Urettferdigheter ang barnebidrag

[Anonym bruker]

Jeg jobber 100% og får bidragsforskudd på 690 kr mnd. Det dekker omtrent halvparten av min del av barnehage regningen(NAV dekker 66%) Det koster mye mer enn 1400,- å forsørge et barn, så bf stiller ikke opp med 50% av utgiftene til dattern vår! Og det blir faktisk mitt problem at han ikke jobber mer, fordi jeg da må stå for alt av utgiftene selv. Er ikke det urettferdig? Eller er det kun urettferdig når det er far som må betale litt?

 

Bf her har heller ikke noen utgifter på barnet ved samvær siden han avlyser de fleste samværene, og de få gangene han faktisk har samvær så er det hos mora hans som betaler mat og bleier. Ja, stakkars mann...Og alt er selvsagt min feil, for jeg er alenemor..

[Anonym bruker]

HI her

Til 10.07 så klart er det urettferdig den veien også.

 

Det med å skulle betale 50/50 av hva barn koster går jo begge veier, men i den saken jeg tar opp er det far som betaler mer enn mor, derfor går problemstillinga den veien. Både mor og far må ha med i beregningen sine når de får barn at barn koster. Men la oss si at ett barn koster ca 5000kr i måneden til mat, klær, leker og utstyr ( har ikke noe fasit beløp da mitt barn bare er 4 måneder). Da vil i teorien barn skulle bli forsørga med 2500kr fra mor og 2500kr fra far, og den forelderen som har dårlig råd må da innfinne seg med at vedkommende ikke har mulighet til å bruke mye penger på seg selv og sine ønsker. Grunnen til at jeg ikke har skrive boutgifter er fordi både mor og far må ha ca samme boutgifter for at barna skal ha soverom og plass hos begge foreldrene enten de bor der fast eller bare er på samvær. En annen sak er at i teorien er ikke barn med en rik forelder dyrere enn ett barn med "fattige" foreldre, de har de samme grunnleggende behov. At mor eller far ønsker å bruke mer penger på barnet ved å kjøpe det dyreste av klær og utstyr og nyeste innen mobil, tvspill og pc, er da ikke noe som bør påvirke bidraget. Dette bør da den foreldren som har mulighet til å kjøpe det beste gjøre som den selv ønsker og ikke fordi andre sier at det skal være sånn.

 

Og til deg som har 2 bidragsfedre med så forskjellige summer. Ettersom du sier at den med rikest far skal få nyte godene av det, bruker du da birdagspenger på å kjøpe det dyreste og flotteste til den og forklarer de andre at de ikke kan få siden deres far ikke tjener like bra? For hvis du kjøper tilsvarende til de minste med dine penger som eldste får fra sitt bidrag gjør jo du forskjell på barna ved at de får mer av deg enn den andre. Og hvis ingen av barna får det dyreste og flotteste så bruker jo du av bidragspenger på deg selv. Så uannsett hvordan det blir gjort blir det urettferdig for en eller annen. Beste ville derfor hvert om både mor og far betaler halvparten av hva det koster å dekke barns behov for mat, klær og leker. Så får heller disse dyre mobilene eller spille maskinene osv komme som konkrete gaver fra den rike foreldren til sitt barn. det er eneste måte en kan rettferdiggjøre at noen barn får mer av sin far enn andre barn

[Anonym bruker]

Likestilling ???

 

Nix, far må bare ponge ut så den blakke-nav-kjærringa kan sitte hjemme å passe på barnet og leve på OS.....

[Anonym bruker]

Eh, nei, jeg forklarte i et innlegg her over at det nok drypper ganske mye på de barna som har en litt mer ubemidlet far også!

 

Tenk bare igjennom dette: i det øyeblikk en familie gjennomgår skilsmisse, "skal" alle barn koste like mye. I det øyeblikket blir alle skilsmissebarn fattige, sammenligna med andre barn. Ingen kan vel seriøst tro at 960 kr for to barn pr mnd er halvparten av hva det faktisk koster å forsørge dem? Men det er altså hva de "skal" koste.

 

Samla sett kan man si at ditt skilte barn (og alle skilte barn i Norge) har mindre og færre goder enn barn av foreldre som er sammen - og det uten at foreldrenes faktiske kjøpekraft teller med. Faren til min eldste har kjempegod økonomi, og om sønnen min bodde der, ville hans forbruk ha vært enoermt mye større. Særlig om du regner f eks hans bruk av fars boareal, hans andel av bilbruken / bilforsikringen osv.

 

Men vi er skilt og sønnen min er dermed gjennomsnittsfattig. Sånn er det bare.

[Anonym bruker]

Det er selvfølgelig mulig å lage en utgiftsrordeling på den måten du skiserer, men jeg lurer litt på hvordan du ville løse det i de tilfellene samværsforelderen har lav inntekt og mange barn. La oss si at far har 25.000,- utbetalt pr mnd, det er ikke så lavt, og har 5 barn med forskjellige mødre. I følge sifos standardbudsjett koster et barn drøyt 4.000,- pr mnd + fammiliens økte utgifter til hus, ferier, gaver, selskaper osv. De sier selv at det er et moderat budsjet som de færreste klarer/ønsker å holde. La oss si at barnet koster totalt 6.000,-. Det blir 3.000,- på hver av foreldrene. Mannen med 5 barn skal da ut med 15.000,- i bidrag hver mnd og sitter selv igjen med 10.000,- som skal dekke alle hans utgifter. Det sier seg selv at det ikke vil fungere. Han har ikke så stor bidragsevne. Hva gjør man da?

 

Et annet poeng er at den som har hvedomsorgen blir mye mer bundet.Det blir vanskeligere å jobbe ekstra. I praksis er det vanskelig nok å jobbe 100% samtidig som man er alene om et par barn som også skal følges opp. Svert mange samværsforeldre ville måtte betale større bidrag med din modell.

 

Den andre ytterligheten er tilfeller der samværsforelderen tjener veldig mye og den barnet bor hos veldig lite. Hvor fattig skal man godta at et barn må leve når det har en forelder som tjener la oss si 100.000,- pr mnd?

[Anonym bruker]

Selvfølgelig er det tatt hensyn til. Far trenger ikke betale bidrag i det heletatt om han har så lav inntekt at det bare så vidt dekker det nødvendigste for ham selv. Et system der begge uansett skulle betale halvparten av kostnadene med barn derimot, det ville føre til at en del, både mødre og fedre, ikke hadde hat noe igjen til sitt eget forbruk.

[Anonym bruker]

Begge foreldrene har faktisk plikt til å underholde ungdom som bor på hybel til de er ferdige med VGS. Det gjelder ikke bare far, men som regel er det han som er mest uvillig. Derfor er det det det blir sak av. Ungdommen kan imidlertid kreve penger av begge sine foreldre.

[Anonym bruker]

Med mange barn lever man jo mer fattigslig enn med ingen barn. Sånn er det å måtte forsørge noen. Det gjelder jo også de barna som bor i huset hele tida, ikke bare dem man betaler bidrag til.

[Anonym bruker]

Sett fra den andre siden. Mor jobber fulltid, far er lærling. Synes du det da er rettferdig at far skal betale halvparten og mor halvparten?

Mor tjener mye mer enn far, men du mener det skal deles likt uansett?

Du synes ikke det hadde vært mer rettferdig at far betalte mindre, siden han tjener mindre enn mor.

 

Skjønner du hvor dumt innlegget ditt høres ut nå?

[Anonym bruker]

Sett fra den andre siden. Mor jobber fulltid, far er lærling. Synes du det da er rettferdig at far skal betale halvparten og mor halvparten?

Mor tjener mye mer enn far, men du mener det skal deles likt uansett?

Du synes ikke det hadde vært mer rettferdig at far betalte mindre, siden han tjener mindre enn mor.

 

Skjønner du hvor dumt innlegget ditt høres ut nå?

[Anonym bruker]

Jeg synes faktisk at folk som betaler bidrag, bør tenke seg om to ganger før de får flere barn, dersom det vil føre til at de blir "ruinert" av bidrag. Man må jo først tenke på de barna man allerede har.

 

Men nå mener jeg også at folk er alt for kjappe til å få barn i nye forhold, leser jo stadig om folk her som har ganske så små særkullsbarn når de setter i gang med å få fellesbarn...

 

Og bare så det er sagt, jeg er bidragspliktig med bare et barnekull, ikke en bitter biomor...