KASTER SNART BABYEN UT AV VINDUET!

[Anonym bruker]

Jeg er også i mot Ferbermetoden, men det er IKKE Ferber å la barnet skrike i sengen så lenge du/pappaen er der med henne. Nynn, stryk på kinnet, vis at du er der, men ikke ta henne opp. Du skader henne ikke med dette, un blir IKKE utrygg og redd så lenge du er der, men klart hun blir forbanna og protesterer. Det er på tide at du setter foten ned, viser at du alltid er der for henne, men at det er nok vugging nå. Har fire barn og avvendt dem med vugging på denne måten selv, og de er alle veldig trygge og tillitsfulle barn i dag som legger seg uten problemer.

[Anonym bruker]

hun har nåkk funnet ut at du tar henne opp hver gang hun griner, så da gjør hun det;) Viktig å være "streng" fra begynnelsen av!

[Anonym bruker]

Hei. Eldste datteren min reiste seg i senga og skrek til hun kastet opp, da jeg kom og tok henne opp smilte hun . hun var så stridig ville ha kos og pupp hele tiden på kvelden. Jeg var streng og la papirlaken i sengen og bare fikset senga og gikk ut igjen, og gikk videre inn hver 5 min til hun hadde roet seg og det funket:) Et stridig barn trenger en enda mer stridig men avbalangsert mor

[Anonym bruker]

Jeg måtte vugge dattera mi i vogn i både en time og to til hun sovnet. Det ble utrooooolig slitsomt etterhvert, så vi prøvde å la henne ligge å grine litt i senga, og etter en stund ga hun seg..de neste dagene var det såvidt hun gråt i det heletatt før hun sovnet. Og nå er hun litt nermere 2 år og legger seg helt fint. innimellom sutrer hun jo litt men det gir seg etter et par minutt:) jeg ville prøvd den metoden. Er jo ikke snakk om å bare la ungen ligge å grine, men du kan jo prøve å sitte der inne med henne slik som di andre over her sier

[Anonym bruker]

du skjønte ikke hva jeg mente en gang, det sier jo alt om hvor dum du er!

DU LAR JO BARNET DITT STYRE DEG,SÅ BLIR DU SUR PÅ BARNET FORDI BARNET TVINNER DEG RUNDT LILLEFINGEREN!!! håper noen tar fra deg barnet!!!!

[Anonym bruker]

Lillemor har passert 9 mnd og har vært vant til å bli puppet i søvn. Det bare ble sånn, men vi har også kost oss mye.

 

Så ble hun syk for noen uker siden og da ble det helkrøll på leggingen. Pga det som feilte henne kunne vi ikke la henne skrike, så hun ble "vugget" i søvn i vogna ganske mange netter. Når hun ble frisk igjen nektet hun å legge seg i senga. Kunne sovne ved puppen, men gikk i helspenn så fort jeg prøvde å legge henne fra meg. Og slik gikk det.....

 

Så en fredagskveld samlet jeg og pappaen krefter. Hun klikket som vanlig når jeg la henne med hyl og skrik, reiste seg opp osv. Men vi tok henne ikke opp. Først satt jeg litt inne hos henne, så pappaen og til slutt oss begge to frem til hun sovnet. Hun fikk ikke komme opp, men vi satt ved senga hele tiden. Vi gikk ikke ut av rommet.

 

Den første kvelden tror jeg leggingen tok ca 1 1/2 alt i alt. Kveld nr 2 kom det ikke et knyst når jeg la henne ned i senga, men hun brukte nok en halvtime på å sovne. Jeg satt i rommet så hun kunne se meg hele tiden.

 

Nå har det gått to uker og leggingen går myye bedre. Noen dager tar det 25 min før hun sovner, andre dager 3 min. Vi sitter alltid inne hos henne og hun snur seg og kikker innimellom for å sjekke at vi er der.

 

Tiden kommer når vi kommer til å begynne å forlate rommet før hun sovner, men akkurat nå er det en stor seier for oss at hun sovner i senga uten hjelp:) Og det går helt fint å sitte i 10-15 min inne hos henne:)

 

Jeg var som deg mtp Ferbermetoden og er glad for at jeg ikke prøvde meg på det! Lykke til! Håper du snart kan gjenerobre kvelden og natten:)

[Anonym bruker]

Jeg får prøve på det, jeg er en veldig tolmodig person.. Men når jeg har vugget henne så mye at det endte med senebetennelse så fikk jeg nok.

Jeg visste faktisk ikke det at ikke var "skadelig" å ikek ta de opp når de gråt,. Jeg har vært livredd for at hun skal bli "skada" av å grine.. altså sånn ferber skada hvis du skjønner. Derfor har jeg alltid tatt henne opp.

I tillegg så griner hun jo maaammaa.. og da får jeg så vondt i hjertet mitt.

 

Men jeg skal ta ditt gode råd og erfaring med meg.

Takk til deg:)

 

HI

[Anonym bruker]

slapp nå av du 2102, du virker ikek stabil i det hele tatt. ta noen piller og ro deg helt ned. de blå vet du. husk å puste ditt hysteriske kvinnfolk...

 

puuuste puuuste

[Anonym bruker]

jeg er ikke så kjent med piller som du tydeligvis er, så vet ikke hva du snakker om,desverre.

 

[Anonym bruker]

Takk for svar 1946,

 

Hun er veldig trøtt når hun skal legges, tross for alle tre lurene hun har på dagtid. SÅ det er bare snakk om at hun vil vugges.

men takk for svar.

 

Hi

[Anonym bruker]

Det skrives DESSVERRE! Håper barnevernet tar barnet ditt fra deg, tenk å ha ei mor som ikke kan rettskriving. Og som sitter å klikker i vinkel på et forum..

Enig med hun over, ta ei pille eller to. Uansett hva, at du ikke forstår at Hi ikke mener at hun vil kaste barnet sitt ut av vinduet er skremmende.

Du mangler erfaring og empati virker det som.

Men det finnes håp for sånne stakkars kvinner som deg også. Søk hjelp!

 

[Anonym bruker]

Du sier at JEG bør skaffe hjelp! DU som "klikker i vinkel" av et ord som er skrevet feil! ha ha .. snakk om gjennomtrekk mellom øra dine!!

[Anonym bruker]

2102.

 

Et lite barn tvinner ei mor rundt lillefingeren? Si meg, er du fjorten eller?

 

[Anonym bruker]

21:18

 

Er du helt nypressa eller?

Tror du virkelig ikke barn VET hva de gjør? Om et barn gråter, og blir tatt opp gang på gang, så SKJØNNER barnet at "åå, om jeg gråter nå,så kommer mamma/pappa å plukker meg opp av senga"

 

Jøss, trodde virkelig ikke det fantes så uvitende damer nå til dags!

[Anonym bruker]

Takk 1947 og 1951

 

 

[Anonym bruker]

Kjære HI.

 

Håper allerede du har funent ut av hva som er best for dere å gjøre. Som så mange andre her inne, liker heller ikke jeg Ferbermetoden. Min leggerutine på vår ganske snart 11 mnd gamle datter er som følger; Ca 19.00 lager jeg grøt. Hun spiser den og drikker litt drikke og vi koser oss. Innen 19.30 har hun også stelt seg og lagt seg i sengen. )hun er matvrak... Så spisingen går fort.) Jeg har mine favorittbøker som jeg leser om og om igjen, og legger meg oppå en dyne ved siden av sengen hennes på gulvet. Har med meg min dyne, og putene mine, så jeg ligger litt komfortabelt i allefall. Jeg leser boken min og mini ligger i sengen sin og lager lyder. Noen dager bare jeg er trøtt og vil sove lyder, andre dager er hun sinna fordi vi har lagt henne og hyler.... Lover volumet er høyt. Skulle nesten tro vi slår henne... (Noe vi selvsagt aldri gjør) Jeg ligger som regel med ryggen til henne, for ellers prøver hun alt hun kan på å få oppmerksomheten min, men når hun har sine skrikekvelder, snur jeg meg gjerne så hun ser fjeset mitt, sier det er greit, mamma er her, bare legg deg du og klapper henne fint på foten, armen, kinnet eller hva jeg når på henne (blir nok foten om hun står ja... ) Jeg syns i grunnen det er en grei måte å gjøre det på, for da får jeg lest mine bøker i fred og ro, og hun føler seg trygg. Våkner hun i løp av natten går jeg inn, git tutten og klapper henne fint på kinnet og sier det går bra vi er her alle sammen. Hender jeg gir henne en liten klem på armen, for nå for tiden er hun inne i en periode der hun drømmer litt. Da er en liten klem og en forsikring om at mamma eller pappa eller begge er her fint å få.

 

Håper dere finner deres vei å gjøre ting på. Lykke til

[Anonym bruker]

Nå har jeg fått så mange fine og lange svar at jeg blir helt satt ut at det finnes så mange gode og snille damer der ute.

 

Jeg skal prøve det med å sitte inne hos babyen, og ikke ta henne opp. Men jeg har som skrevet over alltid trodd at man skal ta de opp når de skriker. Jeg har helt ærlig trodd at det har vært "skadelig" Hehe, hva man tror som førstegangsmamma..

 

 

Takker for (nesten) alle svar.

 

HI

[Anonym bruker]

Barnet forstår når du er så frustrert og sinna som du beskriver du blir! Jeg gjetter på at du går inn i soverommet med en ubehagelig følelse når barnet våkner, og dermed overfører du denne til barnet. Har gjort det selv noen perioder da søvnen var dårlig både på dagtid og natt. Nå som jeg ikke gjør det så går alt mye bedre. For barn er veldig sensitive, tror de er mer sensitive for mors følelser enn vi tror.

 

Tips:

 

- Prøv å tell sakte til ti når barnet våkner og du løfter henne opp for å få henne til å sove igjen. Om det blir for simpelt å telle, prøv å telle hvor mange takplater dere har eller hvor mange sprinkler det er i senga. Må gjøre det selv noen ganger, og det får fokuset bort fra irritasjonen for at barnet ikke vil sove. Dermed blir barnet også roligere, har jeg merket:)

 

- Noen skriketokter må man nok regne med.. Men skjønner deg godt.. Har også en baby på 7 måneder som gråter mammaaaamaammaaaa.. Veldig trist, men det er nok til det beste, for søvn må de jo ha. OBS: om barnet blir veldig forbannet og ikke viser noen tegn til å roe seg ned etter omtrent maks 10 minutter synes jeg man MÅ ta opp barnet.

 

- Sitt hos henne når hun gråter, forlat ikke henne alene i et rom. Er det for mørkt i rommet? Jeg har alltid på en svak lampe så hun ikke sover i et bekkmørkt rom. Og tilby smokk eller koseklut. Eller din hånd å holde i. Og stryking over øyne, da må hn lukke øynene. De første gangene vil hn nok vri seg, men etterhvert har du lagd dette til rutine, og hun blir vandt til det.

 

- Prøv å gi smokk. Om hun ikke tar dette, gi smokken i hånda hennes så hun selv kan føre den i munnen. Spiller ingen rolle om hun tar den i munnen feil vei. Min datter roer seg med dette, og som oftest suger hun på den greia på siden av smokken.

 

- Bær aldri barnet ut av soverommet når hn våkner og lag nattastemning (dempet belysning og gjerne TV avslått) allerede 1 time før hn legger seg. Faste rutiner på kveldsstell.

 

- Legger du barnet for sent? Prøv å legg hn å sove 1 time før den vanlige leggetiden hns. Kan hende hn er overtrøtt når dere legger hn. Her fant jeg ut av jenta på 7 mnd må legges 18.30 eller blir det rot. Før var det mellom 19-19.30 hun la seg. Er ikke mye som skal til, men legg ihvertfall barnet før det blir for trøtt. God dagssøvn må til, for søvn avler søvn.

 

- Og sist men ikke minst, snakk med helsesøster! Spør om råd og tips! Og andre med erfaring, mødre, bestemødre, venninner osv..

 

Nå ser jeg at jeg har skrevet om babyen din som en jente.. Hihi.. Vet ikke om det er en gutt eller jente da..

[Anonym bruker]

Jeg ville brukt ferber, selv om du sier du du ikke vil. Dersom du er så utslitt at ungen er på vei ut vinduet og du i tillegg må ta kortisonsprøyte pga senebetennelse så er det på tide å snu denne uvanen.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

http://pledd.net/index.php

 

Kanksje det hadde vært en ide med DreamMover, plate med bevegelse?

[Anonym bruker]

Det som skremmer meg mest, er at hovedinnlegger faktisk trodde at barn tar skade av å gråte!!!!??!

 

Jeg er ihvertfall sjokkskadd over det....

[Anonym bruker]

Stakkars deg som ikke skjønner at Hi mener at ferber er no alternativ. SYnes virkelig synd på deg som blir sjokkskada av noe så dumt. Hun mener jo selvfølelgig ikke at babyen blir skada av å gråte. men av at hun ligger der å gråter og ikke blir tatt opp sånn som ferbermetoden.

 

håper du kommer deg ut av sjokken, for å bli sjokkskada av å ikke skjønne hva hi mener er skremmende. stakkars deg.

[Anonym bruker]

Har en liten en på ni måneder som har all makt over meg

Noen ganger vil hun ikke legge seg slik jeg vil. Hun vil bestemme. Hun gråter og protesterer. Jeg tar henne opp, legger henne i min seng og legger meg sammen med henne, nese mot nese. Da lukker hun øynene og sovner med en gang. Hun har fått det som hun vil og jeg har fått det som jeg vil

 

Vi snakker sikkert om en megastor bjørnetjeneste men jenta sover hvertfall.

[Anonym bruker]

Jeg har ikke så gode råd, men jeg kan komme med litt trøst. Eldstemann klarte ikke å sovne av seg selv. Han måtte bæres eller ammes for å finne søvnen. Jeg prøvde det meste, til og med ferber selv om jeg ikke trodde det var bra for ham eller egentlig ville la ham gråte. Ingen ting hjalp. Så da fortsatte jeg å bære og amme.

 

I dag er han likevel en fornøyd treåring som legger seg uten dikkedarer og som sover hele natta. Så selv om dere ikke klarer å leve opp til dibske krav om at barnet selv skal finne roen trenger det ikke bety at barnet er dømt til dårlig søvn resten av livet

[Anonym bruker]

Har en unge som har blitt vant til å sove i mammas store seng. Tidligere sovnet hun alene i sin seng. Men fordi vi har vært på lang reise ble hun godt vant til stor senga. Nå må jeg helt pånytt venne henne til sin egen seng.

Din metode har inspirert meg til å begynne imorgen kveld.