sliter psykisk og det går ut over han, Han har i utgangpunktet ikke gjort noe galt. Å kommentere utseendet til andre jenter 2 ganger er vel ikke så farlig, og ikke i nærheten av å være utro. Jeg skjønner at han vil få oppmerksomhet siden han ikke får det.

 

Og alikevel er det HAN som skal ta et valg, HAN som får ultimatum??!!!

urettferdig spør du meg. Ta tak i deg selv du, få den hjelp du trenger og ikke krev noe av han akkurat nå, stakkars mann! Han virker jo veldig snill og grei.

[Anonym bruker]

Høres ut som om du vil bli kvitt hele fyren, hva med å gjøre det slutt selv, eller feiger du ut? La stakkars mannen gjennomgå helvete bare fordi du er så feig at du ikke orker å gjøre det selv.

[Anonym bruker]

Ja han er snill og grei. Veldig god pappa for barna også.

Men han er sta og har sine sider..men som sagt jeg skjønner hans reaksjoner når han får så lite omsorg av meg..men jeg er deprimert. Det er ikke så lett for meg heller.

HI

[Anonym bruker]

Det var da mange rare svar her!

Tydeligvis ingen her som har hatt tydelige tegn på depresjon og kan forstå hvordan det er ?!

Når en er sliten,oppgitt og deprimert er det slettes ikke enkelt å gi så mye som en smule av seg selv.Vet alt om det og var glad jeg ikke måtte dekke andre enn mine og barnas behov.Å skulle måtte bli forventet av å dekke en voksen persons behov itillegg,som kan ordne seg selv både på den ene og andre måten...

 

Synes mannen burde kunne ordne seg selv etter beste evne og da mener jeg ikke at han skal være utro,men HALLO...ingen dør av å ikke ha sex med en partner!

 

Jeg forstår deg godt HI,dette er ikke lett for noen av dere.

Håper du får god hjelp av psykologen du skal til,om du ikke føler det hjelper så gi det litt tid eller skift til en annen.Det er viktg at dere har kjemi,du skal tross alt fortelle om ditt innerste inne !

 

Lykke til og god bedring )

[Anonym bruker]

Hei dette er nesten som å lese om meg selv. Jeg var så utrolig deprimert etter fødsel. Trodde først det var fødselsdepresjon, men så hadde nesten to år gåttt og jeg var fortsatt deprimert, snakket med lege og helsestasjon flere ganger.

 

Legen var veldig på at jeg skulle begynne med ''lykkepiller'', men det ville jeg ikke. For følte det ikke var rett på en måte uten at jeg kunne sette fingeren på det.

 

Jeg var helt forferdelig sliten, så sliten at jeg fikk kramper i kroppen og kunne sovne stående. Det var vanskelig å ta seg av barn, hus og vise for mannen min at jeg elsket han. Ville kun sove. Gikk i en slags dvale hele tiden.

 

Så kom gjennombruddet, min fastlege var syk og jeg var nok en gang på legekontoret grunnet utmattelse. Vikaren ville ta noen blodprøver. Og der kom det. Jeg hadde b12 mangel, anemi. Jernlager under 3 og en blodprosent på 8. Fikk blodoverføring og går nå på b12 vitaminer og tar jern hver dag. Er som en helt annen person.

 

Jeg har energi, overskudd og bobler over av kjærlighet. Hadde jeg vært deg hadde jeg også kontakte lege for å ta blodprøver. For jernmangel kan gjøre en deprimert.

[Anonym bruker]

Stakkars mann. Han må jo føle seg null verdt. Og jeg er ikke en som sitter og skriver frekke svar til vanlig her inne, men detta synes jeg blir for drøyt.

Jeg legger merke til at ordlyden din forandrer seg mer og mer for hvert kritisk svar du får. Det går i fra at han sier fæle ting til deg og ødelegger kvelden for deg når han sier slik og sånn når du skriver hovedinnlegget, og over til at sjenerøse deg vil gi ham frihet til å leve som han vil når du kanskje ikke fikk de svarene du hadde tenkt fra alle her inne. Jeg går ikke helt på den der, jeg. For meg høres det ut som om du synes aller mest i deg selv. Stakkars mann.

[Anonym bruker]

Det lukter litt martyr her... "fly, kjære venn, til lykken! Jeg fortjener ikke lykke, men du fortjener alt. Derfor setter jeg deg fri..." Det ser vakkert ut på film, men er rimelig falskt.

 

Du orker ikke mer av mannen, men du vil ikke gå. Istedet så presser du han til å gå slik at du har nok en grunn til å synes synd på deg selv, og muligens også hente sympati fra andre. Så enten er du beregnende og manipulerende og gjør dette for å slippe å ta de vanskelige valgene selv, eller så har du så lav selvfølelse at du tester han bare for å få bekreftet overfor deg selv at "Det var det jeg visste. Jeg er ikke verd å vente på for han gikk da jeg jagde han..."

 

Om du har så lite å gi til mannen din, er du sikker på at du er en så god og kjærlig mor som barna dine fortjener? Har du ikke noe å gi, så har du vel ikke noe å gi dem heller. Kanskje alle fortjener at du tar dette på alvor og prøver å få kyndig hjelp før du demonterer hele familien? Store avgjørelser, som å avslutte forholdet til barnas far, bør ikke tas før du har et sunt sinn og syn på livet og deg selv igjen.

[Anonym bruker]

Kloke ord!

 

Vil legge til at med dette ultimatumet, så har mannen to valg. Enten kan han gå fra henne, ellers må han finne seg i å ikke få hverken oppmerksomhet, sex eller kos i uoverskuelig framtid.

 

Det er det han må godta hvis han blir.

For HI vil jo ikke endre på noen ting, hun.