Kunne dere reist bort fra barna i 2 mnd?

[husmus &2]

Fedre gjør det jo i jobbsammenheng hele tiden, men det er liksom ikke "ok" at mødre gjør det. Eller er det bare slik en selv føler det? Jeg skal ut å reise i jobbsammenheng i 2 mnd og i utgangspunktet er planen at de skal være med, men vi vurderer også muligheten for at jeg drar alene. Jeg tenker at de vil savne meg så enormt i 2 mnd (for ikke å snakke om hvor mye jeg vil savne de!!!), men de er jo hjemme med pappaen og bestemoren, så de lider jo ingen nød..

De er da 2.5 og 1 år....

Er det noen som har reist bort i lengre tid og hvordan gikk det?

[♂ +♀=♂+ ♂+ ♀]

Jeg har ikke gjort det, men kan likevel dele tankene mine. Jeg hadde nok ikke klart det, med mindre det var tvingende nødvendig (les: liv og død, helsemessige årsaker), siden barna er så små. Kanskje når yngste var 13-14 år, men ikke før. Barna lider nok ingen nød, sier du, men jeg tror at spesielt minste barnet vil reagere negativt på dette dersom du (som antatt primæromsorgsgiver) hadde forsvunnet for en så lang periode. Sikkert lurt å tenke veldig nøye igjennom valget sitt i denne situasjonen.

 

 

[Nyttårs barn]

Hei.

Jeg var faktisk på jobb i utlandet i 2,5 mnd i fjor. Da var jenta mi to år ca.

Riktignok hadde vi noen uker sammen under oppholdet, men jeg var borte fra henne i 5 uker i strekk på det lengste. Da var det godt å komme hjem, for å si det sånn..

men det gikk fint, og hun og pappaen fikk jo et tettere forhold.

når jeg hadde vært hjemme i tre dager ca, så var hun mammajente igjen he he.

For meg var dette en fin jobbmulighet som jeg ønsket å ta.

[husmus &2]

Nyttårsbarn, det var godt å høre!!! Alt er jo mulig og de venner seg jo fort til tingenes tilstand og tid for de er jo relativt. Pappaen er hjemme hver dag så de er vel kun bare hakket mer knyttet til meg enn han så noen voldsom overgang vil det jo uansett ikke bli. Han var i Afrika i 1 mnd i fjor da Prompen var 1 år og jeg merket det godt på Prompelomp at han ikke hadde noe begrep om at pappaen var borte. Det er nok litt anderledes med meg.

Vi får se hva vi gjør, tanken på 30 timers flytur er lite fristende, samtidig er det jo en opplevelse for de og...

 

Flere erfaringer?

[sykkelpumpe]

Det blir jo en vurderingssak i forhold til hva som er best for barna egentlig. En ting er at de kan være med mamma i 2 mnd. Men det er et nytt sted, nye omgivelser, nytt bosted, nye rutiner. Hjemme har de pappa, bestemor, vante rutiner og i det hele tatt.

 

er jobben din sånn at du kan ta de med, eller må de ha barnepass?

Har aldri reist fra barna mine lengre enn en uke, men tror jeg hadde reist alene, hvis det ble for mye endring i rutinene.

Spesielt minste vil kanskje være sjenert og skeptisk til deg når du kommer hjem igjen, men det vil de jo også være om pappa ikke er tilstede i 2 mnd. Er det sånn at det blir to mnd uten og se dem? Har du mulighet til og skype? Så kan man jo se hverandre og prate sammen ofte....

 

Skjønner at det er et dilemma!

[Nyttårs barn]

Ja jeg har faktisk ikke nevnt dette her inne før , for jeg har tenkt at jeg ville bli sabla ned for å si det sånn..

Men dette gikk greit for oss.

Jeg fikk fin jobb en periode og mannen fikk stelle hjemme :-)

Er selvfølgelig en avveining, men jeg angrer ikke i dag.

[Hufsla]

Nei, jeg kunne ikke ha gjort det. Nå er jeg heller ikke enig i at "fedre gjør det i jobbsammenheng hele tiden". Min mann har aldri gjort det, og han har sagt at han ikke kunne gjøre det heller.

 

Men mange kan, og jeg tror ikke det spiller noen rolle om det er mor eller far, bare det er en stabil omsorgsperson. Det er kanskje vanskeligst når barna er små, men de venner seg jo til det.

 

Jeg tror IKKE at jeg er en bedre mor enn deg fordi jeg ikke kunne ha gjort det, det handler om hva slags mor man er når man er tilstede som avgjør det, mener jeg :-)

[Lemonia]

Ja, det kunne jeg nok, men jeg ville foretrukket å gjøre det når de hadde passert skolealder. Mamma reiste bort i to måneder en gang mens vi var "små". Det gikk helt fint. Klart vi savnet henne, men vi hadde jo pappa hjemme og hverdagen gikk jo som den pleide uansett. Og to måneder går veldig fort.

[Glajenta ♥]

Ja, det kunne jeg. Hvis det dukket opp et tilbud jeg ikke kunne si nei til. Jeg vet at - heldigvis - datteren min hadde hatt det helt supert sammen med pappan sin i 2 mnd. Og hvis bestemor hadde vært der og... helt prima.

Hvis de har muligheten til å besøke deg er jo det kjempefint, hvis ikke bruk Skype. Vi bruker det mye, da besteforeldrene bor på en annen kant av landet - og helt siden snuppis var 6 - 7 mnd har det vært stas! :-)

 

Det ideelle hadde sikkert vært å vente noen år til barna er litt større, men det er jo ikke alltid man kan velge det!

 

Dessuten har jeg stor tro på at hver familie gjør det som passer best for seg.

 

Lykke til med beslutningen. :-)

 

 

 

[husmus &2]

Nei, det jeg mente var at det er jo mange fedre som jobber på sjøen og nordsjøen osv og et utvalg av de er jo borte over lange perioder.

 

Tanken er at alle blir med og pappaen er barnevakt, så det går bra. Jeg kommer til å se de hele dagen on and off siden vi bor der vi jobber. Det er mange andre som tar med seg barn så lekekamerater får de nok. Det er ingen skumle tropesykdommer der ala malaria, et og annet jordskjelv kanskje, men. heh. Det letteste er jo å ta de med, for dem blir det jo en opplevelse selvom de sikkert ikke husker det når de er eldre så har de jo bilder. Det er veldig tilrettelagt for å ta de med så det er jo egentlig greit.

 

Skype kan vi jo så det går bra, vi får se hva det faktisk vil koste å ta de med, det er nok litt avgjørende.

[sykkelpumpe]

Hvis alternativet er at alle drar hadde jeg sett på det som et aldri så lite eventyr:)

Da hadde jeg ikke reist uten hverken mann eller barn:D

[Fire småtroll]

Tror det har mye å si hva barna er vant til jeg..

 

Selv har jeg aldri vært borte fra barna mine mer enn to netter, og det har ikke mannen min heller. Tror mine barn ville reagert veldig på om en av oss ble borte i 2-3 måneder, og ingen av oss foreldre hadde klart det

 

Mannen min fikk faktisk tilbud om en godt betalt jobb i nordsjøen for et par år siden, JEG vurderte det seriøst og mente det skulle gå bra klare seg hjemme mens han var ute. Men for mannen min var det helt uaktuelt å være borte fra ungene i to uker av gangen...

 

Men barn som av og til opplever at en av foreldrene er borte i jobb har nok en helt annen opplevelse av det, de har jo erfart fra de er små at en av foreldrene har "reisejobb" men at de kommer tilbake hver gang. Tror disse foreldrene klarer å reise fra ungene på en helt annen måte også, ikke være knust av sorg som sikkert jeg hadde kommet til å være, hehe.

 

En mellomting hadde nok vært ok kanskje, litt mindre hønemor enn meg, men ikke så lenge som 2,5 mnd borte.

 

[Mom2Two]

Jeg var bortreist 1 mnd til Afrika fra ungene for å jobbe i høst, men da var ungene 5 og 10 da. Jeg vet ikke om jeg hadde greid å reist fra et lite barn mer enn på ferie. Det gikk supert med både mann og barn da jeg var borte, og jeg skal reise til Afrika igjen nå. Går helt sikkert like fint nå og:-)

 

Jeg blir litt irritert på de som argumenterer med at primæromsorgspersonen reiser fra dem. Faren er jo hjemme med barna. Duger ikke han liksom? Jeg stoler 100% på faren her i huset, han er akkurat like flink som meg til å ta seg av ungene, og han er en like god omsorgsperson. Hvorfor tror noen mødre at de er helt uunnværlige for barna sine? Jeg tror ofte det er omvendt, jeg, at ungene er uunnværlige for mødrene.

 

Jeg synes det er noe helt annet om begge foreldrene reiser, og igjen, jeg kunne nok ikke dratt fra små barn for lenger tid.

[Mom2Two]

PS. Vi snakket forresten på skype med cam ofte da jeg var borte, kjempemoro:-)

[husmus &2]

Helt enig med deg Mom2Two, sånn sett er jeg ikke bekymret for om ting kommer til å gå bra her. Det er vel mer det om jeg vil takle savnet og om de vil bli lei seg. Jeg tipper at det er litt ute av øyet ute av sinn, kanskje ikke så mye for 2.5 åringen som for 1åringen.

Nei, vi får se. Det står og faller litt på hvor mye det vil koste at de blir med. Er det 10.000 eller 40.000 så er det ganske så avgjørende.

Men, absolutt, Skype for alle penga!

[Mom2Two]

Jeg synes ikke det var noe problem for min egen del heller jeg altså. Det gikk kjempefint. Selvsagt savnet jeg dem litt, men det var absolutt ikke noe problem. Man vet jo at det er en tidsbegrenset periode, og holder god kontakt underveis:-)

[Tante Blås Squaw]

Om jeg måtte, ville jeg jo klart det )

[Gjest happy mom:)]

Jeg hadde absolutt ikke klart det frivillig nei.

Savnet hadde vært altfor stort, for dem også vil jeg tror!

[♡ A & E ♡]

Signerer, tror jeg hadde blitt nervevrak

 

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

Nei, jeg hadde så absolutt verken klart det eller ønsket det for noe i verden, men det kom vel ikke som noe stort sjokk hehe.

[Mrs. Bouquet]

Nei, det kunne jeg aldri.

Har selv vokst opp med en pappa som var bortreist 2-3 uker i slengen. Jeg savnet han så det gjorde vondt hele tida. Jeg var mye lei meg, og når han var hjemme var jeg nærmest sint på han. Har vært bevisst på dette selv når jeg valgte meg mann, for slik ønsker jeg det ikke for mine barn. 2 mnd. var forresten veldig lenge. Jeg syns faktisk ikke det er greit for hverken mor eller far å reise bort over lengre perioder når en har små barn.

[Sånn kan det gå]

Jeg var borte fra barna pga jobb i nesten 2 mnd for litt over 2 år siden, Minstemann fylte 3 år mens jeg var borte.

[Sånn kan det gå]

Ops, ble lagret for tidlig.

 

Skulle si at det var jo trist for oss alle å være fra hverandre såpass lenge, men det gikk jo helt greit likevel.

[tertilus]

Hverken pappaen eller jeg ville vært borte fra barnet vårt i to måneder.

[Gjest]

Jeg har reist vekk fra eldstemann i 2 uker pga jobb, men ved lengre utenlandsopphold har barna vært med. Jeg synes ikke det er verdt det å miste så mye tid med barna og dessuten tror jeg barn, også ganske små, lærer mye av å oppleve nye steder.