hva tenker dere om meg??

[Anonym bruker]

ung mor. Tre barn på 6, 4 og 1 år. Eldste går på skolen og kommer rett hjem etter skolen( ingen SFO), mellomste går fullt i bhg og minste er hjemme meg meg som er hjemmeværende.

Jeg har kun allmenn videregående ellers ingen skole. Ingen fast jobb (eller jobb i det hele tatt). Har jobbet litt i på gamlehjem mellom de to minste.

Har heller ingen store planer om å ut i arb. livet igjen.

Mannen jobber mye og reiser en god del. Han tjener i underkant av en million i året med all overtiden.

 

Hvem er jeg? Hva synes dere om meg?

[Anonym bruker]

hvorfor skal vi gidde å mene noe om deg??

[Anonym bruker]

Jeg tenker at mannen din har altfor høy lønn, som gjør at han kan forsørge hele familien på én inntekt. Samfunnet trenger kvinnene i arbeidslivet, i hvert fall etter hvert som barna vokser til.

[Anonym bruker]

hvorfor trenger samfunnet kvinner i arbeidslivet? HAHA

[Anonym bruker]

du er en person som ikke tenker så mye på fremtiden, og om hvordan du eventuelt skal klare deg alene. Greit nå, men hva om 40 år? Eller når barna flytter ut?

 

Har du noe og falle på?

 

Sitte der gammel og grå som minstepensjonist og mannen har forlatt deg for ei yngre

 

 

[Anonym bruker]

folk er forsjellige. jeg er i motsatt ende av deg på alle skalaer, men bryr meg overhodet ikke om dine valg.

[Anonym bruker]

At du er en stor dust som spør om det her inne.

I tillegg er du hoven, fisefin og tror du er bedre enn alle andre.

Og må ikke glemme glemme underleppa som en gang faller ned til navlen når bobla brister.

Spar på tårene dine, du vil treng dem når du møter deg selv i døra.

 

 

[Anonym bruker]

Jeg tenker at du sikkert har det veldig behagelig nå. Samtidig tenker jeg at det er synd på deg hvis den dagen kommer at du og din mann skiller lag. Da står du der uten en dritt.

[Anonym bruker]

gøy å se hva dere tenker

Dere som ikke gidder trenger ikke mene noe som helst om meg

 

hi

[Anonym bruker]

Til 15:20: mye tyder på at vi kan greie oss uten akkurat deg, men ellers er det like nødvendig at kvinner jobber som at menn jobber. Men du synes kanskje arbeidslivet er oppskrytt, og at vi alle bare burde gå hjemme hele livet? Kanskje det er en støtte å få fra NAV.

[Anonym bruker]

Jeg tenker at når du blir gammel, ender du opp som minstepensjonist og skriver rasende leserinnlegg i lokalavisa om at du får så lite igjen etter å ha gått hjemme i alle år ...

[Anonym bruker]

Jeg tenker vel egentlig ikke så veldig mye om deg, men synes på generelt grunnlag at det er merkelig at unge mennesker ikke har høyere ambisjoner her i livet.

[Gjest]

Det høres ut som om du trives med deg selv og livet ditt

 

Økonomien din blir tragisk hvis du blir skilt/skiller deg en dag, så jeg ville inngått en avtale med mannen om at han må sette av penger til deg som er din særeie hvert år som vederlag for arbeid i hjemmet. Bare som et tips, for man vet aldri hva årene kan bringe.

[Anonym bruker]

Jeg tenker: OI. Enn hvis mannen stikker når hun er 40-50. Da sitter du igjen med ingenting og lite rettigheter. Og hva når du blir pensjonist? Lite opptjent grunnlag betyr minstepensjonist... LIvet i sus og dus er definitivt over da...

[Anonym bruker]

Har du tenkt på hvordan tilværelsen blir som pensjonist? Du kommer ikke til å mer enn minstepensjon, og det er ikke mye å skryte av i dag, og jeg tviler på at det kommer til å være så mye mer lukrativt når den tid kommer. Og mannen din kommer ikke til å få like mye i pensjon som han har i lønn nå. Det er kun 2/3 av inntekten han får i årlig pensjon, og det finnes vel en øvre grense som jeg ikke gidder å google fram nå...

 

Jeg synes at du virker korttenkt og en smule lat som ikke har noen planer om å gå tilbake til jobb igjen.

Men om barna deres er veloppdragne så har du ihvertfall lykkes med EN ting i livet.

[Anonym bruker]

Tenker at du er dum som ikke tar deg utdannelse, slik at du og ungenekan ha et okay liv, om du blir alene, også er du dum fordi du ikke gidder å jobbe, med tanke på at du skal ha en pensjon senere i livet

 

Mannen din kan dra fra deg, du fra han, eller han kan dauve plutslig i trafikken, jeg synes du er uansvarlig overfor dine barn..

 

 

Hilsen en som vil klare seg selv, og ikke være avhengig av hverken velferdsordninger, sosialkontor, eller menn

 

Den øvre grensa for pensjon er forøvrig 6g, 420 000, mer får man ikke, så 2/3 av det er jo ikke mye å lee av når man blir gammel, det er jo da man virkelig skal bruke penger på å reise å nyte tilværelsen sammen !

[Anonym bruker]

Tenker at du er dum som ikke tar deg utdannelse, slik at du og ungenekan ha et okay liv, om du blir alene, også er du dum fordi du ikke gidder å jobbe, med tanke på at du skal ha en pensjon senere i livet

 

Mannen din kan dra fra deg, du fra han, eller han kan dauve plutslig i trafikken, jeg synes du er uansvarlig overfor dine barn..

 

 

Hilsen en som vil klare seg selv, og ikke være avhengig av hverken velferdsordninger, sosialkontor, eller menn

 

Den øvre grensa for pensjon er forøvrig 6g, 420 000, mer får man ikke, så 2/3 av det er jo ikke mye å lee av når man blir gammel, det er jo da man virkelig skal bruke penger på å reise å nyte tilværelsen sammen !

[Anonym bruker]

Hvorfor mase så mye om minstepensjonistproblematikken. For det første så har sikkert mannen en god pensjon som hun fremdeles kan leve på. For det andre er det ikke automatisk slik at man får kun 2/3 i pensjon. Man sparer gjerne til framtida på andre måter, f.eks i et langsiktigi fond.

 

Jeg er også hjemmeværende, jeg kompenserer tapte pensjonspoeng med private ordninger. Jeg vil komme bedre ut av det enn om jeg bare hadde jobbet med sykepleierlønnen min og ikke spart privat. Jeg kommer heller ikke til sitte med skjegget i postkassen om jeg blir skilt, da får jeg halvparten av våre verdier. Jeg er drittlei at kvinnfolk med andre meninger eller ønsker for livet skal belære meg som om jeg er et naut som ikke har evne til tenke på framtida. De fleste her har vært belærene om pensjonen, er det virkelig det som er viktigst her i livet? Å samle de elendige pensjonpoenget vi blir tilbydd? Har det falt dere inn at HI kanskje har en plan på akkurat det?

 

(Jeg er ikke hjemme permanent, begynner å jobbe så snart vi syns det gavner oss som familie eller jeg føler behov for det selv).

[Anonym bruker]

Du nyter livet og de første årene til barna dine, men tror at du etterhvert kan komme til å kjede deg, så jeg tror du kommer til å finne på noe å gjøre med tiden :-)

Hadde gjort akkurat det samme som deg hadde jeg kunnet, så hadde jeg begynt å jobbe når jeg følte for det og hadde lyst, feks når alle barna var begynt på skolen :-)

 

[Anonym bruker]

Med i underkant av 1 million i årslønn (antakelig brutto, og ikke netto), 2 voksne, og 3 barn som alle skal ha mat, klær, og delta på fritidsaktiviteter, og som skal på ferier etc etc så er det ofte ikke mye en kan spare av de pengene.

Uansett så har hun driti seg ut om hun skulle bli skilt. Nesten så jeg håper det skjer når hun er så tanketom som hun fremstiller seg selv!

[Anonym bruker]

Jeg og samboer har tilsammen 700 000kr utbetalt (netto), er to voksne og snart 2 barn. Har ett huslån, splitter ny bil (har to biler, men en gammel), scooter 2008-modell (nesten nedbetalt lån), ett barn i barnehage, har forsikringer, sparer til barnet vårt hver mnd og setter av penger hver mnd i fond til vi en gang blir pensjonister. Bor ikke i by, men forsåvidt nært..

Vi har enda til penger igjen hver mnd når alle lån osv er betalt :-) Ja, vi lever godt, barnet vårt har ordentlige sko og klær, vi er på utenlandsferie annenhvert år og bare koser oss :-) Så når vi klarer det burde vell HI og mannen klare det, selv om det bare er på en inntekt som netto blir noe av det samme som oss :-)

Og skulle hun skille seg så må hun jo såklart finne seg en jobb :-) Er heller ikke utdannet mer enn at jeg har almennfaglig studiekompetanse, har en jobb i 100% stilling som jeg føler er ok for nå, men skal ta skole når det passer meg, en gang senere i livet ;-)

Alt er da ikke så svart/hvitt, slik de har det nå kan de ha det så lenge de bare ønsker, skulle ting endre seg så må hun såklart endre ting i livet sitt!

[Anonym bruker]

Anonym 16.22

Jeg håper ikke du med din høyskoleutdannelse sammenligner deg med HI.

 

Hun har ingen utdannelse mens du har en god utdannelse du kan bruke om og når du vil.

 

 

 

[Anonym bruker]

HI er dere gift eler kaller du han bare mannen din?

[Lille-Pernille]

Så utilfredsstillende det må være å leve på mannen sin tenker jeg....

 

Og - herregud, kjeder du deg ikke halvt ihjel når du trasker rundt hjemme....

[Anonym bruker]

HvorfoR skrev du dette innlegget HI?

Det jeg tenker om deg er at du elsker OPPMERKSOMHET?

Ser deg for meg, en tidligere bimbo/partyjente som fant en mann som kunne forsørge henne, du jobber ikke fordi du er ganske lat egentlig og veldig opptatt av merkeklær.

Det tenker jeg om deg.