Gå til innhold

Adopsjon mm: Gammelt tema - nytt innlegg


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Først OG sist : HAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHAH

 

Jævla idiot til mann du er, HI. Og dette er ikke sarkastisk eller noe som helst annet enn en omtale av hva du egentlig ER. Tenk over dine verdier, og ditt syn på ditt avkom, dine gener og alt det der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

det spiller egentlig ikke noe rolle om "hva du syns er det beste løsningen", vil ikke barnemoren adoptere bort barnet så er det absolutt ingenting du kan gjøre med det.

 

Jeg kan vedde på at "dama" di kommer til og angre seg og at hun ikke er villig til og gi fra seg barnet etter et langt svangerskap hvor hun har kjendt babyen sparke, hørt hjertelyd osv...Og ennda mindre sjangse etter at hun har født barnet...Dette med adopsjon er jeg redd du bare kan glemme!

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1. Hvordan foregår adopsjonsprosessen?

 

Det har du allerede fått svar på, så jeg lar det ligge.

 

2. Er det nok aktive "søkere" så vi vet at barnet vil bli tatt imot?

 

Mest sannsynlig ja, hvis ikke er fosterhjem alternativet.

 

3. Andre erfaringer/(sakelige) kommentarer?

 

Vet ikke hva du mener med saklig, men jeg var fast bestemt på å adoptere bort ungen min. Var ganske ung, og alene. Synes alt var skummelt og jævlig, men rart med det, når han var ute og jeg fikk se ham ombestemte jeg meg med en gang. Heldigvis :)

 

(4. Dersom DU har gjort det selv: Hvordan har det vært å leve med å vite at du har et barn der ute et sted som du ikke får treffe?)

 

Som sagt, glad jeg ikke gjorde det likevel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sitat:

"Dette er første gangen jeg er inne på et forum for å søke råd, og jeg må innrømme at jeg finner det helt utrolig at folk ikke klarer å legge sine meninger og følelser til side og komme med nøytrale råd.

 

Dere er en slags "virus" som går igjen i stort sett alle forum, debatter og generelle innlegg. Tror dere virkelig at dere oppnår noe med dette annet enn å forsøple og ta livet av tråder som ellers kunne ha vært nyttige for opptil flere?

 

Jeg bryr meg fint lite om at noen har gjort seg opp en formening om at jeg er en drittsekk (og at 20 år gamle jenter er uskyldige og ikke har noe ansvar selv), eller som nå at jeg forsøker å bruke tvang når det heller ikke står nevnt noe sted.

 

Jeg forsøker å være nøytral og ikke synke ned på deres nivå, men å mene at det er riktig at jeg fratas alle rettigheter i en situasjon der man har vært to personer om å skape den er helt bak mål. Hva om det var omvendt - at jeg, som mann, var imot abort og ønsket å beholde barnet, mens hun ville kvitte seg med det? Er det da fortsatt "heldigvis" at jeg ikke har noen rettigheter?" Sitat slutt.

 

 

 

Vi to som svarte deg rett over hvor du svarte dette skrev jo kun fakta. Vi var da så nøytrale som det går ann å bli, vi fortalte deg hva loven sier og hva som er forskjellen på en som går med baby i magen i 9 mnd og en som aldri har kjent noen tilknytning til barnet og har hatt et voksende vesen inni seg. Det er nå slik at naturens gang er at det er damene som føder og det er de som sitter igjen med ansvaret og alt arbeidet hvis ingen andre bryr seg. Det er viktig vi har lovverk for å beskytte valg over egen kropp.

 

Hvis du ville beholdt barnet og hun ville tatt abort så spiller det ingen rolle, det er ikke DU som går med barnet inni deg. Hvis du ville hatt et barn og ikke ville hatt en dame med egne meninger om egen kropp "på kjøpet", så kunne du tatt valget om å bli fosterforelder og hjulpet barn som trenger en voksen. Det er faktisk ikke det som er tema her, du skriver i første innlegg om saken og vi forteller deg hvordan lovverket er. Hvis hun vil adoptere bort barnet kan hun det, men hun har angrerett. I de fleste tilfeller er det fosterfamilier som stiller opp og oppdrar barnet og biologisk mor kan treffe barnet og ev. få en tilbakeføring hvis hun ønsker det. Hvis mor ikke er i stand til å ta vare på barnet vil hun kunne få hjelp og støtte av barnevernet i form av avlastning, veiledning osv.

 

Hilsen fostermor som har tatt imot "uønsket baby" som har blitt tilbakeført biologisk mor med lykkelig slutt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville bare si en ting, jeg tenkte også slik at om jeg ble gravid så kunne jeg ta abort (pga at barn ikke passet akkurat da). Men når jeg først ble gravid så følte det HELT annerledes......jeg viste innerst inne at jeg ville beholde. Selv om det ikke passet og selv om INGENTING lå til rette.

 

Når jeg var på legeskjekk første gang tok jeg ultralyd (innvendig) og jeg var nesten 11uker på vei. Vet du hva, det føltes helt annerledes enn jeg hadde trodd, jeg så den lille som lå der å sprellte med små armer og bein.

 

Så uansett hva du enn mener så kan man ikke forvente at en jente/kvinne skal ta abort selv om hun har lovet det. Det kan man IKKE forvente, så svart og hvitt er det ikke. Så ikke klag og mas på henne fordi hun har brutt sitt løfte, for det løfte er urimelig til å begynne med.

 

Har i dag en nydelig jente på 15mnd, og jeg er sammen med pappaen, som støtter meg fullt ut.

 

Når det gjelder adopsjon så er det en lang prosess, der de fleste forandrer mening når de ser den lille og alle følelsene strømmer på. Så selv om hun LOVER deg at hun skal adoptere bort babyen så er det ingenting du kan FORVENTE....bare slik at du ikke tenker at hun har brutt et løfte igjen, for slike løfter skal man ikke ha. Det er usmakelig, ufølsomt og umodent.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 måned senere...

Annonse

Komplisert problemstilling og sikkert mye mer komplekst og vanskelig enn det som er mulig å få ned på noen korte linjer, selv om vi aner litt av fortvilelsen og smerten. Jeg ønsker dere alt godt med de mange valg og avgjørelser!

 

Jeg har ikke noen gode råd å gi, for jeg har ikke vært i denne situasjonen. Men jeg har lyst til å gi deg honnør for at du tar opp et viktig tema. Slik jeg ser det er det et tankekors at vi i Norge anser det å adoptere bort barn som noe forkastelig. Mor har enorme rettigheter overfor barnet også i de tilfeller hun ikke kan ta vare på det. Da mener vi at en statlig håndtering med barnevern og -hjem er "bra" for barna. På hvilket erfaringsgrunnlag? Se f.eks. følgende lenke: http://nrk.no/helse-forbruk-og-livsstil/1.6861787.

I noen land får foreldre anledning til å velge adoptivforeldre til sine barn, og det å adoptere bort barnet er ansett som "det riktige å gjøre". Hos oss er det helt omvendt. Vi tror på det såkalte "primatet" (mors rett til barnet + ideen at mor (nesten) alltid er best for barnet).

 

Jeg skal ikke dømme, jeg undrer meg mer. Er det slik at våre holdninger dreier seg om å ivareta de voksnes rettigheter og mindre om hva som er det beste for BARNA?

Jeg hører til dem som gjerne hadde tatt vare på barnet ditt, og skulle gjort det med største ansvar og omsorg. Jeg har vært "offentlig godkjent forelder" i en årrekke, uten at det har fått noen konsekvenser for familiesituasjonen da vi står i adopsjonskø så lang at bare Gud vet... Men i Norge er det ingen adgang til kontakt mellom dere (som potensielt ønsker å adoptere bort) og oss (som ønsker å ta vare på deres barn). - Og det er kanskje dumt? I stedet må vi begge overlate vår skjebne til barnevernet som jeg håper og tror vil finne et passende fosterhjem til barnet med tanke på adopsjon.

Til sist: måtte dere finne veien frem og måtte det bli en lykkelig fortsettelse på samlivet dere imellom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal ikke slenge meg på drittslenginga, men denne saken er utrolig stygg.

 

Jeg skal være heeeelt dønn ærlig med deg. Jeg tror du bare må finne deg i at du blir far. Denne jenta unngikk å ta abort av en grunn. Sannsynligvis er adopsjonshistorien en ny måte å kjøpe seg litt tid. Hun kommer til å bære frem barnet, føde barnet og beholde det. Jeg har aldri vært så sikker på noe i mitt liv. Sorry mac, du skal bli pappa. Og det vil jeg forsiktig antyde at du har fortjent. Om barnet har det er jeg mer usikker på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forstår ikke helt hvorfor denne saken er så "utrolig stygg" som du beskriver, er nok ikke første og siste gang at et par som blir uplanlagt gravide er uenige om hva de skal gjøre. Det trådstarter faktisk spør om er hvordan ordningen med innenlands adopsjon er i Norge og om det er noen som har erfaring med dette selv, ved at de har adoptert bort barnet sitt. Dette lurer hav på fordi jenta som er gravid har nevnt adopsjon som en mulighet. Og det er da dette vi må svare på, ikke komme med all mulig personlig antipati mot denne mannen. Ellers er det interessant å se at de 2 som faktisk har svart "ordentlig" er 2 som selv skal adoptere, som vet hva dette vil innebære. Jeg finner det også rart at det er så mye sosialt stigma rundt dette å adoptere bort barnet sitt i Norge. Det er helt akseptert for ei ungjente å ta abort "hvis det ikke passer", men å gi fra seg barnet sitt? nei vet du hva.... det går liksom ikke an det. Ta f.eks. USA der er det ikke så akseptert å ta abort, derimot er det vanligere med både åpne (der man selv velger adoptivforeldre) og lukkede innenlandsadopsjoner. Jeg tror nok også at det ender med at jenta beholder barnet selv, men det går an å svare på et spørsmål allikevel....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...