Flere med 100% stilling her? og små barn?

[Anonym bruker]

Er dere bare jeg som synes dette er forferdelig?

Føler ikke jeg rekker over alt det jeg burde, er konstant sliten og vondt i hodet.

Dårlig samvittighet over alt jeg ikke får gjort, burde ha gjort, og burde ha gjort bedre.

 

Ah, skulle ønske vi kunne kutte noen utgifter, så jeg kunne redusert stillingen min litt.

[Anonym bruker]

Ja, det er slitsomt med 100% stilling og små barn, men kunne ikke tenke meg å jobb redusert

[Anonym bruker]

Hva jobber du som 1915?

[Tigergutt]

Heisan!

Jeg jobber 100 % - har alltid gjort det! Er ingeniør og arbeider i it-bransjen. Har ei datter på 4,5 år og har termin med nr 2 om 24 dager. Selvfølgelig kan jeg føle meg sliten en gang i blant, men jeg trives veldig godt i jobben min, og det er utenkelig å ikke skulle jobbe full tid.

 

Det kan være i perioder jeg ikke rekker over "alt", men med prioriteringer så går det stort sett bra. Hjemme deler vi på oppgavene, og om det skulle være en dag jeg ikke orker å støvsuge, så kan det vente til neste dag !

[Anonym bruker]

Jobbet 100% før jeg ble sykemeldt. Trivdes med det, men etter min sykdom har jeg innsett at livet er mer enn jobb og penger. Når jeg kommer tilbake i jobb til sommer vil jeg ikke jobbe mer enn 80%.

 

Vil ha mer tid med barna

[Anonym bruker]

For min del gikk det greit - inntil jeg ble gravid igjen, da strakk ikke kreftene til lenger. Vi har ingen familie som kunne avlaste, men ting gikk greit, selv om min samboer jobber turnus og derfor har lite fleksible arbeidstider.

[Anonym bruker]

JA, jeg går full stilling og synes det er slitsomt...

 

Ikke at jobben sliter meg ut, for det er igrunnen en pause å være på jobb;) hehe.. Ikke at det er så slitsomt å være hjemme, men jeg får litt tid for meg selv på jobb. Kjenner jeg trenger det.

 

Det som er synd, er at jeg blir sliten når jeg kommer hjem og er trøtt og uopplagt til å kose meg med ungene. Mulig det er fordi jeg er gravid igjen.

Så synes jeg dagene går altfor fort. Hjemme fra jobb ca 16, så skal en lage middag. Den er ikke spist før halv seks. Da er det barne tv og så kveldsstell.. Minsten her legger seg ca 19...

 

Gleder meg til ny permisjon, Da skal jeg nyte dagene!!

[Anonym bruker]

jobber over 100% som butikksjef har en gut, å har utrolig dårlig samvittighet fordi eg er sliten når jeg kommer hjem kl.hall 5 hver dag.. Er noen syke må jeg jobbe ekstra, er det noe er det jeg som må ta det.. Men jeg kommer til å slutte, har en til på vei, og klarer ikke dette med 2 små barn (hadde klart det, men har ikke samvittihet overfor mine barn, de er bare små en gang:)

[Anonym bruker]

Ja, 100% stilling og 3 timers pendling hver dag. Drar før ungene våkner og er ofte ikke hjemme før de har lagt seg. Men..sånn er det.

[Anonym bruker]

Ja det er travelt!

Jobber 100%, har en på 1 år og en på 2,5. Og en mann som reiser mye i jobben...

Dagene flyr Og huset ser bombet ut. Men jeg nekter å prioritere husvask fremfor kosetid med ungene!!!

Skulle gjerne jobbet litt redusert, men så var det disse pengene da. Og særlig nå som vi er i kjøpe-nytt-hus-fasen. Må i så fall vente til vi har alt i boks der, og ser hva utgiftene våre vil ligge på.

[Anonym bruker]

Jeg jobber 100% stilling, studerer juss på 4.avd og har to gutter på 4 og 6 år. Det er fult mulig, men avhenger av planlegging. Både barna, jobben og studiene gir meg så utrolig mye at jeg føler ikke at det er slitsomt.

[Anonym bruker]

Jobber 100% og har to små. En på 4 og en på nesten 2.

Det går helt fint. Jeg har fleksitid og mannen jobber skift. Synes vi har masse tid med ungene, hverandre og til huset.

Mannen kan ha de hjemme fra bhg ofte, enten for å dra i svømmehallen, gå tur i skogen eller bake kaker.

Jeg kan starte tidlig på jobb og komme hjem tilsvarende tidlig.

Kunne ikke tenke meg å jobbe redusert.

Vi planlegger dagene, legger fram tøy, gjør husarbeidet etter barnsleggetid og før vår egen. Legger oss tidlig og nyter.

[Anonym bruker]

Jeg skjønner deg godt. Synes livet bare er en rekke hverdager med lite søvn, kjedelige rutiner og masse logistikk. Barna ser jeg ca to timer om hverdagen.

 

Stopp verden, jeg vil på!

[Anonym bruker]

Hadde jeg hatt en jobb hvor jeg måtte dra hjemmefra før barna sto opp og ikke kom hjem før etter barna hadde lagt seg, hadde jeg sluttet på dagen. Er jobben viktigere enn barna dine? Og dersom du velger dette fordi det ikke finnes nærmere jobber, ville jeg faktisk heller vært arbeidsledig. Hva er poenget med barn hvis man aldri får se de?

[Anonym bruker]

Jeg jobber fullt, studerer ved siden av og har små barn. Jeg synes jeg har ganske god tid jeg, men så har jeg en kjempeflink mann og vaskehjelp!

[Anonym bruker]

JUHU_ det høres super bra ut- Enig i prioriteringnen, Jeg jobber 100% ++ og min mann gjør det samme - og ja det er masse å gjøre - men vi er fleksible og har det godt!- 2 barn på 2 og 5!

[Anonym bruker]

Jaja.. jeg har vært student, alenemamma og jobbet i tillegg. Dere som sier dere har god tid har stukket hodet i sanden for å trøste dere selv.

 

Døgnet har bare 24 timer for de aller fleste;)

 

 

[Anonym bruker]

Hadde ikke bytte jobb for alt i verden. Og så har det seg sånn at barna mine er avhengig av at jeg tjener det jeg gjør for å ha hus og bo i, mat i magen og klær på kroppen. Og jobb til meg finnes ikke her vi bor. Jeg har ikke tatt 9 års høyere utdanning for å jobbe med noe annet enn det jeg er utdannet til Jeg vil gjrne flytte, men, mannen min vil ikke.

 

Prøver å fokusere på kvalitetstid fremfor kvantitet.

 

(Hun som ofte ikke ser ungene)

 

 

[Anonym bruker]

jeg har to små, ei på 1 år og ei på 3 1/2

Jobber 100% stilling og storkoser meg på jobb :-) og hjemme selvsagt :-)

 

Har en jobb som lar meg starte 06:30 og slutte 14:30

det gjør at jeg henter jentene i bhg. klokka tre, vi reiser hjem og lager middag til pappa kommer hjem.

Han leverer dem i bhg. ca kl 08

 

Tror ikke jeg hadde trivdes like godt å jobbe til kl 16, mest pga rush til og fra jobb, noe jeg nå slipper fordi jeg starter tidlig og slutter tidlig. Og så er det utrolig deilig og effektivt den 1 1/2 timen jeg er på jobb før resten av gjengen kommer klokka 8 :-)

[Anonym bruker]

må innrømme at jeg har stor respekt for dere som studerer og jobber og har små barn.. wow... jeg hadde kollapsa... men alt går vel i en periode og vi har alle forskjellige grenser. Jeg har bestandig jobbet 100 , men nå etter barn nr 3 jobber jeg 80. Mindre enn det går det ikke å jobbe å samtidig ha en "spennende" jobb. Jeg har fri en dag i uken og det er super-deilig. Huset kommer i orden igjen, få vasket klærne og ikke minst nytt en rolig stund helt for meg selv. for resten av uken går i hundre. Jobber ofte litt hjemme på fridagen min, men det er helt ok.

[Småsporvinj gjeng på tryne]

Pendler også tre timer hver dag. Eller 2t og 40 min for å være eksakt. Ser heller ikke ungene før jeg drar, og er som regel hjemme enten fem eller seks. Ungene legger seg sju. Ofte er jeg på jobb til etter de har lagt seg. Syns ikke det er spesilt hardt ift. å være sliten, men syns det er litt trist de dagene jeg ikke ser ungene. For noen uker siden så jeg ikke fra søndags kveld til onsdagskveld. Skal innrømme at det var litt tøft.

[Anonym bruker]

Har jobbet fult frem til nå, men fra sommeren av blir det andre boller! Vi flytter i billigere hus, selger en bil osv osv og jeg reduserer stillingen min med 50%

Vi har tre barn - 4 år, 3 år og 0 år

 

[Anonym bruker]

Jeg jobber halv stilling og setter stor pris på tiden jeg har sammen med barna mine.

 

Til dere som synes det går greit å være mye hjemmefra, litt trist kanskje å se barna så lite, hva med barna da. Er det greit for dem?

 

Anbefaler alle å lese boka "Morten 11 år" av Simon Flem Devold. Den er fra 95, men problemstillingen som Morten er opptatt av ser ut til å være mer aktuell nå enn den gang.

 

Jeg er overbevist om at det kommer en motvekt når alle barnehagebarna vokser opp og selv blir foreldre. Jeg tror det blir populært å tilby barna sine tilgang på sine foreldre.

[Småsporvinj gjeng på tryne]

Barna har det nok bra. Pappaen er uansett mye morsomere enn meg;)

[Anonym bruker]

Det er få som sukker på dødsleiet at de skulle ønske at de hadde jobbet mer!

 

Det er langt fler som i alderdommen er lei for at de ikke var mer sammen med barna. I gamle dager var jo kvinnene ofte hjemme med barna, mens menn var i jobb. Og det er faktisk ikke sjeldent å høre gamlefar sukke over at han fikk for liten tid med barna og familien.

 

Om noen år så sitter gamlemor og stemmer i ved siden av.