Er to barn "for lite"?

[Anonym bruker]

Hei!

 

Jeg møter flere og flere som lurer på om vi ikke skal ha en til, men vi har jo to, og en gutt og en jente, så vi er i utgangspkt fornøyde med det. Noen kommer med utsagn som "men hva hvis den ene dør, da vil den andre bli igjen alene". Men jeg klarer liksom ikke å gå å tenke på den måten. Noe kan jo skje med en av foreldrene også, og det kan bli tøft for den ene å sitte igjen med tre f.eks. Mange sier at tre er det nye to, og slike ting og at barn har godt av flere søsken. Føler nesten presset sige på.. Flere som har to og er fornøyde med det?

[Anonym bruker]

Har en og er fornøyd med det. Skal ikke ha flere

[Anonym bruker]

hei,.

 

vi har også to unger, vi har folk rundt oss som også maser om at det må komme en nr tre. men vi vil ikke ha fler, for oss holder det med to unger,.

vi har en jente og en gutt,.

 

vi fikk siste ungen i september og folk maser alt,.

 

vi er fornøyd med to barn og kommer ikke til å få fler barn,.

 

 

[Anonym bruker]

Jeg lurer litt på det samme. Vi får snart nr. 2 men er ikke sikkert vi rekker eller orker å få flere.

Mange søsken er sikkert fint, men dere skal jo ha overskudd til å ta dere av dem også. Har dere naboer som de kan gå til på fritiden? Vi bor litt isolert, så slik sett kan to være litt lite.

Har man få eller ingen søsken så er det desto viktigere med venner, og veldig flott å ha noen venner eller søskenbarn som man kjenner fra man er liten og kan ha kontakt med gjennom hele livet. Det kan i mange tilfeller være vel så fint som søsken.

Har en få barn så kan hver enkelt få bedre oppfølging med fritidsaktiviteter, har man mange må en nødvendigvis begrense antall aktiviteter og hva de får lov å delta på vil jeg tro.

 

Hva syns dere selv da, som har vokst opp med få eller mange søsken?

[LinnisR83]

Vi har en og var fornøyde med det. Helt til vi gikk på en smell og venter nå nr 2 om noen uker. Og nå sier jeg det for siste gang. Det holder med barn her i gården.

[Lille-Pernille]

Du skal være bra nepe for å komme med utsagn som "men hva hvis den ene dør, da vil den andre bli igjen alene"....

 

Kos deg med barna du har. Ingen vet hva fremtiden bringer!

[Anonym bruker]

hei,.

 

å være redd for at å miste en unge er ikke noe man burde gå rundt å tenke på.

 

mine svigerforeldre mistet en unge før den var født. det var 2 år etter at min mann ble født.

 

de fikk to barn etter dette.

 

alle barna er over 18 år nå. vi har to barn og de sier hele tiden til oss. vi skulle også bare ha to men ble tre. siste var ikke planlagt.

det høres ut som de angrer på at det ble tre unger,. angrer ikke på selve unga men på at det ble tre.

 

er utrolig kjipt å høre de angrer på et barn.

 

 

[Anonym bruker]

å meg virker det som tre barn er det nye to.

følg magefølelsen, kjennes det riktig ut, er det mest sannsynlig det.

det er utrolig hva man greier å få til bare man vil. tror barn har godt av å vokse opp i en stor søskenflokk, jeg. innenfor rimelighetens grenser. men det krever absolutt at mor og far er tilstede og er interesserte i barns oppvekst og utvikling. det er det nemlig ikke alle som er!

[Anonym bruker]

Synes det er ganske slitsomt (og selvfølgelig veldig koselig) å følge opp to jeg. Jeg vil gjerne at de skal kunne være med på det de har lyst til, og det tror jeg ikke jeg greier med tre..

[Anonym bruker]

Vi syntes det.. og nå er nr 3 på vei. Men stopper med nr 3.

 

Både jeg og mannen har ett søsken hver, noe vi nå i voksen alder synes er alt for lite. Derfor vil vi ha 3.

 

Mange av den eldre garde feks min mor synes de holder i all evighet med 2. (vi har en av hver, så da trenger vi ikke få 3)

 

Merker at det blir mer og mer vanlig med 3. Flere som får det nå av våre venner...

 

 

[Anonym bruker]

Jeg synes jeg er heldig som fikk ett barn jeg - og som overlevde forsøket uten altfor alvorlige men!

[Anonym bruker]

VI er snart de eneste med "bare to" barn i omgangskretsen:o)

 

Og fler blir det ikke. Vi må få tatt igjen nå snart 7 år uten sammenhengende nattesøvn og oppvåkning klokka 0530, hverdager som helligdager ) (når første sov over natta og begynte og kunne ligge utpå litt, så gikk vi for nummer to..Som ikke kunne bli verre mtp søvn...Men SÅ feil kan man ta...)

 

SÅ nå er vi ferdige og koser oss med to friske og snille barn som nesten alltid krangler ) Men man kanikke forvente fullkommen perfeksjon heller )

 

Kos dere med deres to. Det gjør vi..Vi synes synd på alle gravide vi ser og alle par vi hører venter barn...Mulig fordi vi enn så lenge minnes spedbarnstid med null søvn og barnehagestart med sykdom, sykdom og atter sykdom:o) Som 4 og 8 åringer kan vi ikke annet enn og være stolte over de og kose oss med de og vi innrømmer at for hver dag de blir eldre, jo bedre synes vi det er )

[Anonym bruker]

Her var litt dum tankegang. Lille-Pernille. Men hadde det hvore snakk om sterillisering hadde jeg tenkt den tanken.

[Anonym bruker]

et barn kan vel aldri erstatte noen hvis et av de dør. Dummeste jeg har hørt.

 

Jeg har to og skal ikke ha flere. Kan ikke få flere heller så her hjelper det ikke og mase

 

To er mer enn nok her i gården. Skal jo ha tid til de og. Og jeg føler at vi ikke kan gi tre like mye oppmerksomhet som vi klarer med de to.

[Anonym bruker]

I går var det en tråd her som tok opp at mange barn er det nye statussymbolet, da gjerne også mer enn 3 barn. Det er helt vilt at også dette er gjenstand for trender....

 

Jeg skal ha 2 barn og ikke flere og er superglad for at jeg har 2 venninner som deler den oppfatningen. De andre venninnene våre (vi er en stor gjeng) har allerede 3 eller 4 unger og jeg ser jo at det er veldig slitsomt og hektisk.

Ettersom mannen min er bortreist på jobb mer enn halve året, er min holdning at jeg ikke skal ha flere barn enn jeg fint kan klare på egenhånd uten å slite meg fullstendig ut. Også derfor jeg har 3 år mellom ungene.

 

Stol på dine egne ønsker og behov og ikke la maset gå inn på deg ;-)

[Anonym bruker]

For noen er det "for lite" med to. For andre er det mer enn nok med ett barn! Vi er vel alle forskjellige. Men ellers tror jeg nok de aller, aller fleste i Norge (unntatt muligens de eldste blandt oss) synes at 2 barn er "nok" - altså at når man har to barn er det forståelig at man ikke har overskudd til/orker/ønsker flere.

 

Her i huset er begge fornøyde med to barn. "Problemet" her var bare at jeg hadde en fra før, så da jeg hadde to, hadde han bare én. Dermed ble løsningen å få 3 barn for min del - slik at han også har to egne..

 

Nå som jeg har 3 barn må jeg forøvrig si at jeg syns det er litt lite med 2 barn. Merkelige greier...? ;-)

[Lille-Pernille]

En er som en, to er som ti og tre som et helt tivoli sier venninnen min.

 

Og hun har tre! Men jeg misunner henne. Skulle gjerne fått nr 2!

[Gjest Moderator]

Slettet. Upassende

[Anonym bruker]

Jeg har to barn, og føler meg absolutt ikke ferdig. Rart med det, for etter flere ivf forsøk og tøffe sangerskap burde jeg kanskje mene at 2 er nok, men den gang ei. Jeg har full forståelse for at 2 barn er nok for mange, for det er klart det er mye jobb.

 

Jeg ønsker meg 1 eller 2 barn til. Men kommer nok ikke til å bruke en formue på ivf forsøk for å få det til.

 

Jeg har vært så heldig å få to friske og fine barn. Familien føles ikke komplett om dere skjønner, og selv om den yngste bare er 1,5 år, er jeg veldig babysyk ja:-) Sle vokst opp i en stor søskenflokk, og syntes det var fantastisk. Både meg og mannen elsker barn og er veldig engasjert i ungene våre. Vi har tid og overskudd til både 3 og 4 barn føler vi!

[Anonym bruker]

Vi har en, og det er akkurat passe. Skal ikke ha fler.

[Lille-Pernille]

Hvorfor så slem anno 14:27?

 

Har jeg sagt eller gjort deg noe galt kanskje?

 

Og hvorfor er det synd på barnet mitt?

 

Jeg synes nå mere synd på deg!

[Anonym bruker]

Er vel bare staten som mener det er for lite, de vil helst at vi får minst 3 barn hver oss. Vi har to, og skal ikke ha flere enn de to

[Anonym bruker]

stakkars barnet ditt nn 1427. hva feiler det deg?

[Anonym bruker]

To er nok for oss. De skal følges opp også.

[Anonym bruker]

Kan jo ikke gå å tenke på at man burde få flere barn i tilfelle et av de dør. Man må regne med litt svinn liksom?

 

Hmmm, egentlig så burde vel både jeg og mannen ha oss noen på si, sånn i tilfelle en av oss dør, da slipper vi jo å være alene...

 

(Skjønte forresten ikke kritikken av lille pernille, syns da hennes utsagn var helt normale)