Dere som syns "kvinnelønnen" er for lav

[Anonym bruker]

Siden du har svaret på alt vil jeg at du skal forklare meg hvordan man kan jobbe turnus når man er 100% alene om omsorgen.

[Anonym bruker]

Det var en kommentar til alle som hyler om at man for all del ikke må fjerne OS'n.

 

Det er tydelig at man må skrive nøyaktig akkurat det man tenker her, for ikke å bli misforstått. Dersom man er alene med et barn, hvor man har en far som stiller opp, så har man muligheten til å benytte den tiden på å jobbe, dersom man gidder!

Skal man studere mens man har rett på å motta OS, så har man også mulighet til å ta opp studielån.

 

Hva problemer i livet angår, så har jeg tatt vare på meg selv OG broren min fra jeg var omtrent 12 år gammel. Blitt seksuellt misbrukt av han jeg trodde var en omsorgsperson. Blitt utsatt for omsorgssvikt av de jeg trodde skulle ta vare på meg, opplevd å miste den jeg hadde aller nærmest, opplevd å ta valg jeg definerer som umenneskelige, sett ting jeg ikke håper min verste fiende må se, blitt banket opp av en ubrukelig mann foran øynene på barnet mitt, blitt kastet ut av en bil (av samme mann) på en traffikert vei, blitt dratt etter håret langs kanten på veien, blitt slått og sparket til jeg spyttet blod.....og listen fortsetter! Men nei, jeg har ikke møtt så alt for store problemer her i livet.

 

Det blir hva man gjør det til, så lenge man har muligheten til å velge det som er "litt vanskeligere" enn å sitte hjemme hele dagen

[Anonym bruker]

Nei, ikke alle har rett til studielån.

 

De færreste som mottar OS sitter hjemme hele dagen. Den store majoriteten jobber og de aller fleste som mottar full OS studerer.

[Anonym bruker]

Jeg mener jo selvsagt i de tilfeller hvor man har en FAR som gidder å engasjere seg. Trodde virkelig det kom tydelig nok frem når jeg poengterte at man OFTE har mye tid for seg selv, når barnet er hos far.

 

Selvsagt kan man ikke jobbe turnus når man er 100% alene om omsorgen, og ikke har noen som kan hjelpe til med barnepass, heller.

[Anonym bruker]

11:15, det har gått meg hus forbi at studielån er noe som er bare for noen, så da beklager jeg det

[Anonym bruker]

1055:

 

Løsningen din forutsetter at aleneforsørgeren har et nettverk som avlaster.

Du bruker moren din som eksempel. Du må være klar over at mulighetene til å få jobb for ufaglærte var en god del bedre for 20 år siden. Det kan ikke sammenlignes med dagens arbeidsmarked.

 

Jeg vet det. For jeg var i den situasjonen selv for 3 år siden. De eneste jobbene som var ledige var på ettermiddagstid og helger.og ringevikar i barnehager. Var man heldig så fikk man et korttidsvikariat, men vi var mange om beinet.

Poenget er at man ikke fikk nok arbeid innefor den tiden barnhagen holder åpent. Noe som gjør en til gjenganger på sosialkontoret.

 

Å påstå at det handler om å gidde er bare tåpelig!

Jeg ringte rundt og oppsøkte hver eneste arbeidsplass som kunne tenkes å ansette en ufaglært noen timer. Stå-på vilje har jeg aldri manglet og jeg fikk også gode attester. Men har de ikke behov for flere ansatte, så har de ikke.

 

 

[Anonym bruker]

Jeg vokste opp i et hjem med mye alkohol, ble missbrukt av min far i alle år og har nå flyttet på andre siden av landet. Barnefar har stukket for lenge siden, og jeg kommer aldri til å reise tilbake pga. av redsel for at barnet mitt skal bli utsatt for noe. Jeg står alene. Så hvordan skal jeg kunne jobbe noe mere enn den tiden jeg har barnet mitt i barnehagen?

 

Det som slår meg med deg at du har liten innsikt at ting kan være fryktlig vansklig, selv om du burde hatt mere forståelse etter alt du har vært igjennom.

Det er greit å være sterk, men ikke bli så sterk at du mister mennsklig empati for andre. Ikke alle er like sterke som deg, derfor vil jeg fortsatt påstå at Os er en investering for mor og barn. Det sikrer en mulighet for å klare seg, selv om livet ellers ikke alltid går som planlagt.

[Anonym bruker]

11:22:

 

Ja, men da har du jo prøvd da! Du har gjort en innsats! Mer enn det får du jo ikke gjort. Men jeg kjenner til og vet om såå mange som bare sitter på ræva og får penger trøkt nedover seg!

 

 

Jeg påstår at det handler om å gidde, for det gjør det. Du gadd! Det var ikke jobber, men du prøvde jo!

[Anonym bruker]

jeg synes bhg er for billig. Og ville selv heller betalt mer for å sikret kvaliteten mer. Da vi begynte m bhg for ca9 år siden betalte vi nesten 4000,- i mnd, og lønna var mye dårligere. Så det kunne kostet mer!

 

Ellers synes jeg at barnetrygden kunne blitt utbetalt til de som faktisk trenger det, slik som all annen trygd. DET kunne staten spart myyyye på!

[Anonym bruker]

Hallis.. Er du tett?

 

 

[Anonym bruker]

Farene ved å behovsprøve barnetrygden er at "taket" for å få barnetrygd blir for høyt.Da vil dette ramme mange "middelklassefamilier".

Man ser store konsekvenser på andre behovsprøvde ordninger hvor det er mange som faller imellom to stoler. For rike til å være fattige,men for fattige til å ha en god levestandar.

 

Ang barnehagepriser så er det satt en makspris for at flere barn skal kunne benytte dette tilbudet.Dette er en løsning på mange problemer.

Flere kan jobbe fremfor å gå hjemme uten inntekt,barna får bedre muligheter videre i livet osv.

 

HI

[Anonym bruker]

Tenkte jeg skulle svare på det faktisk etterspørres i hovedinnlegget her jeg...

 

Jeg tenker at det bl.a. kan løses ved at de allerede overbetalte legene får litt mindre lønnstillegg et par år, slik at feks. helsesekretærer kan få en noenlunde anstendig lønn de også.

[Anonym bruker]

Uenig. Bør være lønn i forhold til utdannelse. Det skal lønne seg å utdanne seg.

En helsesekretær og andre "vgs-yrker" har for mye lønn.

[Anonym bruker]

Men en lege på sykehuset har faktisk bare en grunnlønn på rundt 500 000 kr. (Jeg jobber på lønningskontoret for sykehus). Hvor mye bør da en helsesekretær tjene?

Jeg på lønningskontoret har selv 350 000.

Jeg mener at det er helt på sin plass at legen har 150 000 mer enn meg med tanke på ansvaret han har kontra mitt.

[Anonym bruker]

For mye lønn? Vet du egentlig hva en helsesekretær tjener i det hele tatt?? Og har du noen som helst anelse om hva feks en psykiater tjener i det offentlige??

 

Jeg er helt enig at lønn skal stå i forhold til bl.a. utdannelse, men slik det er nå er det helt latterlig. Jeg kjenner en del som jobber som helsesekretærer, og noen av dem har ikke fått lønnsforhøyelse de siste 4 årene som de eneste på sin arbeidsplass... DET er ikke rettferdig.

[Anonym bruker]

Hmmm... Det er mulig, men det er altså INGEN leger jeg kjenner som tjener så lite, og alle de jeg kjenner jobber på sykehus for å si det sånn.

[Anonym bruker]

Jeg er også enig i at lønn bør stå i forhold til utdannelse, MEN det er ikke det eneste som skal telle. Folk skal få lønn etter innsats synes jeg. Det er alt for mye generelle tillegg i det offentlige, og alt for lite individuell lønning. Man bør få belønning for å gjøre eksepsjonelt god jobb også i det offentlige.

[Anonym bruker]

De som klager og mener at de skal ha et lønnsløft bør heller holde kjeft og finne seg en annen jobb.

Det er latterlig at lærere, sykepleiere, barnehageansatte +++ klager på dårlig lønn. De vet jo veldig godt hva de går til, og det ekstra arbeidet (retting av prøver, ansvar for syke og barn osv) er jo noe som en hver oppegående person med LITTEGRANN evne til å tenke er klar over FØR de tar slike utdanninger.

De har valgt det selv så da får de finne et alternativ for å øke inntekten selv istedet for å syte.

[Anonym bruker]

Det er grunnlønnen. De får jo selvfølgelig UB tillegg osv de og.

De kommer ut på rundt 1 mill totalt i snitt.

 

12:42 (tror jeg)

[Anonym bruker]

12.31: Helt enig med deg!

Min søster UTEN utdannelse tjener en del mer enn meg (omsorgsyrket) som har 3 års høyskole utdannelse.!!!

Det er til å spy av!

[Anonym bruker]

Jeg jobber som helsesekretær, og fikk ikke gå opp i lønn i fjor fordi de stakkars legene tjente for dårlig.

 

Lege 1 har 800 000 i året bare for pasientene som står på lista, og 1.2 i årslønn.

Lege 2 har litt over 1 mill i året for lista si, og 1.6 i årslønn.

 

Legene hadde ikke klart seg uten oss, men så klarer de aldri å vise det heller, hverken i form av å snakke pent til oss, eller gi oss den lønna vi har krav på.

 

Jeg visste godt hva jeg gikk til, men jeg er heller ikke høyskolemateriell.

 

Så ja, jeg er enig i det 12:49 sier, man vet hva man går til, faktisk. Dersom jeg ønsker lønn på nivå med en lege, så får jeg bli en lege da.

 

Jeg fikk barn tidlig (ikke planlagt) og det la nok en demper for mitt vedkommende på hva jeg kunne utdanne meg til.

Moralen er; Få en god utdannelse, og få barn når man er ferdig med det Haha, så enkelt kunne det jo vært, men det er det ikke...

[Anonym bruker]

Nemlig. Det er ingen lenger ned på stigen som får tillegg for noe som helst, og det blir gjort mye drittjobb og ekstra arbeid som ikke blir belønnet der nede også for å si det sånn.

 

Saken er rett og slett den, at det hele kommer an på hvilket fagforbund du er så heldig/uheldig å være organisert i. Helsesekretærforbundet er dessverre elendig, men de andre alternativene som er for helsesekretærer er ikke noe bedre.

 

En annen sak er at helsesekretærutdanningen burde vært en høyere utdannelse enn det faktisk er. Vi er ikke noen vanlige sekretærer, og må holde oss oppdaterte innenfor en masse temaer/fagområder som ikke blir sett på som vår kjerneoppgave, som feks lovverk, medisinsk informasjon, regnskap, ledelse og slike ting. Dette gjelder selvsagt ikke alle helsesekretærstillinger (som de få som fremdeles sitter på skrivestue og slikt), men i alle stillinger jeg har hatt har jeg fungert mer som en lederassistent med tillegg av serviceytelse til pasienter enn som en "vanlig" sekretær. MEN jeg har aldri fått lønn som står i forhold til de arbeidsoppgaver og ansvarsområder jeg har hatt.

 

Jeg har heller aldri fått kompensasjon for de ekstrakurs og utdanninger jeg har tatt, noen sinne. Og jeg har prøvd. Vi er "bare" sekretærer for alle andre, men fan så avhengig folk er av oss.

[Anonym bruker]

Barn er ingen hindring for en god utdannelse. Om en er opptatt av hva en tjener så sørger en for å ha muligheten til å oppnå akkurat det. Det er ingen andre enn en selv som lager problemer i så måte. Er det vilje er det måte.

 

[Anonym bruker]

12:58 her; Ja, det er jeg helt enig i! Og jeg tok utdannelsen som helsesekretær etter at jeg fikk begge barna mine, og det gikk fint. Fikk 6 i alle fag og på alle eksamener (ikke at det er noe store greier, det er tross alt "bare" videregående nivå) men langt bedre enn de 2'ere og 3'ere jeg fikk når jeg gikk videregående som fra jeg var 15 til jeg var 17.

 

Men siden jeg har barn med en annen en mannen min også, var beliggenheten vanskelig. Det ble for meg "for mye styr" å skulle pendle hit og dit, se ungene mindre, kanskje flytte utelands, osv osv, for å få den utdannelsen jeg egentlig hadde ønsket.

 

Men for all del, jeg er ung, barna blir større. Det er alltid tid

[Anonym bruker]

Hm. Jeg har litt problemer med argumentet: Tjener du dårlig, bytt yrke. De fungerer på individnivå, men når alle prioriterer yrkesvalg etter lønnsnivå så vil velferdsstaten få store problemer. Noe man begynner å se innen helse og omsorg. Hjelpepleiere og omsorgsarbeidere har et psykisk og fysisk tungt yrke, som kaster lite av seg. Rekrutteringen til helse og omsorgsfagene er svak (naturlig nok) og konskvensene vil vises innen 10 år, da mange i disse yrkene går av med pensjon de neste årene.

 

Man må løfte blikket og se det hele fra samfunnsnivå. Når rekrutteringen til en hel yrkesgruppe svikter, så bør (må) det settes inn tiltak.