Misunner du en alenemor?!!

[Anonym bruker]

Jeg blir ganske overgitt over hvordan noen ser på alenemødre, og tror at de har det så utrolig lettvint og godt!

 

-Jeg har aldri fri!

-Sitter hjemme alene hver kveld

- Jeg jobber/studerer på heltid, og stresser livet av meg for å hente alle barna, lage middag, rydde opp igjen etc

-Jeg har ikke familie og BF som har barna i helger, dagstur, ferier e.l

-Jeg må stå opp halv 7 hver bidige dag

-Jeg har ikke vært for meg selv, uten ansvar for noen på 7 år!

-Jeg vasker lær, hus,lager mat etc hver bidige dag

-Jeg skifter dekk på bilen, fikser ødelagte ting, snekrer, maler hus, måker snø- alene.

-Jeg mottar ikke barnebidrag

 

Livet mitt er mildt sagt strevsomt og kaotisk. Mange som innrømmer at de aldri hadde klart det jeg gjør. men jeg klarer meg bra for det, og er lykkelig.

 

Likevel, det er ikke et liv jeg ville anbefalt. Misunner ikke meg selv akkurat.

[Anonym bruker]

Nei jeg misunner absolutt ikke alenemødrene og det er derfor det har vært viktig for meg å ha et nært forhold til forelder og svigerforeldre + å finne den rette FØr jeg fikk barn.

[Anonym bruker]

Men det er jo ikke slik at dette definerer alenemødre.

Ikke alle alenemødre sitter alene hver kveld, ikke alle har null fri.

Trenger ikke være alenemor for å måtte stå opp hlv syv hver dag heller.

Alle mennesker lever forskjellige liv enten de er alenemødre eller ikke. Mange alenemødre har et rikt sosialt liv og mange mødre i et par har ingen venner osv

Det som er viktig er vel å ta tak i sitt eget liv om man ikke har det helt slik en vil, samme om man er alene eller ikke

[Anonym bruker]

Omtrent sånn jeg har det 3-5 mnd i slengen når mannen er på jobb i utlandet. Vi har 5 barn.

Men liker det og trivest jeg, og hverdagen er fin, men hektisk ja.

Men vi/jeg har jo valgt det selv da. Det er nok en forskjell der.

Også har jeg en å dele gleder og bekymringer med uansett hvor han er i verden. Det ville jeg ikke vært foruten

[Anonym bruker]

Her er det snakk om en alenemor som virkelig er alene, dvs mottar ikke barnebidrag og har ikke kjente i nærheten.

 

Og venner eller ikke... Det skal vel noe til om en alenemor kan gå ut ofte om kveldene. Det tviler jeg på, for da må hun nesten få noen venner til å være hjemme hos seg, med mindre barnet skal overnatte andre steder stadig vekk.

[Anonym bruker]

Av og til tenker jeg at jeg hadde hatt det lettere alene, selvom jeg selvsagt forstår at det ikke er noen dans på roser. Det er også grunnen til at jeg ønsker å strekke meg langt for å få forholdet til å holde.

 

Allikevel må jeg si at det hadde vært deilig å kunne ta de store avgjørelsene alene. Å kunne flytte dit jeg ville, å bare ta hensyn til meg selv og barnet mitt. Pappaen jobber mye og er mye borte, siden jeg og barnet er så mye alene blir vi to så samkjørte, slik at pappaen blir et brudd i rutinene for oss begge. Det er synd å si det, men av og til synes jeg han først og fremst er et forstyrrelsesmoment.

[Anonym bruker]

Nei ikke misforstå. jeg er ikke helt alene, har familie et godt stykke unna, har en mor i nærheten, men som er kronisk syk. har mange venner, men ser de lite fordi om jeg skal treffe de må jeg ha med tre barn på slep.

 

jeg er også så sliten etter en dag at jeg orker ikke ha besøk om kveldene, eller i helgene fordi jeg prøver å hvile i helgene og være sammen med barna mest mulig.

 

Skal snart flytte til andre siden av landet for å komme nærmere familie.

 

jeg ville bare slå fast at ikke alle alenemødre har så mye fritid, og lett tilværelse. for slik er det ikke for mange!

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg kjenner igrunnen ingen i et par som går ofte ut på kveldene jeg da.

Det jeg prøver å si er at det ikke finnes noen definisjon på alenemødre. Alle er forskjellige

[Anonym bruker]

De alenemødrene som ikke vet hvem faren til barnet er, velger seg en litt mer arbeidssom tilværelse siden de ikke får barnebidrag.

[Anonym bruker]

Jeg vet hvem faren er! Har ingenting med det å si.

 

Og jeg har da selvfølgelig ikke valgt å ha det slik.

Han har selv valgt å ikke se barna, og betaler ikke bidrag.

Folk forandrer seg for å si det mildt.

 

HI

[Anonym bruker]

Det går jo ikke an å si at alenemødre har det så mye verre enn andre mødre, eller omvendt. Alle er jo forskjellige.

Det finnes alenemødre som går hjemme og dasser hele dagen lang, som lever på os og barnebidrag og fuck knows, og som har masse barnefri. Og det finnes alenemødre som må ta ALL omsorgen for barna alene, må jobbe fullt, og aldri har et sekund fri.

Akkurat som det finnes mødre som lever sammen med barnefar, men som strever ræva av seg for å få hverdagen til å gå rundt (jada, det kan være slitsomt å ha barn selv om man er to!)

Går jo ikke an å si at det ene er sånn og det andre er sånn.

[Anonym bruker]

... du skal nå uansett ha bidrag. Om ikke han betaler, så gjør Nav det også må han betale tilbake til Nav.

[Anonym bruker]

Det er vel så. Men de som har fått barn via Stork-klinikken eller via en natts bekjentskap, har mer vært klar over at de ikke kom til å få barnebidrag.

[Anonym bruker]

Man kan kun motta OS i max 3 år. For å motta OS må man være under utdanning eller være jobbsøkende.

Jeg kjenner ingen alenemødre som går hjemme og dasser dagen lang.

 

Kom ikke å fortell meg at to foreldre har like mye jobb som meg, for det er garantert ikke mulig

 

Jeg synes det er tragisk hvordan enkelte kan forestille seg at alenemødre lever livet sitt. Uten å virkelig kjenne en.

 

HI

[Anonym bruker]

JA! Jeg misunner en alenemor! VIRKELIG!!!

[Anonym bruker]

Jeg er alenemor og går hjemme et par mnd ekstra mens jeg venter på barnehageplass. Har måttet si opp jobben og håper på å komme inn på studiet.

 

Men jeg får OS. Det får du faktisk uten at det stilles krav til jobb eller utdanning. Nok om det....

 

Jeg har det tøft, og det er mange problemstillinger som ikke mødre i par behøver å bekymre seg over: Hvordan forklare barnet at pappa ikke vil se barnet, hvordan blir det for barnet å bare ha en forelder, hvordan kunne treffe en mann uten å innvolvere barn tidlig osv.

 

Samtidig har jeg også venner i forhold, hvor jeg tenker at jeg er glad jeg slipper det de har: diskusjoner, krangling, alltid et styr uansett hva de skal gjøre, være avhengig av hverandre.

 

Likevel, jeg er lykkelig og stolt over mitt barn. Og til en annen kommentar over, det er mange variasjoner av aleneforeldre. Det handler ikke om at en ikke finner den rette.

[Anonym bruker]

Veldig enig med deg 18:25.

 

De aller fleste alenemødre har en barnefar som har unga minst annenhver helg, og da kan de jo gjøre som de vil. Jeg har IKKE fri annenhver helg, for å si det sånn, selv om jeg har samboer:)

[Teline]

Jeg lurer på hvorfor noen misunner aleneforeldre i det hele tatt. Hva er det å misunne?

[Anonym bruker]

Jeg er alenemor Å jeg har det slettes ikke så ille... selvom jeg savner en å dele livets gleder og ugleder med Men barnebidrag får jeg.. dobbel barnetrygd og begge barna mine. Og fri annenhver helg.. Alt i alt, så er jeg en del alene på kveldene... men det er rett ås lett en vanesak... deilig å ligge på sofaen i pysjen når unga er lagt å bare ha meg selv i heeele værden å tenke på

 

Har en eks som kommer innom i ny å ned når barna er borte eller sover... å fyller "mine behov"... så skal ikke klage!

 

Alle avgjørelser ang barna tar jeg selv... rutiner styrer jeg selv... å ja, middag hver dag osv Det er ikke en dans på roser, men det er det ikke å ha en mann i huset heller ;)

 

Så det er fordeler å bakdeler med alt Godt vi ikke alle er like

[:::) Frøken Velferdsrett]

hva er det med denne evige diskusjonen om aleneforeldre kontra gifte/samboere?

 

aleneforeldre er ikke en homogengruppe

gifte og samboere er ikke en homogengruppe.

 

og sette de opp mot hverandre på generelt grunnlag er lite teit som å legge seg ned i snøen og vente på å bli våt

[Anonym bruker]

Jeg misunner de alenemødrene som har annenhver (!) helg HELT fri!!! Gud, så luksus!!!

 

Men det er stort sett det jeg misunner dem for.. De som har det slik altså... Vet det ikke gjelder alle.

 

Men jeg setter også veldig pris på det å dele sorger og gleder med. Det gleder meg at barna har en pappa de kan være sammen med hver dag! Det betyr tross alt mer!

[Anonym bruker]

Enig i at det å sammenligne alendeforeldre kontra par er teit, MEN må si meg enig med det å ha annenhver helg fri. Det må jo være luksus å kunne hente seg inn igjen, og å få sove så lenge en vil. Men de fleste ville vel ikke byttet partilværelsen med aleneforeldretilværelsen uansett...

[Anonym bruker]

Hvor har du det fra at man må være under utdanning eller være jobbsøkende for å få OS?

Man kan max motta OS i tre år ja. Det er to år lenger enn hva en mor som bor sammen med far kan gå hjemme mot betaling fra Nav. Og det er vel i prinsippet ingen som helst grunn til at ikke en alenemor skal kunne jobbe så lenge ungen har barnehageplass, på lik linje som alle andre?

 

Du sier du ikke kjenner noen alenemødre som går hjemme og dasser dagen lang. Vel, jeg kjenner to. Og ettersom din virkelighet ikke er mer virkelig enn min, så kan vi vel da konkludere med at jeg hadde helt rett i poenget mitt: ingen alenemødre er like og har en lik hverdag, akkurat som ingen mødre som er i et forhold er like og har en lik hverdag.

 

Du skriver at det er tragisk hvordan enkelte forestiller seg hvordan alenemødre lever livet sitt uten å kjenne en. Vel, right back at ya; Det virker som om du har veldig klare forestillinger om hvordan mødre som bor sammen med barnefaren har det også.

Jeg har for eksempel en mann som jobber både kvelder og helger. Jeg lever sånn sett som en alenemor, har så godt som aldri barnefri og jeg jobber 100 %. Og jeg har ingen til å avlaste meg annenhver helg og en dag i uka, slik som de fleste alenemødre har. Så jo, jeg vil i aller høyeste grad påstå at jeg har det mer slitsomt enn hva mange alenemødre har. Akkuratt som det er mange alenemødre som har det mer slitsomt enn meg.

[Anonym bruker]

Nei, misunner overhodet ikke alenemødre. Men jeg beundrer dem da... Jeg er utrolig glad for at vi fortsatt holder sammen, og håper det fortsetter sånn.

[Anonym bruker]

Gratulerer Frøken Velferdsrett, med trådens mest fornuftige innlegg.

 

Å tro at alle alenemødre har det sånn og slik, mens alle gifte og samboere har det sånn og slik, vitner jo i beste fall om ekstremt lite livserfaring.