Mødre som driter i amming...

[Anonym bruker]

Inspirert av tråden om 98% mødre er idioter...

 

Dette innlegget gjelder IKKE de som ikke kunne/kan amme av spesielle årsaker, men de som gir opp...

 

Jeg har inntrykk av at mange mødre (spesielt unge) rettferdiggjør ammeslutt eller tidlig tilvenning av grøt fordi de heller tenker på seg selv isteden for barnet.

 

Åltså, jeg hadde ikke noen enkel start på ammingen selv og fikk ikke riktig dreisen på det før lillegutt var ca 4 mnd. Men jeg gav ikke opp fordi jeg visste så inderlig godt at det var det beste for ham.

Jeg hadde perioder jeg var så sår på brystvortene at jeg blødde, jeg fikk brystbetennelse, kuler og klumper som måtte styres med hele tiden. Jævlig vondt i den ene puppen fordi han hadde en nakke skade som gjorde at han ikke kunne suge i rett stilling og, ja... de fleste tingene som kommer med amming.

 

For meg er ikke det gode nok grunner til å slutte å amme!

Jeg mener at en mor ør bite tennene sammen og prøve til hun enten får det til eller i samråd med lege/ helsesøster finner ut at det er best å gi seg...

 

 

Det er min mening, andre?

[Anonym bruker]

Jeg er helt enig. Kunne ha skrevet dette selv. Har vært igjennom alt dette med nakkeproblemene og blod! I mine øyne er det ikke bare fødselen som krever blod, svette og tårer. Det gjelder ammingen også!! Iallefall var det slik i mitt tilfelle. Ammer fortsatt (11 mnd), men nå snart skal jeg begynne med avvening. Hehehe.. Nesten litt trist etter alt strevet!

[Anonym bruker]

Hva er problemet? Dør ungen av mme og grøt eller hva?

[Anonym bruker]

Personlig skjønner jeg ikke hvorfor man skal ha gode grunner eller skal føle seg tvungen til å måtte oppgi sine personlige, gode, grunner - både når det gjelder amming, keisernsitt eller andre personlige valg man tar i livet.

[Anonym bruker]

Sånn vil det jo alltid være: Noen er mer motiverte og iherdige enn andre. Jeg tror at de som "frivillig" slutter å amme tidlig, gjør dette fordi de vet at ungen kommer til å vokse opp likevel, så hva er problemet? Vi bor ikke i Afrika, osv...

 

Tror også mange er totalt uforberedt på at amming kan være vanskelig å få til og at det for mange krever en enorm innsats. Mange bruker uttrykket "miste melka" som om det var noe alle opplever på et punkt, og nå var det min tur.

 

Høres forresten ut som du kunne hatt nytte av å pumpe og gi på flaske. Det er vel også amming?

[Anonym bruker]

Jeg ammet ikke og det er faktisk min privatsak hvorfor jeg ikke ammet

[Anonym bruker]

Hadde store smerter hele tiden, blødde hver gang.

Ammet i 6 uker, skulle ønske jeg hadde gått rett på flaske den tiden ødla mye med de smertene.

 

Fikk aldri hvilt den ene puppen da jeg ammet tvillinger.

 

Barseltiden skal også være kos, ikke et evig amme mas med dertil problemer.

 

 

[Anonym bruker]

Hvis det er så jævla trist, hvorfor fortsetter du ikke?

Jeg ammet mine til de var henholdsvis 2 og 1.8 år gamle. Forskjellen på meg og deg er bare at jeg synes besluttningen om man skal amme eller ikke er fulstendig personlig. Og det synes jeg både du og HI bør akseptere. Det er sikkert valg dere tar her i livet som ikke får stående applaus fra samtlige kvinner. Ammende og ikke ammende.

Pass på dere selv.

[Mrs.HvorErNøkleneMine?]

Min mening er at det var riktig for meg å bite tenna sammen og klare ammingen til tross for alle smertene og amming 20 timer i døgnet..

 

Men jeg mener ikke at det nødvendigvis er det riktige for andre.

Jeg vet nemlig at alle mennesker har forskjellig smertetoleranse, motivasjon og drivkraft.

[Anonym bruker]

jeg vet om en som "mistet" melken med begge ungene før de var fylt 1mnd, for da skulle hun ut og feste og gadd ikke alt styret med melkespreng og pumping. Snakk om prioritering...

[Anonym bruker]

Leste for en stund siden at det beste var å gi mm på flaske, da det ble oppdaget flere barn som var underernærte.

En vet jo ikke hvor mye de drikker.

[Anonym bruker]

Når søvnløshet går utover resten av familien så er det ikke snakk om å gi opp lett. Når en ikke får nok søvn selv, så klarer en ofte ikke å produsere nok melk. Så blir babyen oftere sulten, og en sover mindre, og så fortsetter det i en ond sirkel. Hvem har vel godt av en sånn situasjon, og hvem er du til å moralisere ovenfor andre som ikke ammet i minst 6 mnd?

 

For øvrig så er det ingenting som heter at en må ha en god grunn for verken det ene eller det andre. En velger det som er rett for en selv, og omgivelsene har ingenting med det.

Forresten så skulle jo anbefalingen om å fullamme revurderes på grunn av alle de skadelige stoffene vi får i oss og lagrer i kroppen. Disse kan gå ut i morsmelka og gjøre amming mer skadelig enn MME. Det er ihvertfall teorien som ble lagt frem, bevisene har de ikke kommet med enda.

[Anonym bruker]

Nei, det skjønner man jo ikke ved å se på barnet eller eventuelt bleia.....

[Anonym bruker]

HI har tydligvis bare et barn.

Jeg har 3, ikke lett å amme 20 timer i døgnet når du er veldig mye alene.

 

Signerer 23:00.

[Anonym bruker]

Gjorde tydligvis ikke det nei.

Hadde vel ikke tatt opp som et problem ellers, himmel er det mulig???????

[Anonym bruker]

Vet ikke om jeg skal le eller gråte. Men det er helt tragisk at man tror amming er så viktig for barnet at man skal måtte gå gjennom slik som dette:

"Jeg hadde perioder jeg var så sår på brystvortene at jeg blødde, jeg fikk brystbetennelse, kuler og klumper som måtte styres med hele tiden. Jævlig vondt i den ene puppen fordi han hadde en nakke skade som gjorde at han ikke kunne suge i rett stilling og, ja... de fleste tingene som kommer med amming."

 

Jeg syns du er et naut HI som mener at å gjennomgå dette er det beste valget. Ikke rart at enkelte babyer får for lite næring når man har disse holdningene. Har en venninne som hadde det på samme måte som deg, var veldig syk i ukesvis med brystbetennelse, men amme det skulle hun selv hun knapt klart å bære babyen fordi hun var så dårlig og hadde smerter.

 

[Anonym bruker]

Jeg vil også legge til at "babyen" som er 2 år er veeldig liten for alderen. Både i forhold til normalen, sine søsken og hva genene fra foreldrene skulle tilsi. Dette fordi mora sultet barnet sitt fordi hun ikke var klar over det.

[Gjest]

Jeg er helt uenig jeg da. Det bør være opp til hver enkelt kvinne å selv avgjøre når hun synes hun har gjort nok. Jeg kan ikke se hvorfor hun skal trenge en helsesøsters, eller leges velsignelse.

[Gjest]

Å gi mm på flaske høres ut som noe bare briter kan finne på å anbefale

 

Her til lands er det anbefalt at man veier før og etter amming dersom man trenger å vite hvor mye barnet drikker. Forøvrig er det vanskelig å vite hvor mye morsmelk som er det rette for en baby. Noen mødre har fetere eller søtere melk enn andre. Det er ikke så standardisert som når du kjøper et industrielt produkt på boks

[Anonym bruker]

Jeg fødte et barn på knappe 2700 g 3 uker før termin.

Husker ikke antall ganger jeg var på RH både for å lære meg å amme og å bli melket.

Det var for meg en kamp i 24 timer hvert døgn å påse at sønnen min fikk den næringen han trengte.

 

Da barnet mitt var 6 mnd og jeg endelig klarte å amme skulle pappaen ut i sin permisjon.

AMMESTOPP!

 

Ja, jeg dreit i det. Vi jobber og tjener penger begge to, og poenget var?

[Anonym bruker]

Har også sett mange unge mødre gi opp for lett. Er selv ung mor, og mulig at jeg også gjorde det. Sluttet å amme når babyen ikke ville ha pupp mer etter melk på flaske i tillegg fordi hun ikke la på seg. Jeg kunne jo pumpet meg og gitt det til henne, men valgte å ikke gjøre det fordi det hadde blitt så mye styr- ergo jeg er lat!

 

Men det mest "ekstreme" tilfellet jeg har sett av en mor som hadde planlagt å amme. Hun sluttet etter en uke fordi hun ikke hadde nok melk. Hun hadde ks, og jeg har for meg at melka kan komme litt senere når man har hatt ks? Synes ihvertfall det var en svak innsats av moren da..

Har også folk i min omgangskrets som sluttet før barnet var en mnd gammel fordi de ikke orket det lenger, flaske virket som en enklere løsning..

 

Nei, man må nok stå litt på! Ikke gi opp for lett..

[Gjest]

Jeg ammet ikke. Hvorfor jeg ikke ammet er min private sak

[Anonym bruker]

Blir ikke helt riktig det du skriver HI. Du skriver at en mor som velger å ikke amme kun tenker på seg selv, men det er ikke riktig. Hvis mor får brystsmerter, har problemer med ammingen, blir deprimert pga ammingen, så er det jo nettopp barnet det går ut over. Mor skal jo klare å ta seg av barnet, og har ikke mor det bra, så får ikke barnet det bra heller. Jeg synes det aller viktigste er at barnet får mat jeg da (uavhengig om det er MM eller MME). I tillegg til omsorg og kjærlighet.

 

Hmmm..Litt rart. Jeg har aldri født barn eller ammet, men har alikevel mer forståelse for hvorfor enkelte velger å ikke amme, enn det du har.

[Anonym bruker]

Nydelig svar av 00:45 og støtter meg til henne. Håper ammepolitiet også velger å høre på vettuge folk

[Anonym bruker]

Jeg ammet i 18 mnd, men skjønner absolut at noen ikke VIL amme. Det er da ingenting galt med, har ei vennine som følte seg fanget å måtte være tilgjenglig i månedsvis. Føler man negativt om amming lar man være, så enkelt er det.