Enkelte av dere skremmer meg virkelig!

[Anonym bruker]

Satt og leste den tråden om faren som hadde brølt til barnet,og moren hadde reagert med å klikke på han.

 

Og de fleste svarerene her,har hengt seg opp i hva moren sa til faren,ikke at faren faktisk hadde brølt til et lite barn!

 

Joda,de fleste hadde slengt med at det ikke var bra,men det var for å "komme inn i tråden",som endte opp med at moren var den verste,at hun ble den store stygge ulven.

 

Jeg blir helt dårlig av at så mange her syns det var verre det mor sa til far,enn det som var hovedgrunnen til innlegget til moren,det ble også (selfølgelig) spekulert i at mor sikkert har overdrevet det far gjorde..

 

Hvordan klarer dere å vri det til på denne måten?

Er enig i at mor kunne valgt annet å si til far,men samtidig så skjønner jeg henne.Hadde noen gjort noe slikt mot mitt barn,hadde jeg klikket og sagt akkurat det som hadde falt meg inn der og da.

[Anonym bruker]

Kanskje de tror at et menneske som kan få seg til å true med at familien har hatt et psykisk problem viser en slik moral at det er lett å tro at hun kan ha overdrevet? Ikke vet jeg.

Jeg synes det hørtes helt hjerterått ut, så for meg det lille fjeset og den sinte faren

Jeg skjønner godt hun ble forbannet, det hadde jeg og gjort dog ikke truet på denne måten. Hun er jo da på en måte ikke hakket bedre selv.

Vet ikke helt hva jeg skal synes om noen av dem...

 

[Anonym bruker]

Hun handlet rett når hun dro faren ut av rommet, og når hun ga han "så ørene flagret", reagerte på det hun sa ja, men den delen er en bagatell, fremfor hvordan faren oppførte seg! Han sto og brølte til ungen, rett i ansiktet på den! Det er ikke akseptabelt, moren handlet rett, enda det var feil ord å si/skrike til mannen sin, hun fikk han bort fra situasjonen, og fikk roet barnet, så det ikke skulle være redd lenger.

Lurer på når folk startet å løse en situasjon med "skrikerunge", med å brøle til ungen?! Må jo se det ikke hjelper!

[Anonym bruker]

En gal handling rettferdiggjør ikke en gal handling.

Og når hun i tillegg vet hans bakgrunn så burde hun kanskje trå på en annen måte, sette noen grenser og krav, i stedefor å kjefte. I likhet med at et barn ikke lærer noe av kjefting gjør heller ikke et voksent menneske det.

[Anonym bruker]

Link?

 

Har en brøle-pappa her i huset også.. og det er så vondt å se hvor redd ungene blir. Er så vondt å trøste dem og forklare hva pappa egentlig mener.. For hvis jeg blander meg der og da kan han bli enda verre..

[Anonym bruker]

Enig. Jeg var en av de få som også støttet henne.

Hadde sikkert svart tilsvarende om han hadde ymtet frempå om rettsak-.

[Anonym bruker]

http://www.barnimagen.com/forum/thread/142647418

 

Er denne det er snakk om

[Anonym bruker]

Ble psykisk mishandlet av min eksmann så jeg har ingen sympati med noen som kan snakke slikt til mannen sin.

 

Ingen har lov til å skrike til et lite barn. Fikk faktisk litt vondt inni meg da jeg leste det, men kan forstå ham litt likevel. Lever han med ei sånn dame i hus, så forstår jeg godt om han reagerer på en eller annen måte. Dette var selvsagt galt, men jeg vedder på at om han kvitter seg på henne, så vil han få det bedre, og dermed takle slike situasjoner uten å skrike til barnet.

 

Et barn har det ikke bra om det må oppleve å høre mor snakke slik til far.

[Anonym bruker]

Helt enig med Hi.

Virker som om det viktigste for pappafanatikerne her inne er å forsvare pappa og sverte mor. Hva pappa har gjort er liksom ikke så viktig, det står sikkert en mor bak ham som vi kan legge skylden på, direkte eller indirekte.

 

Jeg vedder mye på at dersom situasjonen hadde vært omvent, hvis Hi hadde skrevet at hun hadde stått og brølt barnet oppi trynet og faren hadde dratt henne ut av rommet og sagt de tingene som ble sagt, så hadde hun UTELUKKENDE fått negativ respons. Hun hadde fått høre at hun var en elendig mor som kunne gjøre slikt mot ungen sin, mens faren hadde blitt opphøyd til helt som stoppet situasjonen (skal ikke så mye til for menn å bli opphøyet til helter). Og sånn på tampen ville Hi ha blitt oppfordret til å flytte ut gi fra seg all omsorg for barnet til mannen, for sånne mødre kan ikke en unge ha.

 

Jeg skal love en ting: Hvis det var MIN mann, som hadde stått og skreket MITT gråtende, redde barn opp i ansiktet, så hadde det HI lirte av seg fremstått som HYGGELIG i forhold!

[Anonym bruker]

Du tar helt feil, 1921! Mange foreldre opplever å miste besinnelsen en eller annen gang, noe som kan gjelde denne pappaen denne gangen. Det vet ikke jeg noe om. Men å snakke slik til ektefelle ødelegger mer enn du vet før du har opplevd det selv, særlig når det skjer gang på gang(noe jeg selvsagt ikke vet om er tilfelle her). Å bli skreket til en eneste gang skader ikke barnet, og dette kan være et engangstilfelle. Hadde det vært motsatt, hadde psykisk mishandling fremdeles vært verre, MYE verre!

[Anonym bruker]

Barnet hørte ikke at mor sa det til far,de hadde jo gått ut av rommet.Har et barn det bra om det opplever at faren brøler fordi barnet ikke gjør som far vil??

 

Det er akkurat det jeg mente med dette innlegget mitt,jeg blir helt matt,og har egentlig ikke ord.Hvordan er det mulig å vrenge slik på tingene!?!

 

Og om jeg ikke husker feil,kom mor med kommentarene etter at far truet med rettsak?

[Anonym bruker]

Hele tråden og alle de idiotiske svarene bekrefter bare to inntrykk jeg har av dib generelt:

 

1. Hver dag gjelder det å finne noen som kan henges ut og slaktes. Kritiseres så mye som mulig. Og når først én er igang er det en gjeng surmager som henger seg på. Stakkars den som blir offer den dagen.

 

2. Det er stort sett voksenperspektiv som diskuteres her. Det er påfallende lav kunnskap om barns utvikling og pedagogikk. Når det diskuteres ift barn er det ofte oppdragelse, konsekvens, straff, høflighet, folkeskikk og diverse "metoder" som er tema. Det er påfallende hvor mange som setter voksnes behov foran barna.

 

Begge deler er like skremmende. Håper jeg ikke blir for hjernevasket av dib, men greier å holde på mine egne verdier selv om jeg dessverre titter innom her litt for ofte!

[Anonym bruker]

19:34:

Så det var greit for far å "miste besinnelsen", men ikke for mor? Jeg forstår veldig godt at mor mistet besinnelsen her!

 

Og ettersom Hi i den tråden vi diskuterer SELV sa at hun angret på det hun hadde sagt, og forklarte det med at hun handlet i affekt, så blir det vel feil å bare anta at hun har for vane å snakke sånn til mannen sin.

På bakgrunn av hvordan du reagerer, virker det på meg som du antar at dette var et engangstilfelle hos far, mens du antar at mor vanligvis snakker sånn til ektefellen sin. Hvorfor det? Hvorfor tror du automatisk så vondt om mor?

 

Å bruke begreper som "psykisk mishandling" her, basert på det snevet av informasjon vi har å forholde oss til, syns jeg forresten blir misbruk av begreper.

Mannen min har ved enkelte, opphetede anledninger, snakket veldig stygt til meg også, uten at jeg påberoper meg å bli utsatt for psykisk mishandling av den grunn. Vi voksne tåler litt, for vi vet at det er en del av den menneskelige natur å handle irrasjonelt i affekt. Barn har ikke den samme forståelse, og er derfor mye mindre beskyttet mot slike reaksjoner fra folk.

Jeg tror det er det Hi i denne tråden mener også; Man skriker opp for å forsvare far, mens den stakkars, lille ungen er det liksom ikke så nøye med. Merkelig prioritering.

[Anonym bruker]

...og det verste av alt er at noen til og med presterer å gi mor skylda for fars oppførsel!!!!

[Anonym bruker]

19:34

 

Nå går jo du automatisk utifra at mor driver psykisk mishandling gjevnlig,mens far fikk et "engangstilfelle utbrudd".

 

Hvorfor denne sinnsyke forsvaringen av faren her??Hvorfor ikke bare gå utifra at det er slik HI i andre innlegget sier?Dere lager noen vanvittige historier innimellom.Slutt med det!!!

[Anonym bruker]

19:15:

Du forstår HAN, men ikke moren???

Du forstår han som står og brøler en redd, gråtende unge opp i ansiktet, men ikke hun som reagerte på det?? Du forstår ikke at man kan si irrasjonelle ting i en situasjon der man føler at barnet sitt er truet?

Herregud, det er virkelig ikke rart det finnes mange barn rundt omkring som har det vondt, når man prioriterer å forsvare voksne mennesker over forsvarsløse barn.

 

Hadde det vært min mann som behandlet ungen min sånn, så hadde psykisk mishandling fra min side vært hans MINSTE problem!

[Anonym bruker]

19:51,

Dette lurer jeg veldig på også. Hvorfor er det slik at vi i noen tilfeller kun forholder oss til det andre debattanter skriver, og går ut i fra at det er riktig, mens vi i andre tilfeller begynner å anta og antyde for å få saken til å passe bedre inn i vårt verdensbilde og hvordan vi ønsker at ting skal være?

 

Når man deltar i et debattforum så har man liksom ikke så mye annet valg enn å anta at det folk skriver er riktig. Det blir jo helt dustete debatter om man skal begynne med en retorikk lignende "nei jeg tror du juger så det du sier er feil". Da kommer man jo ingen vei overhode.

 

Og en ting til: hvorfor har PSYKISK MISHANDLING kommet inn i debatten? Hvor tok dere det fra? Om dette handler om mishandling av noe slag, så er det i så fall BARNEMISHANDLING! Les barneloven, jeg er rimelig sikker på at farens behandling av barnet sitt her lett lar seg dekke av det begrepet!

[Anonym bruker]

Dette er hvordan jeg ser for meg den jenve dib'er:

 

Har du ikke Reimadress? Hva slags mor er du egentlig?? Teppe foran vogna? Ønsker du å DREPE barnet ditt? Barnehage/ikke barnehage sier du? Ønsker du ikke det beste for barnet ditt?? Ser barnet ditt på tv SÅ mye? Pusser du ikke tennene etter hvert måltid? Ring barnevernet!!!

 

Står far og brøler sitt gråtende barn oppi ansiktet? Stakkars mann, han blir sikkert utsatt for psykisk mishandling. Kona voldtar ham sikkert jevnlig også. For ikke å snakke om alle penga hun stjeler av ham. Nei stakkars far. Går helt sikkert fint med ungen, unger tåler nemlig psykisk mishandling mye bedre enn voksne menn.

[Anonym bruker]

Likevel så er dere her...

[Anonym bruker]

Visste du ikke at bak enhver snill og uskyldig far, står en ond mor som ikke *slipper far til* nok eller ikke *lar far gjøre som han vil*? Hvis mor gjør noe galt: skyld på slemme heksa. Hvis far gjor noe galt: skyld på slemme heksa.

 

 

 

[Anonym bruker]

Det var ditt hele og fulle bidrag til debatten?

 

Ja, vi er jo her, åpenbart. Det er nesten noe veldedighetsaktig over det. Gratis opplysning til folket eller noe. Et tungt og vanskelig livsoppdrag.

[Anonym bruker]

Nei, det var ikke det, har svart HI lengre oppe.

Du driver litt sånn bistandshjelp nå i jula altså, he he.

[Anonym bruker]

Det er den tiden av året når hjelperen i meg virkelig kommer til sin rett!

[Anonym bruker]

Jeg er nok en av dem du sikter til, jeg står fortsatt med svaret mitt.

Jeg mener det er uhørt og skrike til et lite barn, men det er også uhørt og si de tingene og bruke familien hans mot hans slik hun gjorde. enkelt og greit.

jeg hadde KLIKKET selv hvis min mann gjorde noe slikt.

men poenget til mange var nok at måten hun skrev til på var også ganske uhørt.

 

[Anonym bruker]

Nei, du vet. Det er jo aldeles grusomt om en kvinne mister besinnelsen overfor sin mann, men om en forelder mister besinnelsen overfor sitt barn er det ikke så nøye. Det er jo bare et barn. Det er ikke så nøye med dem.