Gå til innhold

Adopsjon mm: Gammelt tema - nytt innlegg


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Før jeg begynner, så søker jeg hjelp/råd her, og ikke sarkasme, spydigheter og å bli dømt på noen som helst måte. Feilene som er gjort er jeg smertelig klar over og har klart å finne nok useriøse svar på slike tema i andre forum.

 

Så var det saken. Jeg er en mann som gjennomgår for tiden en meget tøff skilsmisse. Jeg har et barn i skolealder som jeg deler 50/50 med barnemoren. Jeg har truffet en jente på 20 år som jeg har hatt god kjemi med, og vi definerer oss mer eller mindre som kjærester. Mye av limet i forholdet har vært sex, det skal jeg ikke legge skjul på. Hun går på P-piller, og helt fra begynnelsen har vi vært enige om at dersom vi skulle være så uheldige å bli gravide, så lovte hun at hun skulle ta abort.

 

Lukter vel lunta nå, vel...?

 

Så har det skjedd, og hun har den siste uka lovt at hun "snart" skulle teste seg (selv om vi begge ikke er i tvil om graviditeten), og så skulle hun ta abort dersom hun var gravid. Så for kort tid siden slapp hun bomben: Hun nekter å ta abort, til tross for alle løftene.

 

Planen hennes er å føre frem barnet og så legge det ut for adopsjon. Men så er dette ei jente som endrer mening opptil flere ganger pr dag.

 

Det jeg lurer på er det juridiske her. Når kan vi "dokumentere" en evt fremtidig adopsjon? Jeg synes at dersom hun ikke tar abort, så er det den beste løsningen fordi desverre, så har denne jenta nok med å ta vare på seg selv.

 

1. Hvordan foregår adopsjonsprosessen?

2. Er det nok aktive "søkere" så vi vet at barnet vil bli tatt imot?

3. Andre erfaringer/(sakelige) kommentarer?

(4. Dersom DU har gjort det selv: Hvordan har det vært å leve med å vite at du har et barn der ute et sted som du ikke får treffe?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg undrer meg virkelig over hvordan du kan kreve av en tyveåring at hun skal ta abort om hun blir gravid? At hun føler seg presset til å love det fra en fyr som antagelig er eldre enn henne, og som hun er glad i, er kanskje ikke så rart? Spesielt når du sier at hun har mer enn nok med seg selv.

Og siden du kanskje er en voksen og mer eller mindre fornuftig fyr, så ser du kanskje at det er din plikt å ta seg av barnet som kommer. Om mor kan eller ikke kan?? Eller skjønte du ikke at å rulle den ut kan få konsekvenser??

 

beklager at dette ikke ble det saklige innlegget som du kanskje ønsket deg, men jeg gremmes over sånne som deg.

 

Forøvrig burde da en forstandig fyr (?) som deg greie å finne ut av innenlandsadopsjon på egen hånd. Her kan du lese mer:

http://www.bufetat.no/adopsjon/innenlands/samtykke/

 

Så kan du spørre deg selv: Hvordan kan DU leve med å ha gitt bort ditt biologiske barn siden du egentlig bare ville ha deg med en ungjente?

 

Beklager igjen at jeg ikke svarer deg som du kanskje helst hadde villet, men det er uansett en belastning for enhver kvinne å ta abort, samt å adoptere bort barnet. Og du må ikke presse henne til noen av delene!!!

Mannfolk!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er alltid like interessant hvordan "sånne som deg" ikke klarer å la være å dømme "sånne som meg". Du baserer dine kvasse uttallelser på noen få linjer med tekst som du er overbevist om er nok til å gi deg et grunnlag for å kunne dømme et annet menneske.

 

"Sånne som deg" har jeg alltid vært bekymret for på forum som er overalt med deres "råd".

 

Generelt bør du tenke på at også DU har et ansvar når du ikke vet hva slags mental tilstand de som leser dine "råd" er i. I mange situasjoner når noen har valgt å søke råd i det offentlige rom blandt fremmede mennesker om noen av livets vanskeligste problemer, så kan man ofte regne med at den personen er langt nede fra før. Er du riktig uheldig, så kan DU være den som kan få begeret til å renne over eller få noen til å ta avgjørelser på bakgrunn av dine "råd" som de absolutt ikke burde. Fordi "sånne som deg" har en evne til å tråkke på folk som ligger nede og forsøke å spille på folks samvittighet, så vil du fra tid til annen oppnå å få viljen din, dvs at noen faktisk gidder å følge dine "råd" - med katastrofale konsekvenser.

 

Jeg så du hadde lagt ved en kobling, og tenkte at til tross for ditt usakelige utbrudd, at jeg fikk noe fornuftig ut av ditt innlegg. Hadde ikke du vært så opptatt av å dømme, så hadde du kanskje fått med deg at det ikke er det jeg spurte om. Linken du sendte er prosessen for de som skal søke adopsjon i norge. Det viser igjen hvor lite "sånne som deg" setter seg inn i hva de egentlig svarer på.

 

Basert på hva du skriver, så er det tydelig at du har hatt dine problemer i livet. Kanskje du har vært i samme situasjon selv, og nå skal du la ditt sinne gå utover andre i det håpet om at det får deg til å føle deg bedre med selv? Det har seg nemlig slik at ingen som ikke har opplevd det jeg skriver om, eller kjenner noen som har gjort det (der de ser på mannen som syndebukken), ville giddet å kommentere et innlegg som mitt. Kanskje du burde kanskje vurdere å oppsøke professjonell hjelp?

 

Eller....var jeg for raskt ute etter å dømme deg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg beklager virkelig at jeg tråkket deg på tærne, men jeg sitter og får disse gråtende jentene som elsker sine menn inn på mitt kontor. De aner ikke hva de skal gjøre med en kjæreste som ikke vil ha barnet, som truer dem til abort - eller som her, (kanskje) finner en "nødløgn" om adopsjon for å berge barnet de bærer på eller utsette problemet.

 

Jeg er fullt klar over at noen jenter blir gravide med vilje, men det er jo ganske naivt av en voksen mann å ikke ha et sikkerhetsnett om ikke annet. Kondom for eksempel!

 

Jeg fant så mange ting i ditt innlegg som sammenfaller med mange av disse gutter og menn som jeg møter i jobben min.

Jeg skjønner at du kanskje innser at du har gjort dine feil, men det ser fortsatt ikke ut til at du er rede for å ta konsekvensene dessverre.

 

Bare husk at dersom du tvinger gjennom adopsjon eller abort, så kan det hende du ødelegger en ung kvinne, og det var neppe meningen.

 

Det er mye ansvar man bærer på i en sånn situasjon, og det er viktig at du trår rett!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En person i din stilling med så mange fordommer burde ikke inneha slik jobb. To ganger har jeg bedt om råd, og to ganger har du oversett det, og valgt å være dømmende istedenfor. To innlegg som overhodet ikke tjener noe annet formål enn at du kan dele dine synspunkter for verdenen om andres personlige situasjon. Du er den nysgjerrige naboen som tror du vet alt som foregår i nabohuset fordi du ser hvem som går inn og ut derfra, og sprer rykter innpakket i løgn blandt i nabolagets befolkning.

 

At en så sneversynt person som deg selv skal kunne jobbe med og veilede mennesker i slike situasjonen er jeg ekstremt kritisk til.

 

Selv synes jeg at situasjonen vi har havnet i er svært tung og deprimerende, og derfor søkte jeg råd gjerne basert på andres erfaringer. Dersom du ikke har noe kontruktivt å komme med, så kan du plage andre med dine synspunkter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei. Det er ikke tvil om at du her har rota det skikkelig til for deg selv, ikke minst denne 20 åringen.....Tydeligvis har hun ikke tatt p-pillen når hun skulle, for ellers hadde ikke dette skjedd. Jeg har en kamerat som i 20 årene ble pappa nettopp på samme vis, kjæresten sa hun tok pillen men ble gravid. Desverre er ikke alle jenter til å stole på heller, noe du nå smertelig har fått erfare. Uansett: graviditeten er et faktum, og du kan hverken tvinge jenta til abort eller adopsjon. Lett å være etterpåklok, og du er sikkert bitter, kanskje med god grunn, men du burde brukt kondom....Jeg vet en del om adopsjon, fordi vi er akkurat blitt godkjent av bufetat som adoptivforeldre etter 1 års lang utredning. Dere kan i alle fall være sikre på at godkjente adoptivforeldre i Norge er godt skikket, fordi dette er litt av et nåløye å komme igjennom. Jeg synes jo at å bære fram barnet for adopsjon er en mye bedre løsning og noe det står respekt av i forhold til bare å "kvitte seg med problemet" gjennom abort. Dere er tross alt voksne mennesker som må stå for egne handlinger. Måten å adoptere bort barnet på for dere er å ta kontakt med barnevernet. Barnet blir som regel plassert i fosterfamilie rett etter fødselen inntil så og så gammelt fordi biologisk mor har en "angrerett" i en viss periode. Etter dette kan fosterforeldrene adoptere barnet. Dere har ingen anledning til å hverken treffe fosterforeldre eller adptivforeldre, så dere kan ikke velge disse selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

TENK før du dypper pikken!! Uansvarlige mannfolkkrek som bare er ute etter ei deilig ung jente å ha seg med!

 

Har du i det hele tatt hørt om kondom???

 

By the way, du gjør meg kvalm..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det jo ingen prevansjon som er 100% sikker heller, så for all del kan jo denne jenta ha vært til å stole på.. Hvis det er så utrolig viktig for mannen at det ikke blir noe barn ville jeg faktisk vurdert sterilisering av mannen.. Da er det ikke jenta som "får skylda" med en gang noe går galt, og han tar over ansvaret for prevansjonen.. Det virker jo som om det i dette tilfelle var viktigst for mannen at jenta ikke blir gravid, og siden man aldri kan være helt sikker med de prevansjonsmidler på markedet i dag burde vel det nesten være den beste løsningen? Det er jo tilogmed reversibelt..!

Må si at jeg synes heller ikke noe om å "tvinge" en 20 år gammel jente til abort eller bortadopsjon etter fødsel.. Det er så mange jenter som gjør dette fordi andre mener at det er eneste løsning, og det kan ødelegge mer enn bare ett liv for å si det sånn.. Det er et vel ikke værdt?

Du kan jo ta kontakt med amathea og barneværnet og forhøre deg litt anonymt med de som jobber med dette til daglig og høre hva de mener er det beste i denne situasjonen.

Skjønner at det ikke er lett med en ny baby midt i en skilsmisse og sansynligvis enda en delt samværsordning med enda et barn og enda en mor og forholde seg til, men nå er det en gang sånn at når man velger å ha samleie kan det fort ha konsekvenser..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Innenlandsadopsjon i Norge er sjelden, og som oftest er det snakk om stebarnsadopsjon eller at fosterbarnsadopsjon. Adopssjonssøkere blir nøye vurdert av barnevernet før de blir godkjent. Dette har å gjøre med at det er relativt enkelt å leve som alenemor i Norge. Alenemødre får støtte, de kan forsørge seg og barnet, og det innebærer ikke noe sosialt stigma.

 

Det er mange flere søkere enn det er barn til adopsjon. Det kan likevel hende at det vil ta tid. Et viktig hensyn her er nettopp barnets beste, og det å finne foreldre som passer til barnet.

 

Du har ingen juridiske rettigheter ifht å kreve abort, eller adopsjon, for den del, om hun skulle ombestemme seg. Om du tvinger henne til å skrive under på at hun vil adoptere bort barnet kan hun hevde at du tvang henne og at underskriften derfor ikke er gyldig. Dette er hennes avgjørelse.

 

Et svangerskap er helt annerledes for en kvinne enn en mann. Hun kjenner barnet inni seg, kjenner det sparke og blir kjent med det lenge før fødselen. Hun knytter seg til det følelsesmessig før det blir født. Hun blir også full av hormoner som skal fremme en slik tilknytning. Det bør derfor ikke komme som noe sjokk på deg om hun ikke vil ta abort eller nekter å adoptere bort barnet. Jeg kjenner henne ikke, så jeg vet jo ikke, men det kan du nok like godt innstille deg på.

 

Hvis de er overbevist om at du ikke vil ha flere barn noensinne bør du vurdere sterilisering. Hvis du kanskje kan tenke deg flere barn senere en gang, bør du for fremtiden bruke kondom uansett om jenta tar pillen. Ingen prevensjon er 100 % sikker, og graviditet er en ikke uvanlig bivirkning av seksuell aktivitet. Ja, selv avholdenhet som prevensjon har visst sviktet en gang for omtrent 2000 år siden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje du er ei "deilig ung jente" som har blitt utnyttet på en slik måte at du sliter med det selv enda og du forsøker å antyde at vår situasjon er den samme som du har måttet gå igjennom? Dermed føler du at du kan forsvare å angripe enhver mann i et forsøk på å føle deg bedre med deg selv. Dersom dette er tilfelle, så er det veldig trist og jeg føler med deg. Ingen fortjener slikt og jeg håper du har styrken som trengs for å oppsøke hjelp.

 

Er det derimot ikke tilfellet, så må jeg må jeg si at jeg ikke føler noe behov for å forsvare mine handlinger overfor trangsynte mennesker som deg selv og jeg synes det er leit at du ikke har bedre ting å gjøre enn å bruke tiden din på å rakke ned på andre mennesker, helt uvitende om hva som ligger til grunn eller omstendighetene rundt.

 

Måten du ordlegger deg på minner om enten en veldig ung, sint person eller noen med noe lavere IQ. I begge tilfeller vil det dermed være uforsvarlig av meg å ta ditt innlegg seriøst eller forsøke å kommentere enkeltpunktene i det hele tatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det personen over her skriver er meget riktig og jeg er helt enig. Vil bare legge til at ved adopsjon i Norge har biologiske foreldre angrerett i 2 måneder så man kan forandre mening. Barnet er under denne tiden i beredskapshjem.

 

I slike tilfeller som dette hvor du "vil tvinge" henne til abort eller adopsjon og vil ha en sikkerhet og rettighet på din side vil nok barnevernet eller bufetat (som er de som kjører sak om adopsjon eller fosterhjem) velge å plassere barnet i fosterhjem slik at mor kan besøke barnet og barnet kan tilbakeføres mor når hun er i stand til å ta vare på barnet.

 

Du har (heldigvis) ingen rettigheter på å bestemme hva som skal skje med dette barnet.

 

Hilsen fostermor som har tatt imot "uønsket baby" som har blitt tilbakeført biologisk mor med lykkelig slutt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er første gangen jeg er inne på et forum for å søke råd, og jeg må innrømme at jeg finner det helt utrolig at folk ikke klarer å legge sine meninger og følelser til side og komme med nøytrale råd.

 

Dere er en slags "virus" som går igjen i stort sett alle forum, debatter og generelle innlegg. Tror dere virkelig at dere oppnår noe med dette annet enn å forsøple og ta livet av tråder som ellers kunne ha vært nyttige for opptil flere?

 

Jeg bryr meg fint lite om at noen har gjort seg opp en formening om at jeg er en drittsekk (og at 20 år gamle jenter er uskyldige og ikke har noe ansvar selv), eller som nå at jeg forsøker å bruke tvang når det heller ikke står nevnt noe sted.

 

Jeg forsøker å være nøytral og ikke synke ned på deres nivå, men å mene at det er riktig at jeg fratas alle rettigheter i en situasjon der man har vært to personer om å skape den er helt bak mål. Hva om det var omvendt - at jeg, som mann, var imot abort og ønsket å beholde barnet, mens hun ville kvitte seg med det? Er det da fortsatt "heldigvis" at jeg ikke har noen rettigheter?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har absolutt et poeng der. Det er kun et fåtall som har svart deg på det du spør om, jeg synes flesteparten av disse svarene du har fått er lite konstruktive for å si det sånn og går rett i angrep. Vi aner ingen ting om hverken deg eller jenta som er gravid, og "it takes two to tango" som det heter på engelsk så dere er like mye skyldige/uskyldige i dette begge to. Som du ser av mitt innlegg så dytter i alle fall ikke jeg alt ansvaret over på deg alene for denne situasjonen. Fokuset nå er på hvordan dette skal løses framover til beste for barnet, som dere tross alt har laget.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Takk "Søskenhåp for Edvart".

 

Jeg har så vidt innledet med at jeg innrømmer at jeg helt klart kunne gjort ting selv for å forhindre at VI havnet i denne situasjonen, og på ingen måte legger skylda på henne. Og uansett om jeg skulle vært så dum at jeg gjorde det, så er det det faktumet at vi nå begge har havnet i denne situasjonen, og det er denne jeg prøver å få råd og søke erfaringer hos andre som har vært i lignende situasjoner om hvordan vi alle skal komme oss best "ut" av. Det er i den sammenhengen jeg ikke kan forstå hva folk som bruker mesteparten av sin energi på å kritisere og fortelle nå som det har skjedd hvordan vi kune unngått å havne i situasjonen. Det blir rett og slett for dumt. De bekrfter at de egentlig ikke bryr seg så mye om hverken situasjonen eller det livet i magen vi snakker om, men heller trenger et sted der de kan bli hørt om sine synspunkter - noe som kun tjener dem selv og ingen andre.

 

Når det er sagt, så er jeg takknemlig for dine tilbakemeldinger. Det har gitt oss et grunnlag for diskusjon og et utgangspunkt for å søke oss videre i den informasjonen som er tilgjengelig på nett.

 

Takk til deg/dere!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Håper dere faller ned på en løsning til beste for dere og barnet som jo er den uskyldige part. Ikke vær redde for å snakke med barnevernet, de dømmer ikke og har som jobb å finne løsninger, ikke fordele skyld. Vi har et meget positivt inntrykk av bv etter de samtalene vi har hatt med dem ang. vår adopsjonsgodkjenning (vi er da godkjent for utlandet). Det er og en løsning med delvis besøkshjem hvis jenta/du ikke greier hele omsorgen alene for barnet, eller fosterhjem en periode. Dette kan dere snakke med bv om. Om dere velger adopsjon så vit da i alle fall: da gir dere noen som høyst sannsynlig er ufrivillig barnløse den største gaven dere kan gi!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, du har heldigvis ingen rettigheter.. Også om du vil beholde og mor vil ta abort.. Sånn er lovordningen i Norge enten du liker det eller ei. Kvinnens kropp, kvinnens avgjørelse.. Punktum finale..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ganske naturlig at jeg av hensyn til både meg selv og min partner ønsker å være anonym denne situasjonen, og hadde du kunne stått inne for dine uttalelser, så hadde du ikke gjort det anonymt. Å føle at du er nødt til å skjule din identitet beviser bare at du innerst inne vet at dine uttallelser er usakelige og lite gjennomtenkte.

 

Dersom jeg skal ta det du skriver seriøst, så burde jeg også kunne fraskrive meg ethvert ansvar og hverken måtte tenke på om ei jente får kjønnssykdommer, blir gravid eller hva som skjer etterpå. Det er tross alt hennes kropp og dermed hennes ansvar, ikke sant?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sitat fra innlegget jeg svarer på:

 

"Jeg forsøker å være nøytral og ikke synke ned på deres nivå, men å mene at det er riktig at jeg fratas alle rettigheter i en situasjon der man har vært to personer om å skape den er helt bak mål. Hva om det var omvendt - at jeg, som mann, var imot abort og ønsket å beholde barnet, mens hun ville kvitte seg med det? Er det da fortsatt "heldigvis" at jeg ikke har noen rettigheter?"

 

Uansett hvor ille du syns du er, og uansett hva man kan mene om moralen i dette, du som mann har ingen rettigheter ifht å bestemme over abort/ikke abort, adopsjon/ikke adopsjon. Det er kvinnen og hun alene som avgjør.

 

Du spurte hvilke muligheter og rettigheter du har, og svaret er ingen. Det er opp til henne. Og det er ikke engang slik at det er vi her inne som avgjør dette, det får ikke vi gjort noe med uansett hva vi mener.

 

Jeg regner med at den om tvang var til meg? Jeg er anonym 20.07. Jeg har ikke sagt at du forsøker å bruke tvang, jeg prøvde å fortelle deg at hun kan hevde at du har gjort det. Så selv om du får henne til å skrive under på at hun skal adoptere bort barnet så kan hun få avtalen kjent ugyldig. Juridisk er du uten rettigheter. Og nei da, jeg har slett ikke tenkt å påstå at du tenker å tvinge henne eller har prøvd. Jeg prøver etter beste evne å fortelle deg at her har du ingenting du skulle ha sagt. Det er opp til henne.

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"anonym 20.07"

 

Poenget mitt er at jeg har ikke bedt om dine meninger, synspunkter eller "juridiske råd" i dette forumet. Jeg har startet en tråd med ønske om sakelige, spesifikke tilbakemeldinger om et tema basert på noen konkrete spørsmål.

 

Det jeg vil frem til er at sånne som deg som er mer opptatt av å komme med personlige synspunkter om temaet fremfor konstruktive tilbakemeldinger er at du forsøpler tråden med informasjon som ingen andre enn deg selv er interessert i å vite noe om. Dersom du har behov for å få utløp for dine synspunkter, så foreslår jeg at du starter en egen tråd under temaet: "Vi som skal blande oss bort i andres problemer uten å forholde oss til trådstarters ønsker om tilbakemeldinger og uten å ha noe sakelig å si". Det eneste du oppnår nå er å ta livet av en tråd slik at når noen som går inn på tråden ser hvor mye annet tull du har skrevet, så gidder de ikke å lese videre og bidra med noe som kunne ha vært til hjelp.

 

Kort sagt er du ganske respektløs med dine "bidrag", særlig når jeg opptil flere ganger og helt fra starten vil ha meg frabedt "sånne som deg"...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du verden... Har du et problem med aggresjon eller leser du bare innlegg som en viss mann leser Bibelen? Du virker fullt og fast bestemt på å ta alt vi sier ille opp, uansett.

 

Jeg mener at jeg ga deg helt greie svar ifht adopsjonsprosessen i mitt første innlegg. At du ikke syns det er relevant hva jussen sier, får nå så være. Jeg står fortsatt på at det er relevant og saklig, spesielt siden du spesifikt etterspør andre innspill.

 

Jeg skjønner jo nå at du er ute etter folk som snakker deg etter munnen, og lykke til med å finne dem. Når du legger inn såpass detaljrike innlegg på et forum som dette, da hender det at du får svar du ikke vil ha skjønner du.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes noen sakelige innlegg her, men det er snart umulig å finne dem blandt alle dine uønskede innlegg.

 

Jeg vil bare frem til at dersom du genuint hadde noe interesse av å bidra med noe konstruktivt i denne saken, så hadde du holdt deg for god til å bruke plass på å legge ut om dine personlige meninger og synspunkter, da disse er helt irrellevante og unyttige. At du feks er tydeligvis veldig opptatt av og synes at det er bra at mannen ikke har noen rettigheter har ingenting her å gjøre, da det ikke bidrar med noe kontruktivt. Så bra for DEG at du SYNES det, og alle som har lest ditt innlegg vet nå at du synes det. Men nytteverdien er lik null for meg som trådstarter.

 

Den aller første setningene jeg skrev var for å holde tråden fri for din type innlegg. Jeg skrev 4 konkrete punkter. Ingen av dine innlegg har noe sammenheng med noen av de punktene. Dermed er det gitt at jeg som trådstarter har satt krav til hvordan innholdet i tråden skal være. Dersom du ikke klarer å holde deg innfor temaet MITT, så har ikke dine innlegg noe her å gjøre. Jeg har dessuten flere ganger sagt at dine innlegg er uønsket av meg her, men heller ikke det klarer du å respektere. Jeg har vanskelig for å forstå hvorfor du hverken respekterer det og ikke holder deg til det jeg spør om eller at jeg flere ganger har sagt til deg at dine innlegg er uønsket.

 

Du har rett i at jeg ba om innspill og har klart et ønske om positive innspill (ref: "du er ute etter folk som snakker deg etter munnen"), da jeg kan ikke forstå hvilken nytte negative SYNSPUNKTER som dine skal kunne bidra med for oss og den situasjonen vi befant oss i.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du verden.. Og du er 50 år gammel?? Rart du ikke har blitt voksen da?? Du har fått svar på det du spurte om og svaret er: (enten du liker det eller ei) du har NULL rettigheter juridisk. Om hun ønsker å beholde barnet har du ingenting du skulle sagt,og uansett hvilken avtale dere skriver (med eller uten hennes samtykke) vil bli dømt ugyldig i en Norsk rett pga den er ikke i tråd med loven... Slik loven ser på det er det KVINNEN som har det avgjørende ord når det gjelder graviditet og abort/adopsjon.. At det ikke er det svaret du ønsker får du bare leve med for dette er fakta.. Ta kontakt med en advokat du så tenker jeg du får akkurat samme svar....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må signere siste anonyme her.. I lov om svangerskapsavbrudd er ikke mannen nevnt med et eneste ord, det er KVINNEN som må fremsette ønske om svangerskapsavbrudd... Mannen har ingen rettigheter knyttet til dette, det er kvinnen som avgjør abort/ikke abort, og slik vil jeg i aller høyeste grad tenke det gjelder ved adopsjon også... Du HI må nesten bare forberede deg på å bli far nå som skaden er skjedd for du har juridisk sett ingenting du skulle sagt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nok en gang bruker du krefter på sarkasme og usaskelige innlegg. Å flytte fokuset over på alderen min eller om jeg er voksen eller ikke har overhodet ingenting med temaet her å gjøre.

 

Det er dessuten fjerde eller femte gangen du svarer akkurat det samme, så nå er jeg ikke i tvil om at jeg er i tvil om hva dine hensikter er. Det er ille nok at du fortsatt ikke holder deg til saken eller respekterer mitt ønske om at jeg ikke ønsker flere av dine synspunkter.

 

Jeg melder meg dermed ut av denne tråden da jeg ikke får svar på det jeg spør om og overlater den til dere som liker å "høre dere selv snakke". Dere ser ut til å være selvgående alikevel. Kan bare håpe at dere fortsetter å forsøple denne tråden og at det holder dere aktive nok her med hverandre slik at andre tråder slipper dere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enten så er du den samme personen som skriver et støtteinnlegg til deg selv, ellers så har heller ikke du lest innlegget mitt du heller. Jeg har ikke spurt om noe juridisk ifbm mine (manglende) rettigheter vedrørende abort, selv om "anonym 20.07" har prøvd å gjøre et poeng ut av det i hvert eneste innlegg som hun har skrevet.

 

Siden du/dere ikke klarer å holde deg/dere til hva jeg spurte om og ønsker tydeligvis å snakke om helt andre ting enn det, hvorfor ikke heller snakke om VM i Oslo eller noe annet? Det hører like bra hjemme her som deres "bidrag" i hvertfall. :/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...