Å yello, samboeren min er kresen på julemat.

[Gjest marie-s]

Nå er kanskje blekksprut litt mer spesielt enn f.eks. kalkun, men en ting jeg lurer på har du smakt sikkelig tilberedt bekksprut? Eller er det rett og slett tanken på å skulle spise blekksprut som gjør at du ikke liker det?

 

Helt ærlig så hadde jeg kommet til å sett på den samboeren som et bortskjemt barn om han var på besøk hos meg hvor jeg hadde forskjellig mat på bordet og han ikke "likte" noe av det. Jeg har selv brukt mye tid på å snakke med min egen sønn om at ja det er greit om det er ting han ikke liker, men han må smake på det før han sier han ikke liker det. Jeg har også sagt at dersom han aldri hadde smakt is ville han da ha sagt i dag at han ikke likte det? Ville ikke det ha vært litt dumt? Dette har faktisk resultert i at jeg nå har en sønn som er ivrig etter å smake på nye ting og er en ren fryd å ta med seg på middager for han skryter hemningsløst om han synes maten er god. Og den beste maten han får er fiskegryte, deretter kommer laks osv.

 

For meg virker det mer som om denne samboeren har bestemt seg for at dette liker han ikke, så får alle andre rette seg etter han. Det er slik oppførsel man normalt plukker av 5-6 åringer.

[Eeniemeenie]

Enig med Marie-s. Han har bestemt seg for å ikke like maten, han har aldri smakt pinnekjøtt fks, fordi han ikke spiser kjøtt sier han. Men biff og svinestrimler spiser han, ironisk nok. Dette går litt på folkeskikk synes jeg. Han kan da smake litt, kun for å ha prøvd det? Kommer ikke tvinge han som et barn heller.

 

Jeg er flau fordi JEG får høre det, at han er kresen og blabla. Og foreldrene mine spør om han aldri spiste julemiddager hjemme som barn, noe de aldri tvang han til. Er lite glad i julemat selv, men spiser litt pinnekjøtt og mest tilbehør. Utrolig flaut at voksne sitter der og pirker i maten sin. Blir man fysisk dårlig av tanken på det er det noe annet, men det blir ikke han. Han vil ikke prøve bare.

[Mandalas]

Men hva gjør sønnen din når han ikke liker maten?

 

Dessuten er det slett ikke sikkert at barnet ditt elsker all mat fordi du har tvunget han å smake. Akkurat som på andre områder så er alle forskjellige når det kommer til dette også. Med ditt barn har det gått bra å tvinge han, mens andre kan fortelle selv i voksen alder at de ikke klarer å spise den mat de ble påtvunget som barn.

Jeg er sikker på at det er mange som har gjort som deg, der det ikke har fungert.

 

 

[Mrs. Bouquet]

All blekksprut jeg har spist har vært seig. Syns i utgangspunktet ikke det er ekkelt så lenge jeg ikke får sugekopper på tallerkenen

[Gjest marie-s]

Vel nå tvinger jeg ikke sønnen min til å spise mat, men jeg mener han må smake før han kan si han ikke liker. Slik det er i dag så kan bestille en mye mer eksotisk rett på menyen enn meg, og er det deler av den han ikke liker er det faktisk helt greit da trenger han ikke å spise det, han kan spise det han liker og eventuelt få litt fra meg.

 

Jo jeg tror nok at gutten min liker ganske mye av den maten han har smakt opp gjennom tiden, han går forsatt å fantaserer om buffen på daskebåten (ble ikke plass til dessert og snop) og en tapasresturant i Glasgow. I oppdragelsen av han så har han fått muligheten kan man kanskje heller si til å lære hva den ulike maten er bra for i kroppen også har jeg snakket mye med han om det å smake på ulike typer mat.

 

Jeg kan nok nevne mange eksempler på det motsatte av det du sier. Når sønnen min var 3-4 år var vi i en konfirmasjon, der var det gryterett og salat til mat, gutten min spiste av alt, og rett ovenfor han satt en gutt som var 2-3 år eldre, og så at min sønn spiste dette så han sier til moren: Jeg vil ha gryterett og salat, og hun svarer: ja men det liker du jo ikke???? Da ble jeg paff. Det endte med at han fikk skreket seg til den maten og spiste rubbel og bit. Skjønner du hva jeg mener nå? Ja på et tidspunkt har han nok sagt han ikke likte det, men hvorfor? Hadde han en dårlig dag den gangen? Var han for sulten? Fikk han spesial laget mat om han ikke spiste det?

 

Jeg husker også veldig godt en episode fra når jeg var liten, jeg var sur og gretten og mamma skulle ha meg til å smake vannmelon. Jeg tok en bit og sa jeg ikke likte det, men jeg husker godt jeg sa det fordi jeg var sur. Og ja det gikk mange år før jeg begynte å spise vannmellon fordi jeg påsto at jeg ikke likte det. Det er der jeg tror sakens kjerne ligger i denne saken. Enten så var han sur og sta en gang han måtte spise det ellers fikk han så mye spesialmat at han aldri måtte prøve noe annet.

 

Og til HI, dersom han ikke spiser kjøtt så lag en grandis til han i morgen da men for all del plukk av absoultt alt av kjøttet på den ;-)

[stearin]

Hadde en slik kjæreste en gang, og ja, det var FLAUT! Om min mor hadde lagd gryterett med sjampinjong og erter så satt han og pillet alle ertene og sjampinjongen bort..

Alt av grønnsaker hatet han, og salat kom ikke på tale fordi det var "gress" og ikke mat for mennesker.

 

Veldig frustrerende.. Mamma visste om dette, så det var jo ikke det verste. Men når vi var på restaurant eller på besøk hos venner og han begynte å pille i maten ville jeg helst forsvinne under bordet..

 

Han kjørte ofte i butikken ETTER at maten var servert og før vi var forsynt for å kjøpe grandiosa eller annen kjøpepizza for så å varme den! Helt sinnsykt..

[Eeniemeenie]

Hehe flaut ja

 

Han liker heller ikke kylling, som sagt. En gang vi stoppet for å kjøpe pizza kjøpte jeg en pizza med kylling uten å si noe før han hadde smakt på den. Når han spiste den syntes han den var god eller "Grei nok" som han sa, mens etterpå når jeg sa hva den inneholdt, DA var den plustelig stygg på smak.

Fra det hjemmet der jeg kommer fra, der smaker man på maten uansett. Liker man den ikke kan man høfllig skyve fatet litt unna eller spise tilbehør, men synes uansett det er greit å prøve å smake på maten før man sier man hater den.

[Musemor med tre søte små]

Her er det ingen som er så veldig glad i hverken ribbe, pinnekjøtt, lutefisk eller kalkun.

Derfor har vi and til jul.....

[Bæ bæ lille lam:)™]

Syns igrunnen det er litt på kanten å kalle en person barnslig og mene at han væregod fikk spise den maten som ble servert..

 

Om man ikke liker noe så er det helt forferdelig å måtte tvinge det i seg,hadde jeg møtt slike holdninger hadde jeg valgt å ikke komme i det middagsselskapet..

 

Han kan vel få spise tilbehøret uten å bli sett skrått på?

[Tante Blås Squaw]

Jeg spiser ikke kjøtt, du får være glad for at du ikke har meg i hus ;o)