Hva er den værste julaften du har hatt i livet?

[Anonym bruker]

Året 2004. Lillejulaften var jeg i begravelse til verdens snilleste og mest utrolige gutt jeg da gikk i klasse med. Døde av epilepsi etter nesten 1 år uten anfall. Klarte ikke glede meg over noe denne jula. Tenker enda mye på han når det nærmer seg jul. I morgen skal jeg på grava med blomster og lys til han

[Anonym bruker]

Var vel julaften for 5 år siden. Da var jeg nettopp blitt forlatt av barnefar (til fordel for en annen jente)og han klarte å overbevise meg om å få ha babyen(som var 2 mnd) på julaften. Jeg sa ja, i håp om at han skulle ta meg tilbake fordi jeg var så "snill". Eneste jeg endte opp med var å sitte alene hele julaften med melkespreng fra kl 09 om morgenen til kl 20 på kvelden,spise fjordland alene og se på tv mens jeg grein og synes synd på meg selv.

[Anonym bruker]

Trist tråd, ja...men bra med tankevekkere i disse dager.

Har vel ikke hatt noen dårlige julaftener men pga skillsmisse til foreldrene mine i tenårene så ble det noen år litt annerledes enn jeg ønsket.

Det er fortsatt slik nå, så jeg gruer alltid for jula, men etter å ha lest over her, så skal jeg ikke klage på en dritt!

 

Håper alle får en bedre jul i år!

[Anonym bruker]

Den som kanskje høres verst ut, er den jeg tilbragte i en svært grumsete bar med bare noen få, ensomme mennesker som jeg ikke kjente. Julemåltidet var en mikrovarmet hot dog.

Men det var ikke så ille som det høres - jeg var sammen med han jeg var forelsket i, vi var i Amerika, og dagen etter skulle feires sammen med hans familie.

 

Den desidert verste var da foreldrene mine kranglet ustanselig i flere år. Vi var alle redde for faren min, p. g. a. sinnet hans, men han pleide da å skjerpe seg på julaften. Men en jul klarte han ikke det engang. Jeg var kanskje 16 år. Han var drittsur og slem hele kvelden.

Foreldrene mine er nå skilt, og ingen av oss jentene har noe med far å gjøre mer.

Jul er koselig igjen.

[Tigergutt]

Den julen søsteren min ble drept i bilulykke og ble gravlagt 22 desember! Og alle Jul etter dette frem til jeg fikk barn selv og måtte ta meg sammen

[Anonym bruker]

Jeg har vel igrunn bare hatt gode julaftner, men det så stygt ut for to år siden når min farfar døde på julaften. Jeg var ikke akkurat i veldig feststemning, men vi hadde en veldig hyggelig julaften. Ungene tok dette veldig bra de også, og for meg så var det mye lettelse at han sovnet inn. Hele førjulstiden var preget av hvor syk han var.

 

Romjulen var litt værre med forberedelser til begravelse, deling osv osv siden resten av slekta fra andre siden av landet kom.

 

Men jeg er nok kjempe heldig som bare har hatt fine julaftner. Har hatt en mormor som drakk seg full på julaften og vi måtte slå inn vindu hos, men ikke noe jeg er preget av. han ville heller sitte hjemme alene og drikke, se på tv enn å feire sammen med resten av familien (han har vel sjelden eller aldri vært i selskap før, det var bare ikke han. Men han lot kona dra og var aldri slem, han bare sloknet når han ble full)

[moota m storebror&lillebror]

Jeg har vært heldigere enn mange her og hatt mange fine juler sammen med familien min.

Men ifjor var den verste julen for meg, barna var hos bf siden vi hadde gått fra hverandre. Det var fælt å se på de tomme barnesetene når jeg kjørte til far og de tomme barnestolene rundt bordet.

 

[Anonym bruker]

Jeg tror det blir i år. Ligger her og er kjempesyk (influensa + spyr). Har ikke fått vasket eller bakt. Klarer ikke lage mat.. Skal i tilegg feire på en helt annet måte enn jeg har gjort før (med andre mennesker). Jeg får være glad jeg ikke er dødtsyk.

[Tante Blås Squaw]

Jeg hadde aldri noe godt forhold til julen da jeg var liten - jul var synonymt med fyll og bråk.

[Anonym bruker]

Julen 1999 var den verste. Første jul uten mor, som døde av kreft det året. Søsteren min og jeg ble sittende alene da faren vår bare dro på lille julaften uten et ord om hvor han skulle. Vi hørte ikke fra ham før 2. juledag, da ble vi opplyst om han hadde vært hos sin nye kjæreste, som ingen av oss visste om. Søstera mi og jeg gjorde det beste ut av det, gikk på byen og spiste og drakk og koste oss, men husker fremdeles den skuffelsen, og at søstera mi gråt mye.

 

Forrige jul var ganske ille, med mannen som hadde forlatt meg, og kom hit på juleaften så vi kunne "leke" familie med sønnen vår. Var rimelig anspent. Jeg vet ikke hvordan det blir i morgen. Blir første jula uten sønnen min, derfor feirer vi to i dag og storkoser oss :-) Jeg reiser til gode venner i morgen, og blir der til 2. juledag. Kan hende det går bra, men tror det blir sårt. Er uansett innstilt på å gjøre det beste ut av det, og er takknemlig for at jeg HAR noen å dra til (det manglet ikke på tilbud heller). Og neste år er det min tur til å ha gutten min :-)

[Anonym bruker]

Uff, får helt vondt av å lese dette, og nok en gang blir jeg minnet på den A4-oppvekten jeg hadde.

 

Verste juleaften må være denne jeg skal ha nå, uten ungene mine. Nest verste var vel i fjor, da jeg satt på nippet til å fortelle familien at jeg skulle flytte fra daværende samboer og far til ungene.

 

Ingen av dem kan vel karakteriseres som fæle...

[Anonym bruker]

Det er julaften i 2004, da jeg holdt på å bli drept.

Var på ridetur og hesten løp ut, og jeg satt fast i stigbøylene. Og fikk dermed ikke hoppet av. Full galopp ca 60km/t MIDT i veien, der møtte vi en lastebil ...og jeg så livet passere i revy.

Hesten kasta seg opp på en snøplogkant og velta, med meg under. Satt fremdeles fast. Hesten reiste seg igjen og hoppet ned igjen på veien.

Så løp den rett hjem, og bråstoppa utenfor stallen. Mens jeg hang over på siden.

Mørbanket, men jeg levde !!