Dere som er redde for fødsel? Hva konkret er dere redd for?

[Anonym bruker]

Ser i andre innlegg her at mange har hatt keisersnitt i stedet for vaginal fødsel.

Hva konkret er dere redde for?

Smerter? Revning?

 

[Anonym bruker]

Hvorfor lurer du? Skal du kurere noen?

Hvis det er så ille med ks hvorfor velger flest helsepersonell ks?

Jeg har to vaginale fødsler bak meg så er ikke av den som må forsvare meg.

[Anonym bruker]

Du er tydeligvis ikke klar over at de fleste som får innvilget keisersnitt i Norge i dag, får det på bakgrunn av tideligere fødselserfaringer. Da mener jeg, som i mitt tilfelle, ofte kompliserte fødsler som ender i akutt/haste keisersnitt.

[Anonym bruker]

Dette egner seg ikke fot førstegangsfødende, så anse dere for advart.

 

Før jeg fødte var jeg litt redd for at jeg skulle miste helt motet under veis. Grudde meg også for smertene, men ikke noe som preget meg. Etter fødselen så gruer jeg meg for: lang modningstid, kort åpningstid, at baby skal få dårlig hjertelyd, sykt redd for smertene, redd for å besvime, for å dø, for at barnet skal dø, for å bli miste besinnelsen av smerte, for å miste oversikt over tid og sted, for å få festet vakuum, for å få ungen dratt ut av meg, for å revne og for å kjenne at jeg revner, for å være så hinsides sliten at jeg ikke er glad for å se barnet, at jeg skal føle at dette var ikke verdt smerten, for å måtte sys lenge og for komplikasjoner ved stor revne.

[Anonym bruker]

Jeg opplevde hjetelyden på tvilling 2 gikk drastisk ned, legen klarte å dra han ut med hånden sin, han lå i sete.

Da han kom var det ikke tegn til liv, men gikk gudselov bra.

Meg gikk det helt fint med, men takke meg til ks om det blir en gang til.

[Anonym bruker]

Takk for svar. Hvorfor blir noen av dere så sinte?

Er det så tabubelagt å være redd? Hva er problemet? Kan jeg ikke få lure på dette? uten å få sure kommentarer?

 

 

[Anonym bruker]

Jeger gravid med nr 2 og jeg er redd for denne fødselsen rett og slett pga jeg tåler kun lystgass som smertestillende og det har ikke sykehuset der jeg bor.

 

Har derfor gjennom jordmor fått henvisning til fødepoliklinikken for samtale.

 

Jeg tåler ikke morfin eller epidural, hadde risiko svangerskap og prematur fødsel sist og får derfor ikke lov å føde i vann.

 

Massasje og akupunktur hjelper meg ikke under pressriene (prøvde det sist) og det eneste som hjalp var lystgass.

 

Derfor er jeg redd.

[Anonym bruker]

Jeg er redd for en ny traumatisk fødsel som ender i hastesnitt. Komplikasjoner som denne gangen kanskje er så alvorlige at barnet dør.

 

Hverken smerter eller revning er faktorer overhode.

 

God nok grunn for deg, eller?

[Anonym bruker]

Jeg var veldig redd for smertene, og litt for underlivets tilstand etterpå.

Har født nå. Det var vondere enn jeg kunne forestille meg, men jeg gruer meg ikke like mye denne gang. Bare litt.

[Anonym bruker]

Det kan faktisk hende hun bare lurer, at hun ikke spør for å håne deg.. Men jeg vet, det er noen fryktelig nedlatende damer her inne som ikke er spesielt hyggelige når det gjelder fødselsangst.

[Anonym bruker]

HI, grunnen til at flere (inkludert jeg) sikkert oppfattes som litt aggressive, er at kvinner med fødselsangst får så utrolig mye pepper her inne. Til tider blir vi systematisk latterliggjort - av kvinner som ser ut til å være fullstendig ute av stand til å skjønne hva ordet empati i det hele tatt betyr. Det virker som om noen har bestemt seg for at kvinner med fødselsangst er redde for smerter ("=pysete") og dessuten er redde for underlivet sitt ("=tåpelige").

 

I realiteten er tidligere traumatiske fødselsopplevelser, tidligere psykiske problemer og historikk med overgrep de vanligste årsakene til alvorlig fødselsangst, med påfølgende ønske om planlagt ks.

 

Hvis det første innlegget ditt var et genuint ønske om å forstå, synes jeg det er kjempebra. Men forsøk også å forstå hvorfor dette kan være veldig sårt for mange... Det er slitsomt å bli latterliggjort, gang på gang. Det komiske er ALLE jeg har møtt på i helsevesenet har vært fulle av sympati, men her inne er det utrolig mye ks-hets. Jeg er så "heldig" at jeg har den årsaken til å ha fødselsangst, som tross alt er mest "akseptert" her inne, nemlig tidligere traumatisk fødsel. Det må være utrolig slitsomt å være førstegangs med fødselsangst.

 

NN 20:19

[Anonym bruker]

Hvis dere ikke vil svare, kan dere bare la det være.

God nok grunn for meg?! Er ikke jeg som skal føde ditt barn.

 

Jeg jobber innen helse, og har lurt på dette lenge. Siden dette ikke er noe man diskuterer med så mange åpentlyst synes jeg anonymforumet var et egnet sted.

Og når jeg spør, så er ikke for å kritisere noen. Selv var jeg veldig engstelig for å revne. Siden jeg hadde fått servert mange skrekkhistorier om akurat det. Jeg har aldri følt noen sterkt fødselsangst. men har har slitt med angst på mange andre områder i livet. og vet hvor ille det er.

hi

[Anonym bruker]

Jeg er redd for å miste kontrollen over kroppen min. Å gå inn i et angstanfall eller å svime av, spy og bli så uggen at jeg ikke får det til og at man da mister hodet helt og må utføre hasteks eller at noe drastisk skjer med babyen...

[Anonym bruker]

Beklager igjen (se det andre innlegget mitt over), det var jeg som skrev "god nok grunn for deg". Men - hvis du jobber innen helse, burde du ha visst at det ikke er en god idé å legge føringer for svaret, ala "smerter? revning?" slik du gjorde. Det var dette siste som førte til min siste setning, nettopp fordi kvinner med fødselsangst får så mye pepper her inne - da det virker som om mange tror fødselsangst handler om smerte og revning... Det KAN gjøre det, men i mange tilfeller gjør det det slett ikke! I tillegg kan det være underliggende årsaker til at man er redd for smerte og revning, og det er vel de underliggende årsakene som er mest interessante - spesielt om du jobber i helsevesenet?

[Anonym bruker]

http://www.sst.dk/publ/PUBL2006/CEMTV/KEJSERSNIT/KEJSERSNIT.PDF

 

Du burde forresten lese denne. Den vil svare på mange av spørsmålene dine.

 

NN over her.

[Anonym bruker]

Jeg er ikke redd for fødsel, og føler for å "støtte" deg litt, HI

 

Jeg hadde en komplisert første fødsel, som endte i hasteKS, grunnet nedsatt surstoffopptak og hjertelyd som en jojo hos barnet. De kunne ikke gi drypp for å sette opp rier, pga den hjertelyden til barnet. Og fordi epiduralen ikke virket som den skulle, så ble det narkose.....

 

Ved andre fødsel ba jeg om å få prøve vaginal fødsel, men med en skikkelig satt epidural i tilfelle det ble som med første barnet, slik at jeg evt kunne være våken om det ble KS igjen. Men jeg fødte vaginalt, og ALT gikk strålende med nr 2

 

Ser ut til at mange er redd for det de tror eller ikke vet. Men for meg er det dårlig unnskyldning, siden vi er laget for å klare vaginale fødsler....

[Dunder]

Jeg har hatt to ukomplserte fødsler, men har likevel fødselsangst (derfor skal jeg ikke ha flere barn). Det jeg er redd for er smertene. Jeg har kun brukt lystgass begge gangene, selv om jeg har bedt om epidural. Fikk de vanlige unnskyldningene med at det ikke var tid osv.

 

Jeg synes smertene under fødsel er så ille at jeg blir redd for å dø. Av smertene, altså. Jeg vet at det i utganspunktet ikke skal være mulig å dø av smerter alene, men jeg får en følelse av at smertene er så ille at hjernen kollapser.

[Anonym bruker]

Vi er laget for å klare vaginale fødsler? Herregud, for et naivt utsagn... Det er slett ikke alle som er det, selv om de fleste er det. Jeg er ikke det. Jeg hadde ikke overlevd min første fødsel hvis jeg hadde levd for 100 år siden, og det har kun anatomiske årsaker som jeg ikke rår over. I tillegg er det noen som faktisk ikke er skrudd sammen slik psykisk at de ikke klarer en vaginal fødsel, uten at det betyr at de blir dårlige mødre av den grunn.

 

"Dårlig unnskyldning"? Kvinner med fødselsangst trenger ikke unnskylde noe som helst ovenfor deg, heldigvis.

[Anonym bruker]

siden jeg selv var redd for revning var det det jeg kom på. - og skrev dette i hovedinnlegget.

Jeg jobber innen helse ja, men ikke fødsel/barsel. Så dette er et felt jeg ble intr nå etter jeg fikk barn selv.

 

 

[Anonym bruker]

JAJA PÅ HAN IGJEN

 

 

FAN KOR DOMME DOKKE SOM SVARER.

 

FEKK DOKKE MEDHOLD.

 

ALLE HAR SIN VERSJON OM KS OG DET VIRKER SOM DOKKE SKAL SLÅ IHEL DEN EIN ETTER DEN ANDRE.

 

OG DET ER LEGEN SOM BESTEMMER IKKJE DOKKE HER INNE.

[Gjest ->>-]

Hva er de laget for de ca 500,000 kvinnene som årlig dør i forbindelse med svangerskap og fødsel?

[Anonym bruker]

Evolusjonen har laget det slik at vi er skapt til å føde vaginalt, selv om vi går oppreist(noe som skaper et smalere bekken). Grunnen er et ikke ferdig kranie(fontaneller) hos babyen(som er direkte årsak av at vi går oppreist, og har en stor hjerne). Så sånn er det....

 

*er litt stygg nå*.... men de som er mer lik apene, kan nok slite når de gå på bakbeina hehehehe....

 

Ja, det er en dårlig unnskydning. Det mener jeg. Jeg vet godt hva angst er, for det har jeg selv(generalisert angst, og i perioder panikkangst). Likevel mener jeg at en klarer det en vil og må. Hvorfor KS når en fint kan klare det uten?

[Anonym bruker]

Huff og huff. Caps lock på med dialekt....hjelpes.

[Ikkesåallerværst]

Åh, dunder, så utrolig godt å høre at det ikke bare er jeg som opplevde smertene sånn! Hjernen min har ikke kommet seg av kolspsen ennå. Jeg er føler som om jeg døde litt den dagen..

[Anonym bruker]

Jeg var konkret redd for det du nevner da jeg skulle ha nr 2, av god grunn.