Sparing til barn - hvorfor?

[Anonym bruker]

Sparer heller ikke noe spesielt til ungene. Ser verdien i at de tar seg sommerjobber og lærer seg økonimi fra grunnen av, ikke at de får servert lappen og leilighet på et gullfat.. Besteforeldrene sparer til de, det får holde i massevis.. Bortskjemte ungdommer er ikke kult..

[Anonym bruker]

Er det ikke greit at barna lærer å spare? Jentene mine er medlemmer i Jalmar-klubben (Nordea) der de kan tømme sparebøssa si og sette pengene på en sparekonto. I tillegg setter jeg inn 500 kr per måned. Denne brukes til sånn litt dyre ønsker som slalomski, sykkel, pc. De er absolutt ikke bortskjemte og vet at penger ikke vokser på trær. Har en avtale at to "store" ting per år.

[Anonym bruker]

Jeg har foreldre som stort sett brukte først og tenkte etterpå. Aldri var det mer enn noen hundrelapper på sparekontoen min, og til å med de gikk med i dragsuget tilslutt.

 

Mine foreldre har brukt opp alt vi barna deres fikk som var ment til sparing: dåpspenger, bursdagspenger og konfirmasjonspenger ++

 

Vi har aldri fått ei krone av våre foreldre, og det har heller vært at vi barna ha måttet trå til å fylle matskapene, eller f.eks handle mat til jul..

 

Jeg glemmer heller aldri den dagen mitt søsken på sin 18 årsdag skulle overta sin egen sparekonto, der det liksom skulle stå ca. 12.000,-

 

Det var 53,- igjen...

 

Vi barna har måttet slite mye hardere enn de fleste vennene våre, og særlig morsom har det heller ikke vært å se vennene våre kjøpe wseg ting de ønsket seg for lenge sparte penger, som var RETTMESSIG sine egne...

 

Derfor vil jeg spare til mine egne barn, og også en liten slant til mine små tantebarn.

 

Det kan gjøre det mye, mye lettere for dem.

Og jeg kan love dere at følelsen av å bli ranet av sine egne foreldre ikke slipper veldig lett.

 

Tenk på det!!

[Anonym bruker]

13:49 er på ingen måte bitter! Ellers takk

Jeg mener dog barn har godt av å tenke økonomisk og klare seg selv i utgangspunktet, så kan heller jeg overraske de med hjelp. Her skal du få noen eksempler. Ungene får ikke penger til utdanning, men kan få dekket deler av lånet som en overraskelse i ettertid

[Anonym bruker]

Det var virkelig noe å tenke på. Har vært i samme situasjon og skjønner godt hva du snakker. Derfor sparer jeg også.

[Anonym bruker]

Jeg har fått forskudd på arv, min mann har desverre fått full arv. Vi har fullt boliglån på inntektx3, og vi har også invistert all arven vår i boligen.

Vi bruker barnetrygden som ekstra nedbetaling på lån, så boliglånet vårt minker betraktelig mer, vi bruker også alle dåpspengene til barna, julepenger og bursdagspenger etc til nedbetaling på lånet.

Vi har grei økonomi nå i det daglige, og barna mangler ikke mye. Går renta opp så sitter vi også bedre i det i det daglige fordi vi har ikke fullt så mye lån.

Når barna våre blir store og skal etablere seg, kan vi selge huset og flytte i leilighet og gi dem forskudd på arv. Vel det er det som er planen, ser ikke helt poenget med 320 kvadrat, og voksne barn. Vi sparer i boligen, og investerer alt vi har, også alt barna har i huset. Rett og slett fordi vi er av den oppfatning at på sikt så vil det gi bedre avkastning, enn en høyrentekonto.

 

Vi har absolut ambisjoner om å hjelpe barna våre når de blir unge voksne, men enn så lenge ser vi på hverandre som en enhet, der vi voksne handler slik vi ser det som det beste for barna både nå og på sikt.

 

Ser ikke at det er så fryktelig lurt å spare så veldig mye, så lenge vi betaler rente på boliglånet. Vi har mye mer verdi i huset enn vi har lån, så om vi plutsetlig skulle trenge mye penger nå, så kunne vi solgt og kjøpt noe mindre. Men i denne fasen av livet er det greit å ha mye plass.

 

Det er faktisk økonomisk ulurt å drive å spare når man har gjeld. Hadde vi leid leilighet eller vært gjeldsfrie hadde situasjonen vært en annen.

[Anonym bruker]

Dere tar ungene sine penger og betaler ned på et tydeligvis alt for stort og dyrt hus??

[Anonym bruker]

JA.

[Anonym bruker]

Man sparer til barnas fremtid.

Det vil ikke dermed si at ungen min får vite at vi har penger oppspart til han. Men om noe skulle skje eller han kommer til å trenge noe, så har jeg mulighet til å hjelpe han når den tid kommer.

 

F.eks kan han ta seg jobb som avisbud og spare til lappen, om han ikke klarer å spare opp alt han trenger, kan jeg spytte i litt da.

 

Når han skal kjøpe seg en bil, og ikke kan få billån og velger dermed en utrolig usikker bil.. Kan jeg heller overtale han til å velge en trygg bil mot at jeg spytter i litt penger..

 

Når han skal flytte for seg selv og studere, kanskje han ikke har oppsparte midler til depositum, og jeg kan hjelpe han med det..

 

kanskje han finner seg ei dame og skal gifte seg. Da har jeg mulighet til å hjelpe med å betale deler av regningen for bryllupet og samtidig gi en flott gave..

 

det er penger til han, men uten at han vet at vi har spart opp dette til han. Han vil ikke få en stor engangssum.

 

Hva om gutten min trenger noe og jeg kun lever fra lønn til lønn og dermed ikke har mulighet til å hjelpe han uten å måtte ta opp lån? Da skal jeg bare si nei, kan ikke hjelpe deg istedet?.. Er jo selvfølgelig lov å bruke dømmekraft. Kommer ikke til å kjøpe det dyreste og det beste til han hele tiden. Han skal lære seg verdien av en krone og at man må jobbe hardt for å få det man vil ha.

Dog skader det ikke å ha de ekstra pengene tilgjengelig for han sine behov..

[Anonym bruker]

Hvordan kan du vite at du har bedre råd om 14 år? Du kan bli uføre og ha kjempelite å rutte med når han skal ha lappen....da hadde det kanskje vært en idè og ha spart opp litt til han på forhånd.

[Anonym bruker]

for fremtiden.

det som min sønn måtte trenge. så lenge det er fornuftig:)

 

mine foreldre sparte til meg.

jeg kjøpte bil for pengene.

[Anonym bruker]

vi har opprettet kont til vår sønn. der vi sparer en liten slant hver mnd.

dette er for å kunne hjelpe han.

 

selv om han får det han trenger er det alltid kjekt å ha noe på sin egen konto, når en blir myndig.

om han velger å bruke pengene på studier eller bil, eller hva det enn blir,, så er det hans penger.