Mødre som driter i amming...

[Anonym bruker]

Så fint at du elsker selvpining i den gode tro om at du gjør noe godt!

 

Jeg ammet selv til ungen min var 8 mnd, da NEKTET han å ta pupp mer..

 

Uansett! Amming er et personlig valg, og alle bestemmer over sin egen kropp.

Noen sier kanskje at de ikke ønsket å amme mer, men kanskje det ligger mer bak enn som så!

 

Slike meninger som du ytrer her, viser hvilken ignorant liten pike du er!

[Tante Blås Squaw]

Hvorfor bry seg med andres ammevaner eller ammenekt eller whatever?

[Anonym bruker]

Jeg synes du har lite forståelse for at folk er forskjellige...

 

[Anonym bruker]

jeg fullammet i 10 mnd og ammet gutten til han var 18 mnd.

fordi jeg ville, kunne og han ville ha.

 

hva andre gjør får være opp til dem. hvem er du HI til å vite hva som er best for andre?

 

ok, amming er sunnnest. men en deprimert mor eller en mor med store smerter er ikke det beste for barnet. da er det heller bedre med mme

[Anonym bruker]

Eh. ....

Og hvem er du anno 0750 som kan si at amming er sunnest?

Det er nødvendigvis ikke det, men la nå ekspertisen heller ta seg av den type problemstillinger.

Og så kan du fortsette å amme til ungen din både er 1, 2 og 3 år....

[Matitt ,Mini, og Ny Mage:)]

Hovedinnlegger er lite nyansert, lite reflektert.

 

Jeg valgte å IKKE amme, lillemor er 2 år nå, frisk som en fisk og har fortsatt ikke vært borte fra barnehagen en eneste dag. Nå gjelder det å henge med i svingene, det er lenge siden det ble bevist at morsmelkerstatning er like bra som morsmelk.

Jeg har selv aldri smakt en dråpe morsmelk, jeg har heller aldri vært syk.

Jeg finner meg ikke i at slike synsere som deg tror de vet bedre enn meg.Jeg elsker min datter over alt på jord, og ville aldri gitt henne noe som var "second best".

[Anonym bruker]

HAHAHA!

Ja, jøss Matitt. MME og MM er akkurat det samme. Slik som Lada og BMW....

[Matitt ,Mini, og Ny Mage:)]

Jeg signerer med navn fordi jeg er seriøs når det gjelder dette.

Det er lenge siden dette ble bevist, barn som drikker MME er like friske og raske som andre barn. Hvorfor tror alle at de har GULLMELK eller SUPERMEDISIN i puppene sine??

 

Jeg synes at de som kommer med useriøse innlegge burde signere med navn, men det tør de jo selvsagt ikke.

[Anonym bruker]

Enig med hun over her gitt... Jeg har ammet mine barn (riktignok ikke så lenge som man kanskje burde, men pytt pytt)

For oss var det riktig å avslutte når vi gjorde det, for andre kan det være riktig å holde på i åresvis. For noen er det ikke riktig å gi en dråpe. Tror ikke de barna har det noe verre enn noen andre... Kan diskuteres om morsmelk er med på å gjøre barnet friskere og bla bla bla, men uansett så er det ikke liv om å gjøre for oss her i Norge. (De fleste i hvert fall)

[weihnachtmarkblomstre]

I mitt tilfelle tror jeg nok mme kan være bedre enn mm. Jeg er ganske sikker på at jeg har blitt og har utsatt meg selv for ganske myyye miljøgifter oppigjennom som er lagret i fettvevet mitt. Og uansett om jeg spiser som en hest når jeg ammer så raser jeg ned i vekt... Så spørs det da, hvor mye nytten av mm veier opp for alle miljøgiftene jeg har matet mine barn med... Jeg er ikke overbevist om at mm har vært det beste.

[Anonym bruker]

Jeg har fødselsangst, og har fått mye ufortjent refs fordi jeg ikke fødte naturlig (både her inne og av venner).

På den annen side er jeg ei ihuga ammeforkjemper, og synes at ALLE burde få mye mer info, støtte og oppfølging ift amming.

 

Likevel, etter å ha blitt bedømt for min fødselsangst og KS, så skjønner jeg at de aller fleste har gode grunner for å gjøre som DE gjør, og at det er utrolig sårende å få høre fra andre at du ikke gjør det beste for barnet ditt (enten det er amme-valg eller fødselsmetode).

 

Hvis jeg hadde hatt et enda mer anstrengt forhold til kroppen min, kanskje jeg ikke ville fått til amming heller. Da ville nok samfunnet gitt meg streng beskjed om at jeg ikke gjorde noe riktig for barnet mitt. Når realiteten er at vi kjenner oss selv best, og inntil det motsatte er bevist så gjør vi det vi mener er best for barnet (og det som er best for mor, påvirker også barnet). Hvorfor skal vi hele tiden måtte forsvare oss selv??

 

 

 

 

[kokosyklus]

Vet du, HI.

 

Har du lest om fødselsdepresjon? Manglende morsfølelse?

 

Er du istand til å se t en sak har flere ider?

Er det ikke viktigere at mor har en BRA hverdag sammen med barnet enn at man sitter og hater mens man ammer.

 

Jeg var deprimert og hadde null morsfølelse for mitt eget barn før rundt 8-9 mnd gammel. Jeg tok vare på henen som om hun ar en katt som trenge stell, mat og lek. Jeg leste at jeg kom over av litteratur om hvordan stimulere barnet på best muliig måte. Jeg leste bøker for henne fra 3 mnd alder, for det leste jeg at man burde,. Jeg ammet og gråt til 6 mnd or det leste jeg at jeg burde.

Da jeg kom så langt at jeg fikk barnehage plass tenkjte jeg som de fleste, at det skal bli godt for henne, hun trenger en barnehage nå. Og lempet henne, med et lettelsens sukk, i barnehage fra 11 mnd gammel.

 

Hele permisjonsåret er et sort hull for meg. Jeg har en video på pc av henne og med fra hun var rundt 5 mnd gmmel. Det er sykt å se hvor lite engasjert jeg var i barnet mitt. Så ble hun sulten, og jeg la henne til puppen, mens jeg skrev på DIB med høyrehånd. Jeg så ikke på henne en eneste gang mens jeg ammet.

 

Skal barnet ammes for enhver pris, eller skal man kunne kose seg sammen?

 

Hadde jeg fått litt innspill fra noen med fornuft kunne jeg kanskje kuttet ammingen, kunnet gå ut i luften alene, hente meg inn litt og deretter ha mer overskudd å gi barnet mitt.

Ammingen gjorde at jeg følte meg fengslet og alt jeg drømte om var frihet.

DA jeg fikk barnehageplass hadde jeg endelig noen fridager på jobb som jeg brukte helt alene med kameraet mitt. Etter noen måneder fikk jeg overskudd og fikk permisjonsåret litt på avstand. Etter 9 mnd tok vi snuppa ut av barnehage og jeg gikk hjemme med henne ett år til og oppdaget at jeg faktisk kunne KOSE meg med datteren min. ENDELIG har jeg kunnet bli den engasjerte mammaen jeg ville være, som jeg ikke fikk til. Hun er nå 3 år og jeg tar meg stadig i å lure på hvordan forholdet vårt ville vært om jeg ikke kunne ta det ekstra året hjemme.

 

Jeg prøver å fortelle dere trangsynte mødre at det er flere grunner til å gi opp ammingen enn latskap. OG for dere som synes ammingen er en bagatell i hverdgen så blir den en vanvittig stor greie for enkelte av oss som synes livet generelt er blitt pes og helvete på jord.

[kokosyklus]

Så skal det sies at jeg fullammet snuppa leeenge.

 

HUn har vært MYE fforkjølet fra rundt 11 mnd. HUn har hatt vannkopper, omgangssyke og er kontstant tett i nesen hele høst og vnterhalvåret md ørebetennelser i ny og ne.

 

Kom ikke å si at amming beskytter mot dette, jeg har ikke sett noe til det iallefall.

 

Jeg ble så GLAD av å se at det kun er 2 % av oss jenter i Norge som lar oss stresse opp av galskapspropagandaen til Gro Nylander.

 

Brukt huet folkens, og sørg for å trives! DET er det beste for barnet!

[Matitt ,Mini, og Ny Mage:)]

AMEN! I agree 100 %

 

Mamming er viktigere enn amming.

[Anonym bruker]

Det er vel bedre for ungene å få MME en MM med alkohol i, vel!

Om mor vil feste, så er det hennes fulle valg. Ærlig talt, hvem gir DEG rett til å dømme hennes prioritering??? Typisk norsk!

 

Det er vel mye bedre for en unge på 1 mnd å få kos ro og MME av mor/far/barnevakten enn å bli alkoholpåvirket av en stressa mor som ikke ønsker å amme lenger???

Tenk på hvor mange som får barn, de får gjerne mange barn, som faktisk ikke skulle hatt barn etter våre meninger. Vi kan mene så mangt, men la folk få bestemme selv.

 

Sorry, men jeg tror at barn som vokser opp her i den vestlige verden faktisk har det bra med MME. Jeg har selv fullammet mine 3 barn i over 12 mnd. Jeg hever meg ikke over folk av den grunn. All ære til MM, og de som får det til. Men rundt oss er det en helt annen kultur, hvor man faktisk ikke ser på mødrene som LATE eller DÅRLIGE mødre fordi barna vokser opp med MME!

[Anonym bruker]

Jeg er forsåvidt enig i at det er en privatsak, men stusser over ene venninnen min som fordi hun ikke fikk til amming med nr 1 etter ks, har bestemt seg for å ikke engang PRØVE å amme nr 2 som snart kommer, bare sier "jeg skal ikke amme". Den er litt drøy føler jeg, men sier ingenting, det er jo hennes valg. akkurat som detvar mitt å amme til jenta mi var 2 år

[Anonym bruker]

Du kan jo ikke vite om hun har andre grunner som hun ikke orker å snakke om... (dessverre).

[Anonym bruker]

Eg styrte og ein del med amminga med førstemann, og synes det var veldig godt då det gjekk seg til. Eg og trur nokon gjev opp amminga for lett, men meir pga mangel på kunnskap. Ein del er redde for å ha for lite melk, og startar med MME når barnet er uroleg, slik at dei ikkje får auka melkemengda i puppane, og etter kvart må slutte med amming. Så meir kunnskap om aukedøgn og korleis melkereguleringa fungerar trur eg hadde vore bra.

 

MEN, eg er ikkje einig med deg i at mødrene skal vere martyrar som blør og lid i lange tider for babyen sin. Hadde det vore stor gevinst, så ja, men det er det ikkje. Amming er kjempefint og praktisk når det fungerar, men barn veks opp like bra med MME.

For deg var det rett å bite tennene saman og føle sigeren ved å klare det, men for andre er det rettare å gje babyen flaske og ha det bra sjølv.

 

Eg har no fått barn nr 2, der amminga har gått stort sett bra frå starten. (eit par veker med sår og dritvonde brystvorter er visst ikkje til å unngå) Eg ser no kor mykje kos og glede eg gjekk glipp av med førstemann, fordi eg streva med smerter, pumping og bekymringar. Eg hadde ei stor nederlagskjensle over å ha problem med amminga. Om eg skulle fått endå ein baby med ammeproblem vil eg ikkje utsetje meg for den torturen ein gong til, men heller gje MME og kose meg saman med babyen.

 

PS: Eg amma førstemann til han avslutta sjølv v/ 12 mnd alder. Han har likevel vore forkjøla eit par gonger medan eg amma, og etter han byrja i bhg i haust v/ 14,5 mnd har han vore svært mykje sjuk og forkjøla, så nokon vidunderkur har ikkje amminga vore!

 

 

[Anonym bruker]

Jeg har oppdaget at det er de i slutten av 20-årene her, som er mest ekstrem på at de ikke får til amming.

 

Jeg er 19, og fullammet gutten min til han var 9 mnd. Jeg gikk gjennom soppinfeksjon og brystbetennelse, og måtte kjøpe medistiner til over 1500 kr.

 

Så kommer det ei venninne av meg som sier det er litt ubehagelig å amme, så hun gidder ikke.

Men jeg ser på det som hennes sak. Synes ikke synd på henne akkurat:-)