Syntes dere det nyfødte barnet ikke var pent???

[Anonym bruker]

Jeg er faktisk redd for å ikke syns barnet mitt er pent, selv om det sikkert ikke har noe å si. Dette tror jeg henger sammen med at bilder av meg som baby syns jeg ser helt grusomme ut, og jeg sysn faktisk ikke alle babyer er flotte å se på. Skjønner viss folk blir irritert på innlegget, men er ikke ment for å krangle. Er det noen her som føler dette, eller er redd for å få stygge barn??

 

Jeg ser på facebook at de med bilder av de peneste barna får 1000 kommentarer mens de som ikke er så pene får nesten ingen oppmerksomhet. Det må da være litt trist for foreldrene tenker jeg??

Er jeg den eneste i verden med slike idiotiske tanker??? liker ikke å tenke slik!!!

[Anonym bruker]

Jeg syns mitt barn var verdens vakreste fra første sekund Men har venninner som ikke syns sitt eget barn var vakkert før etter noen timer, eller dager..

[Anonym bruker]

Vel de fleste tenker vel litt på hvem som ligger der inne. Tror ikke dette er helt unormalt.. men tror de fleste syns barnet er pent. Jeg vet ikke for har ikke barn enda..

[Anonym bruker]

Viss det skulle ha seg at jeg ikke synest noe særlig med en gang, så håper jeg det går fort over... jeg tenker at man blir glad i barnet uansett, men det må gi en form for dårlig samvittighet viss man ikke syns det er pent..

 

Hi

[Anonym bruker]

Jeg var ikke redd for det, siden både jeg og samboeren var ganske søte da vi var små. Men da jeg fikk den andre datteren min, slo det meg at hun ikke var like vakker som søsteren sin. Skammet meg selvfølgelig over å tenke sånn. I dag er de like vakre begge to. Selvfølgelig er ikke en nyfødt baby like billedskjønn som en 1-åring, jeg hadde bare ikke tenkt på det sånn og ble litt overrasket.

Ang kommentarer på facebook, så tror jeg heller det er foreldrenes nettverk det kommer an på. Ikke om barnet er stygt eller pent.

[Anonym bruker]

Skjønner åssen du tenker!! Jeg tenker også sånn (det har nok begynt å gå over litt..), og jeg drømmer stadigvekk om at jeg får stygge barn.. I natt var barnet mitt så lang som en treåring, blanding av gutt og jente, og ikke søt!! Det var ingen trivelig drøm..hehe!

Men ta det med ro, vi får helt sikkert de flotteste barna i verden!! ))

[Anonym bruker]

Åja, jeg ble (selvfølgelig) like knyttet til og glad i dette barnet fra første sekund, selv om hennes utseende overrasket meg litt der og da. 14.13

[Anonym bruker]

Den dagen lillegutt ble født, så var han ikke videre pen eller vakker, men jeg synes jo han var kjempesøt uansett! Vi har tullet litt med at han lignet en liten babydinosaur

Etter noen timer/dagen etterpå var han derimot verdens vakreste lille gutt

[Ranveig Risengrynsgraut]

Det er faktisk ikkje så vanleg at heilt nyfødde barn er pene. Dei fleste har litt rar farge, er litt "trykt" i ansiktet, har flatklemt nese og nesten usynlege auge. Det er trangt å bli fødd, og barnet bærer ofte preg av det til å begynne med.

 

Men når dei første dagane er over blir babyen meir "normal" å sjå til og då vil du nok synest at babyen din er nydeleg.

 

Eg syntes at får førstefødde var aldeles nydeleg (sjølv om han til å begynne med var både flatklemt og rar), men i ettertid, når eg ser på babybilete ser eg at han jaggu såg ganske snodig ut det første halve året. Var nok blind for det den gong.

 

Då nr 2 vart fødd sa faren at ho var søt men eg sa at ærlig talt så er ho vel egentlig ikkje spesielt pen. Jm stoppa heilt opp og blei vaktsom i blikket, heilt til eg sa til ho at "Heilt seriøst, nesten ingen nyfødde barn er PENE, vårt er ikkje noko unntak". Då flirte jm godt og sa at "Hehe, vi kaller det SJARM vi" )

 

Sjølv om barnet ser rat ut til å begynne med så har det den hjelpelause nyføddsjarmen som gir oss trang til å beskytte det. Fint med instinkt! Og etter kvart blir barnet penare og penare. Våre har sett litt rare (og tjukke!) ut fram til dei begynte å krabbe/gå, då fekk dei meir småbarnfjes enn babyfjes.

 

Eg trur nok at ein sjølv synest babyen sin alltid er søt og pen og nydeleg, sjølv om ein og (muligens) samtidig kan sjå objektivt at det fins barn som er meir billedskjønne enn sine eigne. Ingen slår sjarmen og godheten og søtheten til mine uansett!

[Anonym bruker]

Barnet vårt ble vel egentlig ikke pen før hun var halvannet år, sett med objektive øyne, selv syntes vi hun var verdens nydeligste fra før hun ble født!

[Anonym bruker]

Liker deg, Ranveig. Vi har like meninger om det aller meste, og du tar deg alltid tid til å svare ordentlig

 

 

Ikke HI

[Anonym bruker]

Jeg følte jeg var den eneste som tenkte slik, og det er slett ikke en god følelse. Er redd for viktigere ting også, som om alt går bra ved fødsel, og at alt er bra og at barnet er friskt, det er jo klart viktigst! Men jeg kan ikke legge under en stol at jeg faktisk har bekymret meg for utseende, dessverre=/

[Bustehue]

Skjønner hva du mener. Jeg var sååå redd for at jeg skulle synes babyen min var stygg, da jeg var gravid.

 

Med engang han kom innså jeg at han kunne sett ut som en gremling, og jeg hadde nok likevel syntes han var verdens vakreste...

 

Helt ærlig så bryr jeg meg ikke så mye om andre synes gutten min er fin. (men han er jo såklart verdens peneste, helt objektivt altså... hehe)

[Anonym bruker]

Det er godt å lese om en slags forståelse! og at ikke alle andre syns nyfødte babyer er søte, forstå meg riktig! . Jeg syns jo de fleste babyer er søte, men får vondt inni meg av at jeg ikke syns alle er det. Og min erfaring er at alle andre syns de er aldeles nydelige uansett, så har følt meg litt annerledes og slem. Tenker disse tankene går bort etter fødselen=)

 

Takk for svar alle sammen=)

 

Hi

[Ranveig Risengrynsgraut]

)

[Anonym bruker]

Jeg har et barn som var nydelig fra dag 1, og det sa alle, at hun var virkelig billedskjønn. Neste barn fikk vi ikke en eneste kommentar på utseendet til, og det var rett og slett en liten nedtur, for da tenkte vi at de som ikke sa noe, egentlig mente at hun ikke var så pen. Vi ser jo at hun ikke er like billedskjønn som storesøster, men for oss har hun vært nydelig fra dag en, og når hun ble større er det flere som har sagt hun er søt. Men ingen har sagt hun er pen.

 

Jeg velger å fokusere på at begge gullene våre er akkurat slik som vi ville ha dem. Jeg ville ikke byttet bort noen av dem. Jeg er ikke pen selv, så om jeg skulle være trist for at ungen likner meg, så burde jeg ikke få barn.

[Anonym bruker]

Jeg syns gutten min var nydelig helt fra starten. Jeg ble spesielt fasinert av ørene hans.. Hvordan kunne de bli så perfekt formet ? Er det ikke rart ? Jeg elsket også den lille nesen hans.. Tenk at han kan puste ? Sukk.. Gleder meg til neste barn kommer - om det er nydelig eller en liten "andunge" spiller ingen rolle

[Anonym bruker]

14:41

 

Det er sant, man bør jo ikke få barn viss man blir skuffet dersom barnet ligner en selv. Jeg har kjent litt på at jeg kanksje ikke fortjener barn siden jeg får slike dumme bekymringer. Men jeg elsker jo mine nevøer mer enn noen andre barn på jord, så man elsker jo sine nærmeste høyest. Jobbet i barnehage og de mest sjarmerende barna var ikke nødvendigvis pene, så det har jo ingenting å si... men så går man plutselig gravid med tusen tanker og vil jo barnet sitt bare det beste!..., også drømmer jeg at jeg føder alt slags rart=/ Men skal prøve å skjerpe meg, barnet er velkommen uansett, og jeg har følelser for det alt nå når jeg ligger å kommuniserer med sparkene=)

 

Hi

[Anonym bruker]

Jeg husker jeg synes han ikke var særlig pen når han kom opp på brystet. Skrukkete som bare det så nesten sint ut de første dagene. Men etter noen dager ble han helt nydelig. Pene rene trekk.

Hadde ikke noe med morskjærligheten å gjøre, var hinsides fasinert tvert og forelskelsen ble tent akkurat når han kom på brystet. Gikk rett i lykkerus fra første sekund;)

[TrustNoOne (but Me)]

Jeg ble positivt overrasket da jeg så min datter etter fødselen. Det var et vanskelig svangerskap, ikke planlagt og jeg var helt uforberedt, så jeg så for meg et knallrosa skrukkete vesen med lite tiltalende ytre. Men jaggu var hun ei lita dukke, ikke skrukkete eller rød, bare nydelig på alle måter. Snakk om lettelse

[Anonym bruker]

Dessuten går det vel an å reklamere på dem? Det har ihvertfall jeg hørt.

[TrustNoOne (but Me)]

Bare hvis du har kvitteringen og benytter deg av bytteretten innen 30 dager

[Anonym bruker]

Mitt første barn jeg kan ikke påstå at jeg syns var det peneste barnet i verden når det ble født. Hun ble tatt ved vakum så hodet så ut som ett aliens hode. Litt rød og blå på kroppen. Men tok ikke lang tid før hun ble verdens søteste.

 

Mamma har sagt jeg så helt j#### ut når jeg ble født. Jeg kom til ved en styrtfødsel og med navlestrengen noen ganger rundt halsen, så røde øyne og helt blå kropp gjorde meg ikke akkruat pen. Men jeg kom meg kjapt da.

 

Mitt første tantebarn syns jeg ikke var så pent, så han da han var helt fersk og litt rar her og der. Dagen etter var det som å møte en helt annen baby, en søt liten baby.

[Anonym bruker]

Jeg hadde ikke tenkt tanken at jeg kunne få et "stygt" barn, men når babyen kom ut var hun ikke særlig vakker. Jeg synes den dag i dag at hun ikke var noe særlig vakker baby, men det har nok en sammenheng med at jeg hadde depresjon de første 6 mnd etter fødsel og forbinder bildene av henne som baby med de tankene jeg hadde da.

 

Hun er nå 5 år og jeg elsker henne over alt, hun betyr alt for meg! Hun er nydelig :-)

[Anonym bruker]

nr 1 var søt når hun kom til verden ved keisersnitt.. Nr 2 så nesten ut som en frosk. Men hadde mye med at han ble tatt med sugekopp og fikk en merkelig hodefasong og hadde en litt rar hudfarge.

 

Nå er de selvsagt like vakre begge 2.