Biomor gjør meg sprø!

[Anonym bruker]

Det passer aldri for henne å ha unga (hennes egne!). Det kommer alltid unnskyldninger, så ender det opp med at vi må ha de uansett...

Hun oppfører seg som om hun skulle vært dødssyk, men det er hun altså ikke... Ikke jobber hun heller, så hun har jo faktisk tid!

Det virker som hun bare ikke gidder rett og slett. Vi kontaktet BV for litt over et år siden, og da var situasjonen litt bedre en stund, men nå er det altså samme møkka igjen.

Jeg er gravid, og hadde trengt en dag eller 10 barnefri. Gubben sier bare "jammen stakkars barnemor er jo sliten..." Det feiler jo henne ingenting!!

Barna er en sterkt rammet autist, og en vilter adhd-unge, så det er jo ikke snakk om "normale" barn heller (mener absolut ikke dette på en stygg måte.)

Jeg vet faktisk ikke hvor mye mer jeg orker...

Måtte bare få det ut...

[Anonym bruker]

Vi har foresten skriflig avtale, via retten, om at hun skal ha de hver onsdag ettermiddag, og annenhver helg fra fredag til søndag, men hun har de altså ikke.

Er vi så "heldige" at hun henter de fredag, så må vi dra å hente de hos henne samme dagen, fordi "hun er så sliten".

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg har lest om flere her inne som er i samme situasjon, ikke helt lik, men ganske. Det er ganske frustrerende at hun aldri har barna i det hele tatt... Hun har jo ingen andre barn heller, og hun bor med sine foreldre, og de støttet jo datteren sin (og det forstår jeg jo da). Skulle bare ønske at hun "gadd" å ha barna sine innimellom!

 

HI

[Anonym bruker]

Dette høres akkurat ut sånn som vi har hatt det! Heldigvis har biomor holdt seg langt unna i mange år nå! og det er virkelig det beste for alle!

barnet har fått en diagnose som tilsier at biomor har ødelagt barnet så jeg håper hun aldri får flere barn ei heller tar kontakt!

 

Fryktelig slitsomt når biomor er så ustabil! Føler med deg!

[Anonym bruker]

Jeg skjønner at du er sliten, det kan være ganske ressurskrevende å ha å gjøre med barn med adhd og autisme.

Samtidig tror jeg at barna ikke har det særlig greit der om hun viser så sterkt at hun ikke vil ha dem...

[Anonym bruker]

Syns mer synd på ungene enn deg og mora faktisk. De har en mor som ikke orker å ha de, og så har de en stemor som heller ikke orker å ha de. Jeg forstår at dette er slitsomt for deg, men det er mange kvinner som ikke aner hvor mye vann de tar seg over hodet ved å involvere seg i en mann med barn fra før.

 

Jeg skjønner at mor er sliten med to unger med diagnoser, og jeg skjønner at du blir sliten av disse ungene. Men hva med far? tar han noe ansvar, eller faller alt på deg?

[Anonym bruker]

Dette var en vanskelig situasjon. Hvor lenge har da biomor vært alene (med barna)?. Ut i fra det du forteller, så tenker jeg automatisk, at hun kanskje er sliten. Kanksje ikke av barna akkurat, men det at hun ikke har barna, og at familien ikke er en familie lengere (de er ikke sammen). Og da for henne å ha barna helt alene, blir en slitsomfaktor. Bare lufter ut tanker..

 

Jeg hadde også vært veldig sliten med slike barna. De krever litt mer enn "normale" barn. Det er det ingen tvil om. Ikke ta dette feil nå da dere. Det er jo fakta. Og det, at du i tillegg er gravid, skjønner godt.

 

Har du kontakt kommunen for hjelp, tenker da på bup og alle disse instanser??. Kommunen har et tilbud til vanskeligestilte barn. Kommer ikke på i farten hva det heter igjen. Det er en tjeneste, som er for de med barn som dine, en slags avlastning. Om ikke dere får den hjelpen fra biomor, så er å prøve andre instanser. Er nå ikke greit å ha det slik.

[:::) Frøken Velferdsrett]

 

jeg forstår utrolig godt at det er slitsomt for deg og ikke minst irriterende med idiotisk forelder som ikke stiller opp.

 

men du får ikke forandret biomor. beklager, men verden er ikke sånn. det du kan gjøre er og legge tilrette for at livet ditt, mannen din sitt og barna han har fra før og det dere får sammen har det best mulig.

og da er avlastning innimellom en nødvendighet. men fin barnevakt et annet sted en biomor. hun er helt tydelig ikke til å stole på alikevel.

 

hva med foreldre, tanter, onkler, venner, nabojenta?

[Anonym bruker]

Jeg elsker han veldig høyt, det gjør jeg. Og barna hans betyr enormt for meg de også. Jeg hadde jo ikke blitt værende her ellers

HI

[Anonym bruker]

Hadde det ikke vært fint om vi kunne forandret folk innimellom da? Neida, jeg bare spøker nå.

Mannen min sine foreldre stiller opp en gang i blant, men de er gamle og orker ikke "den type barn" over lang tid (dems ord), og det sier de egentlig disse andre i familien hans også...

Vi skal søke om 3 timer ekstra med støttekontakt, for de sa at det var det stor sansynlighet for at vi kunne få, og da kan kanskje svigers ha hun minste de 3 timene så vi får pustet ut litt.

Mitt innerste ønske (mener ikke å være egoistisk) er at biomor, via retten, mister samværsrett for godt, og at barna heller kan få en avlastningsfamilie hver 3. helg eller noe. Både så de får oppleve litt,komme bort litt, og så vi får tatt igjen pusten så vi kan gi dem det de trenger.

Bare totalt utmattet her nå...

 

HI

[:::) Frøken Velferdsrett]

 

hehe.. forandre mennesker tror jeg må være den ultimate superheltkraften

 

 

men jeg forstå veldig godt det du sier. det er ikke noe rart å ha sånne tanker og ønsker mot en person som bare lager trøbbel og ikke stiller opp. det sårer når barn man er glad i ikke blir tatt vare på av de som normalt sett skal være der for dem ubetinget.

 

har dere snakket med barnevernet om avlastning? det kan jo hende at det fins muligheter for det om dere søker og forklarer situasjonen.

 

eller så kan dere jo sett inn en anongse i avisen etter reserve besteforeldre eller noe sånt. men da må dere jo betale dem.

[Anonym bruker]

Hvis dette hadde vært dine, biologiske barn, ville du også ha ønsket avlasting til dem?

Hvor er dine foreldre, har du de i nærheten, kan ikke de stille opp? Eller er de av den oppfattning at dette ikke er deres barnebarn?

[Anonym bruker]

Ja, jeg ville helt klart ønsket avlastning selvom de hadde vært mine barn. Uten tvil. Mannen min ønsker avlastning like mye som jeg ønsker det.

Min far er død, så han kan ikke hjelpe til. Og min mor er i et forhold med en stor tosk som, som du skriver, sier at dette ikke er deres barnebarn, ei heller deres problem. Han er en man helst ikke sier imot, så jeg er sjelden der. Treffer mamma på kafe eller inviterer henne hit istedet. Når hun er her, sånn kanskje 2 ganger i året, hjelper hun til.

HI

[Anonym bruker]

Skaff meg en superhelt, hehe

Er så godt at noen (du) forstår. Føler meg så hjelpesløs i denne situasjonen. Og som stemor blir jeg jo ansett som ond og egoistisk så fort jeg åpner munn...

Ja, vi har snakket med barnevernet, som sendte oss videre til en dame i kommunen som gav oss avslag omtrent før vi fikk søkt.

Søke etter reservebesteforeldre var jammen ingen dum ide. Men da skal dem inn til forhør først, hehe

Men seriøst, kan man sette inn slike annonser? Jeg betaler gjerne for å få igjen pusten. Jeg og mannen min trenger det. Og ikke minst-ungene trenger at vi kan være der 100% hele tiden!

HI

[:::) Frøken Velferdsrett]

selvsakt kan du det. om dere er litt heldige så er det noen der ute som syns barn er stas og som syns det er trist at sine egene har blitt så store

 

 

jeg tror du får så mye negative kommentarer fordi du er stemor. hadde du skrevet akkurat det samme innlegget som biomor, så hadde du også fått negative kommentarer men ikke i like stor grad. hev deg over det. du vet inni hjerte ditt hva du gjør for barna

[Anonym bruker]

Da skal jeg ta en prat med mannen min om det i morgen.

Du har helt rett, jeg vet i hjertet mitt hva jeg gjør for barna ja.

Tusen takk for praten, og fine råd. Ikke alle her inne er like hyggelige som du

Nå er det natta her, mini i magen har endelig sluttet å sparke, så da kan jeg sove litt

Ha en fin natt, kjære deg

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg skjønner ikke helt?

 

Du er sliten? Far til barna er sliten? Men mor til barna har ikke lov til å være sliten?

Var det en grei oppsummering?

[Anonym bruker]

Jeg tror du misforstår hva HI mener. Har du i det hele tatt lest hva hu skriver her? Mora har ikke unga i det hele tatt, hun jobber ikke, har ingen andre barn, bor med foreldra sine osv osv.

HI skriver da virkelig ikke at mora ikke kan være sliten, men at mora ikke har unga. Og at unnskyldningen til mora er at hu er sliten, tilsynelatende uten å gjøre noe som helst.

[Anonym bruker]

Javel, men det er likefullt far sine barn akkurat som jeg har barna hele tiden fordi far er "sliten", ikke gidder, orker osv. Men det er kanskje mer legitimt når det er far som ikke vil, som ikke orker, gidder og som ikke har tid?

Det er hans barn og da må han ta ansvar for barna sine når mor ikke kan.

 

Igjen: Hva er problemet?

[Lille-Pernille]

Jeg har lest alle inleggene, og vet du hva, det er lov å være kritisk.

Jeg velger ikke automatisk å aplaudere denne stemoren uansett hvor fantastisk hun enn fremstiller seg selv.

Stakkars barn med både den ene og andre diagnosen og håpløs "biomor" - men for faen ta de tildere isteden for å syte om det på et forum.

VÆR DEN MOREN DU UTGIR DEG FOR!

[Anonym bruker]

Enig med Lille-Pernille: VÆR DEN MOREN DU UTGIR DEG FOR! og så kan også FAR VÆRE DEN FAREN KAN VIL VÆRE FOR SINE BARN!

[Anonym bruker]

Hadde det vært snakk om en mann som svikta barna sine på den måten, en som ikke jobba, en som ikke gadd ha barna sine, ikke betalte bidrag, ikke yter noe for barna sine, hadde ALLE her inne vært enige om at han var en ubrukelig mann, og en ubrukelig drittsekk av en far.

Og alle ville ha berømmet stefaren for å være så flink og aksepterende ovenfor sin partners barn fra før, og det skulle bare mangle at han ikke kunne ønske seg litt tid til å slappe av. En stefar yter ofte mindre enn en stemor. Likestillingen er ikke kommet særlig langt nå når vi nærmer oss 2011, for holdningene og forventningene våre ligger veldig dypt.

 

Skjerpis damer. Hun er en udugelig forelder som ikke yter for sine barn, men bare forventer at alle andre skal gjøre det. UDUGELIG!

Som mor er jeg også sliten av og til, nesten hver dag. Men jeg tar meg da pokker meg av ungene av den grunn!

Den dama får ingen sympati fra meg, hi derimot fortjener sine 10 dager med barnefri, og det gjør sikkert faren til disse ungene også.

[Anonym bruker]

Det jeg sitter og lurer på er, hvor i alle dager er faren oppi alt dette?

Hvis du blir så sliten av å ha steungen der, så er det vel nødvendigvis du som tar størsteparten av jobben med ham også?

 

Hvis mora ikke orker å ha ham av uante grunner, så syns jeg du skal forvente at faren tar det ansvaret jeg.

[Anonym bruker]

For all del, skjønner inderlig godt at du er sliten. Her må jo far trå til og ta mest ansvar, siden det er hans barn, og dermed i større grad hans ansvar å ta seg av dem.

 

Det som skurrer for meg her, er at du på ene siden sier at dere har kontaktet barnevernet. Altså at dere ikke har sett moren som en skikket omsorgsperson, antar jeg.

 

Samtidig skal du og dere da klage på at biomor ikke har dem mer, snakker om at "hvis dere er heldige henter hun på fredag...." osv. Hvorfor ønsker dere at hun skal ha barna i det hele tatt, dersom dere ser henne som så farlig for barna at dere har kontaktet barnevern?

 

Det dere derimot kunne vurdert er jo å snakke med barnevernet på egne vegne, også. Barna har spesielle behov, biomor har ikke overskudd til å håndtere dem, og dere kunne vel gjerne trenge litt ekstra avlastning i hjemmet da. Enten ved noen form for støttekontakt for barna, eller avlastningshjem f.eks en helg per mnd.

[Anonym bruker]

Er det ingen her som les det HI skriv? Dei har snakka med bv, men får ikkje avlastingsheim fordi barna på papiret har samvær med mor annankvar helg, og difor skulle fått avlasting der. Men dette samværet skjer jo ikkje, og det er det Hi klagar over.

Eg skjønar godt at HI og mannen er slitne med slike utfordringar. To barn med spesielle behov er mykje arbeid. Om begge hadde vore foreldre til barna, så hadde dei fått meir hjelp og avlasting enn dei gjer no. Eg synes du høyres ut som ei flott stemor som verkeleg bryr deg om barna. Om du hadde vore ei "biomor" som klaga over at bf ikkje stiller opp til samvær hadde du fått mykje medlidenheit. Men stemødre er pr. def onde, iallefall på dette forumet.