Misunner du en alenemor?!!

[Anonym bruker]

Er det en ting jeg IKKE misunner alenemødre, så er det det å måtte sende bort barna annenhver helg! Det hadde jeg virkelig takla dårlig! Herregud, jeg ser dem jo knapt i uka når det er jobb, jeg lever jo for helgene når jeg kan være masse sammen med barna!

 

Men - jeg hadde kanskje sett annerledes på det om jeg hadde barna alene resten av tiden, hvem vet.

[Lille-Pernille]

Nei, jeg misunner ikke aleneforeldre.

 

Tvert imot så tar jeg av meg hatten for de fleste!

[Anonym bruker]

-jeg har barnepass kunn når jeg jobber

Jeg jobber 110-130%, kjører, henter, er på aktiviteter med barna, rydder og vasker.

- Jeg står opp 0530 hver ukedag og sover til kl 0630 i helgene.

- Jeg er for meg selv hver kveld når barna har lagt seg.

- Jeg lager middag, vasker hus, rydder, ordner klær, skifter dekk, maler og måker snø.

Jeg mottar ingen stønader fra staten fordi jeg og min mann har måtte velge det beste for barna og han er 4000km unna, men kommer tilbake til oss om to år.

 

Jeg har et liv jeg synes tidvis er utrolig slitsomt og kaotisk. Mange sier det samme til meg som de sier til deg, dette hadde jeg aldri klart.

MEN jeg klarer meg bra, jeg stopper av og til opp for å nyte livet med mine tre små. Nyter deres glede helt for meg selv, egoist som jeg er.

Når det butter i mot så forteller jeg meg selv at jeg har valgt dette selv og alle alenemødre som leser dette kommer til å hogge hodet av meg fordi jeg er gift på papiret og derfor ingen alenemor som dem!!

 

Dette er ikke et liv jeg ville ha anbefalt, men iforhold til å leve i et forhold som ikke fungerer er det ti ganger bedre! Du vet fra du står til du legger deg hvem som er sjefen, hvem som skal rydde, hvem som skal trøste og hvem som skal koses!!

[Anonym bruker]

Mitt liv som samboer:

-Mann var borte mer enn han var hjemme

-Når han var hjemme satt han på "kontoret" sitt oppe på loftet og koblet ledninger eller satt på internett

-Trødde ut av buksa mens han satt på do, og mente den kunne ligge der (like foran toalettet) fordi han skulle bruke den neste dag. Og neste dag. Og neste dag. Selv om den var gørrskitten.

-Tok alltid hensyn til seg selv og sine hobbyer først, deretter seg selv og sine hobbyer, så langt der nede på lista en plass var vi, familien hans.

-2 ganger i løpet av de litt mer enn 4 årene vi bodde sammen MED barn tok han ungene med seg ut av seg selv. Kan hende han gjorde det et par ganger til, hvis jeg bad om det.

-Gjorde aldri rent av seg selv.

-Siden han omtrent alltid var borte kunne jeg ikke ha hobbyer utenfor huset, og satt alltid hjemme på kveldstid.

-Omtrent aldri barnefri

 

Mitt liv som alenemor:

-bor i kjempefin leilighet som henger sammen med 7 andre leiligheter (leier bare)

-på sommerkveldene kan vi sitte sammen på terassen alle sammen og skravle til kråka tar oss

-jeg kan bestemme alt selv

-jeg har barnefri hver 3. helg.

-slipper å rydde etter andre enn meg selv og ungene

-slipper å irritere meg over manglende interesse fra far

-slipper å ha sex bare for å bevare husfreden

-slipper å lure på om middagen står ferdig når jeg kommer hjem fra jobb, og bli skuffet når den ikke er det

-fått ny kjæreste, en kjekk mann som jeg håper å få tilbringe fremtiden med=D

[Tante Blås Squaw]

Jeg misunner ingen )

 

[Anonym bruker]

Jeg er alenemor, og har "barnefri", som mange kaller det, 10 netter hver mnd. Det betyr at jeg ikke får se barnet mitt disse dagene. Det var ikke jeg som traff en annen, løy og bedro og forlangte skilsmisse. Barnet og jeg fikk ikke noe valg her. Nå må jeg sende barnet til pappaen og dama han bedro meg med, og jeg savner barnet så det gjør vondt!

[Anonym bruker]

Inntresant lesning!!

[Anonym bruker]

Høres dessverre ut som mitt liv, men jeg er ikke alenemor og står opp før kl 05 på morgenen, det eneste jeg kan si jeg slipper litt unna på din liste er at han leverer på morgenene og lager middag når jeg jobber sent. Men alt annet er er ikke så ulikt... Sukk =(

 

DU er flink du!

 

 

 

[Anonym bruker]

Dette var interessant å lese

 

Jeg sier bare: sSÅ PÅ JENTER!!!!!!!, jeg velger å tro at alle her gjør d beste i den situsjonen de er i gift, alene mor osv

ALT FOR BARNA VÅRES UANSETT

[Anonym bruker]

Om noen mener det IKKE er store forskjellen på aleneforeldre og 2foreldre,så kunne de vel ikke tatt mere feil!

 

Jeg er personlig har ALDRI fri og det er ufrivillig,her stiller far aldri opp og kommer heller aldri til å gjøre det.

Han velger noen av barna sine fremfor noen av de andre barna sine!

 

 

Det dummeste jeg hører er vel noe sånt som...jeg må ha barnet mitt i bh. fordi pappa er på sjøen i 3-4 uker i strekk,så må bare ha avlastning!!

 

Å da har dem 1 barn å ta seg av,god råd og er bare hjemme.Blir jeg provosert?

Næh,for jeg bare synes synd i dem som ikke forstår hvilken gave det er å ha alt så tilrettelagt at en har alle muligheter til å følge utviklingen til barnet sitt uten å bekymre seg for økonomi eller andre ting i livet !

 

Dessuten en velger selv om en vil gå rundt å irritere seg over å ikke ha avlastning eller la deg plage over at du faktisk fikk et barn!

[Anonym bruker]

Det der er helt feil!! Om han ikke betaler - så gjør NAV det.

NEI! De gjør faktisk ikke det, ikke nå lenger. Om faren ikke betaler, så får heller ikke mor noenting!!

 

 

[Anonym bruker]

Føler jeg bare MÅ svare på denne!

 

Nei - jeg misunner absolutt ikke alenemødre, selv om de har fri annenhver helg, og mottar OS en periode etc etc...

 

Jeg er selv en alenemor, til 5 vakre, flotte barn. Nå bor da eldstemann ikke hjemme lenger, men endog - man hjelper til så godt man kan...

 

Jeg sliter så det halve kunne vært nok!! Ikke med barna i seg selv, de er snille og greie og flotte på alle vis, de begynner også å bli store -

 

Men - økonomisk...:// Jiha.... det er f*** ikke lett!! Jeg har en sykdom (og 2 andre diagnoser) som gjør at jeg er 50 % ufør. Jeg finner ingen jobb som passer til meg ( ikke for mye ståing, ikke for mye sitting - og heller ikke for mye stress)

Jeg sliter hver J***** måned for å kunne betale regninger, faren er og ufør, går på skole, og ikke mye barnebidrag å hente.

 

At jeg i det hele tatt skulle havne her - i en alder av 39 år!... - det hadde jeg ingen anelse av!! Og jeg misunner ingen!! Absolutt ingen!! - alene eller ei å ha det slik!!

 

Livet er rett og slett for jævlig tøft.....://