Anonym bruker Skrevet 2. desember 2010 #26 Skrevet 2. desember 2010 Oi, her var det mye svar!!! Rekker ikke svare på alt her nå, men noen ting kan jeg jo oppklare Jeg skrev dette innlegget bare fordi jeg lurte, enkelt og greit. Jeg er hverken bimbo eller har noen gang vært det. Jeg fikk mitt første barn som nittenåring, og mannen hadde akkurat startet utdannelsen. Så var ikke sånn at jeg bare fant meg en rik mann, hehe. Vi har ordninger for pensjonen, og jeg er jo ikke tilbakestilt på noe vis, så skulle det ryke med mannen så skal jeg vel klare å få meg en jobb eller en utdannelse! Har også velstilte foreldre som sikkert ville hjulpet meg. Er forresten gift ja, bare sånn at det var sagt. En av dere nevnte en ordning hvor vi setter av penger hver mnd som kunne vært mitt særeie skulle noe skje... Det var en god ide som jeg skal vurdere!! Ellers er jo ikke livet en dans på roser for meg heller... når man har en mann som jobber mye så faller jo mye annet på meg. Så kan ikke si at jeg er på ferie hver dag. Men jeg trives ja, hvertfall foreløpig, men skal aldri si at jeg aldri skal ut i arb. livet igjen. Vil bare ikke si at jeg har store planer om det. Utelukker heller ikke utdannelse. Er godt under 30 så har jo god tid Tusen takk til alle som svarte på innlegget, gøy å se hva dere tenker!! hi
Anonym bruker Skrevet 2. desember 2010 #27 Skrevet 2. desember 2010 Herregud så frekke folk er her inne! Tviler på dere hadde svart sånn om det var din egen venninne dette gjaldt. Hva jeg tenker om deg? At du er heldig som har 3 små barn og mann og god økonomi:)
Anonym bruker Skrevet 2. desember 2010 #28 Skrevet 2. desember 2010 dere er jo ikke rik selv om din mann tjener rett under 1 mill i året? dere hadde jo vært ganske godt stilt hvis du og jobbet, men her er det jo kun 1 inntekt.
Anonym bruker Skrevet 3. desember 2010 #29 Skrevet 3. desember 2010 Tusen takk nest siste anonym koselig svar!! Til 20.59 : Rart hvordan alle henger seg opp i hva jeg skrev at han tjener.. Jeg har vel aldri sagt at vi er rike?? Men vi er hvertfall ikke fattige, og jeg anser meg som heldig at han tjener så godt at jeg kan være hjemme med ungene, spesielt når de er små Hvis jeg var veldig opphengt i å være rik så hadde selvfølgelig jeg også jobbet!! Er på langt nær lat (hvem kan si det om en som har mesteparten av ansvaret for tre relativt små barn, er jo ganske krevende), så hadde jo fint klart meg i jobb!! Er vel heller det at jeg trives best hjemme og trives med å være med ungene mine hi
Anonym bruker Skrevet 3. desember 2010 #30 Skrevet 3. desember 2010 Tenker at du er annerledes enn meg;-) (hvilket selvsagt er helt ok). Jeg skjønner ikke at du ikke ønsker å studere, lære, jobbe. Jeg er selv hjemmeværende med baby, og mannen tjener godt. Jeg har 3 årig høyskoleutdannelse, men jeg vet med meg selv at jeg vil gjøre noe mer ut av livet mitt. Prioritere barna nå, men seinere jobbe å være til nytte i samfunnet. Synes på en måte at det er noe av meninga med å leve i et samfunn. Å Bidra .
Anonym bruker Skrevet 3. desember 2010 #31 Skrevet 3. desember 2010 Han får utbetalt langt under halvparten av lønna si i pensjon, langt under 400 000.
Anonym bruker Skrevet 3. desember 2010 #32 Skrevet 3. desember 2010 Jeg er selv hjemmeværende, og synes det er flott! Jeg nekter å legge opp hele livet mitt etter hvordan jeg skal ha det når jeg blir pensjonist! Jeg forstååååår det ikke! Alle maser om denne hersens pensjonen. Og dere kan tro hva dere vil, men jeg er ikke naiv, og jeg kommer ikke til å angre og så videre og så videre. Jeg bare VELGER å leve NÅ. Hvem vet om jeg i det hele får oppleve å bli pensjonist? Skal jeg stresse livet av meg nå, for å være sikker på jeg blir en rik gammel dame? Nei, vet du hva. Jeg velger å leve et liv der jeg har TID til meg selv og barna mine. Nei, det er ikke særlig lukrativt, men jeg er lykkelig. Jeg får vel ikke laget meg så dyre vaner, heller da, så da trenger jeg kanskje ikke så mye penger som mange andre når jeg blir gammel heller. For all del; alle må få gjøre det på sin måte, men kom ikke til meg med den der pensjonen, altså.
Anonym bruker Skrevet 3. desember 2010 #33 Skrevet 3. desember 2010 Jeg tenker at ut fra det du har skrevet er jeg ikke så interesert i å bli kjent med deg. Damer som er hjemmeværende over lang tid blir ofte ganske kjedelige å være sammen med. Jeg tenker også at sansynligheten for at du skal få en depresjon er stor og at barna dine vil måtte ta seg av deg mer enn andre når du blir gammel da jeg forventer at du kommer til å bli ganske uselvstendig og ubehjelpelig. Slik har det i hvertfal gått med de fleste av min mors veninner som har vært hjemmeværende i mange år.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå