Urettferdigheter ang barnebidrag

[Anonym bruker]

Jeg får sikkert mange på nakken nå, men shit happends.

Jeg er helt for at far betaler 50% av kostnadene for sine barn, men synes det er feil at far må betale større andel en mor fordi mor tjenner mindre enn far. Det er faktisk ikke far sitt problem at mor ikke jobber mer.

Det er og i mine øyne helt feil at far skal betale flere tusen i bidrag når barnet bor på hybel og mor ingenting. da burde faktisk mor og far betale halvparten hver akkurat som samboende/gifte foreldre betaler halvparten hver på sitt barn pga felles økonomi. Skjønner ikke hvorfor det er ikke skal koste like mye for mor å ha barn som for far. Og det blir helt feil å si at jammen mor holder de med tak over hode og mat og klær som bidraget faktisk skal være med å dekke. Er jo ingen som tenker på at far har like høye bo utgifter fordi samværsbarna skal ha soverom og ting der også.

Nei la oss nå ta rotta på disse samværsforeldrene som ikke bare må betale i dyre dommer, men som kun ser barna sine en sjelden gang fordi mor får styre hele løpet bare fordi hun er mor

[Anonym bruker]

La meg gjette, du er sammen med en som har barn fra tidligere forhold?

[Anonym bruker]

Enda ei sjalu stemor, ser jeg..?

[Anonym bruker]

Jeg forstår deg godt jeg, tiltross for at jeg holder til i andre enden av skuten. Jeg får usle 690kr i mnd, fordi far ikke sendte inn sin "andel papirer" til nav, regner de ut i fra en årsinntekt på 200 000. Jeg VET at han tjener mye mer.

 

Lenge lever bidragssystemet!

[Anonym bruker]

dytter... og sier meg veldig enig.. er ikke så vel-bemidlet selv, men begge foreldrene har faktisk utgifter, selv den som ikke ser barnet sitt så ofte.. barnet trenger seng, varme og mat også ved samvær..

 

Den gamle ordningen med beregning av bidrag var mye bedre, ikke var den med på å sabotere samvær på samme måte som beregningen idag gjør.. Det "lønner" seg økonomisk å sette ned foten for samvære for den av foreldrene som har den daglige omsorgen..

[Anonym bruker]

hehehe.. felles økonomi? Ja, da legger man inn det man har og tar ut det man trenger, eller...?

 

Det er slik at bidraget blir regnet ut hva den enkelte skal betale utfra hva en tjener. Og den som tjener mest skal bidra mest økonomisk til fellesskapet. Det er da logisk? Men det er vel ikke det for deg? Så du godtar at du aldri kan unne deg noe ekstra, mens den andre forelderen kan kjøpe hva som helst, bare fordi dere tjener ulikt? hahahaha... DU BLIR DA LURT PÅ DET GROVESTE! Og det heter da ikke felles økonomi lenger

[Anonym bruker]

dytter... og sier meg veldig enig.. er ikke så vel-bemidlet selv, men begge foreldrene har faktisk utgifter, selv den som ikke ser barnet sitt så ofte.. barnet trenger seng, varme og mat også ved samvær..

 

Den gamle ordningen med beregning av bidrag var mye bedre, ikke var den med på å sabotere samvær på samme måte som beregningen idag gjør.. Det "lønner" seg økonomisk å sette ned foten for samvære for den av foreldrene som har den daglige omsorgen..

[Anonym bruker]

Min x var enig i samværsfordelingen, helt til han så hva han måtte betale. Da ville han ha ungene mer, for å betale mindre. Ok sa jeg, men da må du jo betale for mer mat, strøm, du må vaske mer klær, kjøpe inn klær selv, delta i barnehageregningen, større innkjøp osv.

 

Da fant han ut at det var ok, han skulle heller betale bidraget, så fikk det være som det var.

 

Han betaler 5400,- i mnd for 2 barn, og jeg kan love deg at de koster mye mer enn det!

[Anonym bruker]

dytter... og sier meg veldig enig.. er ikke så vel-bemidlet selv, men begge foreldrene har faktisk utgifter, selv den som ikke ser barnet sitt så ofte.. barnet trenger seng, varme og mat også ved samvær..

 

Den gamle ordningen med beregning av bidrag var mye bedre, ikke var den med på å sabotere samvær på samme måte som beregningen idag gjør.. Det "lønner" seg økonomisk å sette ned foten for samvære for den av foreldrene som har den daglige omsorgen..

[Anonym bruker]

Øh... hvis dette barnet bor på hybel, som du skriver.. hvordan kan mor stå i veien for samværet da..? Barnet er vel gammelt nok til å bestemme selv hvor det vil bo da..??

 

Tipper initialene dine er T.O.

[Anonym bruker]

Min x var enig i samværsfordelingen, helt til han så hva han måtte betale. Da ville han ha ungene mer, for å betale mindre. Ok sa jeg, men da må du jo betale for mer mat, strøm, du må vaske mer klær, kjøpe inn klær selv, delta i barnehageregningen, større innkjøp osv.

 

Da fant han ut at det var ok, han skulle heller betale bidraget, så fikk det være som det var.

 

Han betaler 5400,- i mnd for 2 barn, og jeg kan love deg at de koster mye mer enn det!

[Anonym bruker]

Det er foreldrenes eget ansvar å få til en samværsavtale, og å få til en ordning med bidrag..

Hverken mor eller far trenger å betale bidrag, om de ordner samværet 50 - 50.

Ser at det ikke alltid er prakisk mulig, men har man satt barn til verden, får man jaggu sørge for de også.

 

Det er ikke lenger en selvfølge at barnet skal være mest hos mor, far er oftere og oftere på banen og vil ha mer samvær.

Selvfølgelig er det alltid noen mødre der ute som absolutt skal tyne barnefar for mest mulig, det går begge veier.

 

 

 

[Anonym bruker]

Ja hvis du spytter i like mye til dine barn så lever vel de langt over gjennomsnittet vil jeg tro..

men deler av det går vel med til at du kan ta deg en fest og leve livet og du og ungene bor i en leid liten leilighte mens far aldri får muligheten til å ettablere seg på nytt uten å måtte forsørge deg i tillegg.. forkastelig!

[Anonym bruker]

HI her

Jeg er ikke T.O. Jeg er faktisk en ganske usynlig person her på dib.

Det er heller ikke nødvendigvis samme barn det er snakk om. Jeg har en bror som betaler bidrag på ett barn som bor på hybel og må ut med nesten 4000kr i måneden mens mor ikke støtter barnet med 50øre engang.

 

Jeg er heller ingen sjalu stemor, men jeg mener likevel at far og mor skal dele utgiftene 50/50. På samme måte som jeg mener mor og far som bor sammen skal dele utgifter på felles barn 50/50. Når barn ikke er i hverken barnehage eller sfo er ikke dette ekstra utgifter mor har på barnet. Og det er en selvfølge at hvis mor eller far ønsker å unne seg noe ekstra så må de jobbe mer. Nytter ikke sitte hjemme mer enn de jobber og likevel forvente at de kan kjøpe seg akkurat det de vil.

[Anonym bruker]

Hvorfor skriver du at faren ikke får ha samværet sitt, og så skriver du at barnet bor på hybel?? Hvorfor får ikke barnet bidraget når det bor for seg selv?? Det fikk jeg og broren min.

[Anonym bruker]

Begge barna har full plass i bhg, de får sunn, hjemmelaget mat hver dag, de får klær, leker, utstyr, fritidsaktiviteter osv. Vi bor i leid leilighet ja, fordi jeg får ikke lån på min lille inntekt. Om jeg tar meg en fest i ny og ne så fortjener jeg det, jeg jobber og har inntekt jeg også.

 

Far bor i enebolig på nærmere 300 kvm, kjører 2 biler, reiser frem og tilbake hit og dit. Ser sjelden ungene utenom når det er hans tur, selv om han har stående invitasjon.

 

Forkastelig? jaja, så får det være det da. Har ingen planer om å la ham leve på fattiggrensen jeg, men tro meg, han har så han klarer seg.

[Anonym bruker]

HI her igjen

Noen trenger å få det inn med tskje. for det første det er to separate saker tiltross for at det ikke er laget to debatter.

 

sak 1: min bror betaler bidrag til sitt barn som bor på hybel og i så måte gir sitt barn nesten 4000kr i måneden. Mor gir ingenting til sitt barn fordi mor er ikke bidragspliktig siden mor hadde hoved omsorgen da barnet bodde hjemme.

 

Sak 2: en annen jeg kjenner betaler bidrag på barn som bor hos mor. Mor nekter far mer samvær enn annenhver helg og 1 dag i uka. far har ikke økomomi til å ta dette via retten og må derfor innfinne seg med at mor nekter. Mens mor jobber 40% i lavtlønnet yrke, og far 100% i middels betalt yrke. Mor går i merke klær, barna i slitte arveklær (noe for stort og noe for smått) , mor kjører nesten ny bil (bmw så klart). Far kjører rundt i en bil som egner seg best på huggeriet, har forstatt kasse tv da flatskjem ikke kan prioriteres. Så her betaler altså far mye mer på sine barn så mor kan ha ett fint liv, mens han selv ikke har råd til så mye nytt. Og barna ja, de får ikke nye kjøpte klær hos mor de må arve.

[Anonym bruker]

Som bidragsbetalende mamma så må jeg si at jeg foretrekker de nye reglene for bidrag. For det første så blir det tatt hensyn til *begge* foreldrenes inntekt, det er i tillegg beregnet hva det faktisk koster å ha et barn. Tidligere kunne bidragene bli skyhøye dersom man klarte å få barn med en som tjente godt.

 

I tillegg så må man dele på reiseutgiftene ved samvær. Tidligere kunne den som hadde hovedomsorgen flytte til andre enden av landet, og det var samværsforelderen som måtte betale alle reiseutgifter. Nå som det koster for begge, så tenker kanskje folk seg om to ganger før de flytter alt for langt...

 

Og som ei nevner, mange ungdommer må flytte på hybel/internat for å gå påvideregående, og da er det kun samværsforeldren som har bidragsplikt overfor barnet, den som barnet bodde hos inntil videregående trenger faktisk ikke bidra med en dritt....Disse ungdommene får som regel noen tusen i borteboerstipend i måneden også, så da kan de jo klare seg på stipend og bidrag fra den ene av foreldrene...

 

 

[Anonym bruker]

HI her

Så det du mener er 23.59 er at mor skal slippe bare fordi far er bidragspliktig?

Så klart trenger ikke barnet feks 8000kr i tillegg til borteboer stipend, (8000kr hvis mor og far betalte 4000kr hver som er fars bidrags sum). Når barnet hverken bor hos mor eller hos far mener jeg det er 2 altenativer som er riktig 1: mor og far betaler halvparten av det nav mener barnet trenger altså 2000kr hver hvis nav mener barnet trenger 4000kr.

2: hverken mor eller far er plikta til å betale barnet en sum i måneden, men begge velger om de vil hjelpe barnet og med hvor mye de ønsker å hjelpe på samme måte som med "felles barn" der noen får penger av foreldrene sine og andre ikke alt etter hva foreldrene ønsker.

 

OG FOR Å UNDERSTREKE, DETTE INNLEGET GJELDER KUN BARN SOM BOR PÅ HYBEL OG IKKE HOS MOR ELLER FAR.

[Anonym bruker]

Som bidragsmottaker fra to menn som tjener veldig ulikt, må jeg si til alle i denne tråden at deres eksempler og anekdoter ikke er verd en skit som statistikk.

 

Jeg merket en STOR nedgang da de gamle reglene ble opphevet, og jeg leste om at skilte fedre gikk ut på bidragsfest, fordi de plutselig hadde mye mindre å betale. En fast prosentandel (som det var før) er som en eiendomsskatt eller koppskatt.Den hugger like stor andel av lønna, hos både Salomo og Jørgen Hattemaker. Men den som mottar, gjør selvfølgelig lurest i å føde barna til en rik mann.

 

Og sånn er jo livet: det finnes rike og fattige foreldre, og dermed fins det rike og fattige barn. Men de nye reglene bestemmer ikke hvor mange prosent av sin inntekt hver forelder skal ut med, de utgår i fra en kronesum. Den summen skal være "normal" mht forsørgelse av barn. Men den tar altså ikke høyde for at en del bidragsbetalere godt kunne ha betalt mer (de er selv blant de "rike", men barna deres får likevel ikke lov å koste mer eller motta mer - alle barn koster nemlig det samme å forsørge, må vite.)

 

Ei heller fins det noen korrigerende instans som kan komme inn og nekte en bidragsmottaker å bruke penger på dyr bil eller noe annet som bidragsbetaleren ikke har. Om "mor går pent kledt, barna går stygt kledt, og hun har dyrere bil enn far" skal være en informasjon å bruke til noe som helst, så kan det jo like godt sies om et gift par! "Mor kjører en gammel konebil, far kjører sportsbil med to seter og ungene har hull i klæren" - vel, det er bare familiens verdisyn som kommer til overflaten, enten det dreier seg om gifte eller skilte personer!

 

Om folk spar pengene sine ned i dyre husprosjekter eller kler dem på seg, er vel lite av interesse for politikerne som lager reglene vi går etter mht bidrag. Man må tiltro voksne folk at de (i tillegg til merkeklær) også bruker bidraget og barnetrygda til barnas forbruk. Det å ha en bil er jo også noe barna er del av, det å ha et hus, det å gå på SFO, alt som gir utgifter i hverdagen er jo også barnas utgifter.

 

Selv mottar jeg nesten 5000/mnd for mitt eldste barn, som har en far som tjener godt. Jeg syns ingen skulle misunne meg disse pengene - hvis barnet hadde flyttet hjem til ham, ville jo en enda større del av fars pengepung blitt brukt på barnet. Han ville ha fått større rom i et dyrere hus, han ville ha kjørt i finere bil og gått flere timer i SFO, han ville ha hatt mer av alle elektroniske duppeditter, klær og forbruksvarer, og ville til sammen ha "kostet" mer en det normalregnestykket Staten har satt opp.

 

Når han bor hos meg, speiles dette (til en viss grad) gjennom fars bidrag. Han er et LITT rikere barn enn han ville ha vært om vi var to foreldre med f eks min inntekt som spleiset på dette. Og hvorfor skal han ikke nyte godt av fars rikdom? Om vi hadde holdt sammen, ville vi jo begge ha nytt av den.

 

De to yngste er nok dessverre bare arvinger til pappas gjeld, og samlet får jeg 950/mnd. For begge to.... Han tjener mye mindre enn meg, i alle fall det han tjener hvitt, og da vi bodde sammen var det heller ikke bedre stell. Vi var ikke en spesielt rik familie. (Det er faktisk en fordel at den ene voksne i husholdningen har forlatt, hvis vi ser bare på det økonomiske. For jeg var jo lenge delaktig i å forsørge min eksmann, siden han tjener lite!)

 

Men i begge tilfeller ville jeg krone for krone ha fått mer, mye mer, i bidrag dersom det var en bestemt prosentsats som skulle råde. Både den rike og den fattige eksmannen hadde måttet gi mer i reine penger. Og for begge hadde det kanskje vært urimelig - prosentsummen tar jo ikke hensyn til variasjon. De nye reglene er sikkert mer rettferdige, fordi man skal yte etter evne, ikke en fast prosent.

[Anonym bruker]

Tvert i mot, jeg er helt enig med deg jeg, det kom kanskje bare dårlig fram...

 

Hilsen 23.59

[Anonym bruker]

Jeg tror man kommer lengst med å innse at bidragsreglene kan slå veldig urettferdig ut i begge retninger. Den besteløsningen er å komme til gode ordninger som begge parter kan leve med, og løsninger som er de beste for barna. Det er ikke nødvendigvis lovens måte som er den mest heldige for begge parter.

Man må også huske på at det er dyrt å skilles, det er dyrt å bli to husholdninger og de er vanskelig å skulle holde tilsvarende levestandard som da man var sammen. Det skal ramme begge to økonomisk, da inntektene gjerne er de sammen, men utgiftene er ofte doble.

 

Om man har valgt å få barn med noen som ikke er villig til å bidra økonomisk for ungene sine bør det være egen risiko, og om man har valgt å få barn med noen som ikke duger til å bidra praktisk er det egen risiko, og om man har valgt å få barn med noen som ikke evner å bidra emosjonelt tl barna er det også egen risiko. Eller egentlig er det barnas risiko, og da må den gjenværende ansvarlige forelderen fylle ut for den som svikter, samme på hvilket nivå det sviktes.

 

Gidder ikke min mann kjøpe noe til ungene så må jeg gjøre det, gidder ikke min mann gjøre det som skal til for ungene, da må jeg gjøre det, og gidder han ikke være mentalt til stede for ungene da må jeg gjøre det. Om ikke jeg stepper inn så lider barna. Tilsvarende hadde jo situasjonen vært om det var jeg som svikta. Da må den andre ta ansvar og gjøre sitt.

[Anonym bruker]

Koster det DEG mer å ha et barn om faren tjener mye penger? Og bruker du mange ganger så mye på ditt eldste barn som på de to yngste? Får han fler, og dyrere klær?

 

Ikke glem at da bidragsreglene ble gjort om, så endret de også skattereglene, så nå er det den bidragspliktige som skatter av bidraget, ikke mottakeren, det utgjør noen kroner det også... Så de fem tusen din "rikeste" eks betaler går av nettolønna, før gikk det av bruttolønna....

[Anonym bruker]

Er fullstendig enig med HI her. ingen tenker på at far også skal leve, og kanskje også har andre barn han skal forsørge.

[Anonym bruker]

JEG kan ikke påvirke dette, og meg koster det ikke noe annet enn det jeg har råd til at det skal koste.

 

Men hvorfor skal ikke de barna som har foeldre med god råd få lov til å være barn med god råd? Dersom alle barn liksom koster det samme, betyr det jo at alle barn, så snart foreldrene blir skilt, er NØDT til å bli "gjennomsnittsfattige". For da er de alle nede på den summen som Staten har bestemt.

 

Nei, det eneste som er skeivt hos meg, er at de yngste barna liksom skulle ha kostet så mye mindre - som det er i dag, er jo den rikeste av mine eksmenn med på å subsidiere det bidraget min fattigste eksmann ikke kan betale...