Elskerinnen...

[Anonym bruker]

Ja, jeg er en elskerinne. Ja, jeg angrer, men jeg vet ikke om jeg ville vært det foruten. Jeg lærte mye om meg selv. Om hvor svak jeg kan være. Sårbar og utsatt. Det startet med at jeg møtte han gjennom en venninne. Jeg falt for han umiddelbart. Den sommeren var både jeg og min beste venninne single, og begge fant gutter vi fantaserte om å kunne tilbringe i alle fall noe av fremtiden med. Vi var sikre på at jeg skulle bli sammen med han. Så utrolig sjarmerende og flott når jeg var sammen med han, men på samme tid fjern og utilgjengelig. Ikke få kvelder satt vi å lurte på hvorfor han ikke svarte på sms’ene mine eller tok telefonen. Jeg er ikke typen som nedlasser med meldinger når jeg ikke får svar, så jeg kunne ikke helt skjønne at det var fordi jeg var for pågående heller. Hele sommerferien møttes vi ofte. Jeg var så glad og lykkelig. Men det skjedde ikke noe mer. Vanligvis utvikler jo slike bekjentskaper seg på tid til å bil forhold eller bare en fjern venn du en gang kjente men som det ikke ble noe mer med.

 

I august begynte jeg å innfinne meg med at det ikke ville skje noe mer. Jeg gikk ut med jobben og virkelig koste meg. Sjokkmeldingen kom som et slag i trynet. Jeg fikk vite at han hadde dame som var gravid og som hadde flyttet inn til han. Hun hadde vært gravid så lenge jeg hadde kjent han. Jeg var så forbannet og skuffet at det er vanskelig å beskrive det med ord. Etter det tok det et par måneder før vi snakket sammen igjen. Nærmere jul skrev vi til hverandre at det hadde vært koselig å møtes. Jeg er ikke av den langsinte typen og kunne godt tenke meg å ta en kaffe med han. Vi gjorde det, og fra derav har vi fortsatt å møttes jevnlig. Vi er ofte ute og spiser eller bare koser oss på sofaen. Dama bor fortsatt hos han. Han leverer jevnlig historier om at han ikke vil ha henne boende der, at hun skal flytte og at snart, snart blir alt bedre. Men det skjer jo ingenting. Jeg har vært tålmodig. Delvis fordi jeg liker han så godt og vil tro på det han sier, delvis fordi de har et barn, og jeg skjønner at ting tar tid.

 

Alle vennene mine mener jeg utsetter meg selv for å bli såret, noe jeg også er smertelig klar over. Jeg vet at jeg hadde fått et problem hvis vi hadde blitt sammen. Hvorfor skulle han ikke være utro mot meg også? Jeg fortsetter å møte han fordi jeg i min lille naive verden håper at alt ordner seg. Men jeg vet jo innerst inne at det mest sannsynlig ikke gjør det. hvorfor har jeg lagt all fornuft til side for å satse alle kort på denne ene personen? Jeg skjønner det ikke selv en gang. Jeg hjelper han jo med å være utro. Noe jeg på en måte missliker. På den andre siden orker jeg ikke å ta stilling til det. Vil vel egentlig høre at folk kan forandre seg og at omstendighetene der hjemme gjør at han gjør som han gjør. Vil høre at mot meg kan han være så trofast som bare det. Men vil vel også høre at jeg må komme meg bort fra han. Si noe, hjelp meg.

 

Jente 23

 

[Lille-Pernille]

Kom deg bort er mitt råd!

[Anonym bruker]

Enig med lille-Pernille, kom deg bort!

[Anonym bruker]

Av og til elsker jeg å være mann.

[Anonym bruker]

Huff som jeg kjenner meg igjen. Og så utrolig vondt det gjør:-(

 

Jeg vet bedre enn noen at det ikke er enkelt å forlate ham, men tenk på deg selv, ikke kast bort de dyrebare beste årene av ditt liv på han. Hvis han er seriøst og vil noe med deg, så kommer han etter deg når du har gjort det slutt.

 

Sender deg gode og lange klemmer

[Anonym bruker]

Takk!

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg har vert "elskerinne" selv, og vet det er ubehagelig. Men ikke vent på han! Hadde han ville hatt deg så hadde han gått i fra henne.. Men ville du hatt han nå? Er en mann som stikker i fra en gravid kjæreste noe verd å ha? Glem han for godt, eller legg han på is.. La han finne ut hva han vil i forhold til barnemoren, uten at du legger deg inn i det.. Jeg er veldig glad i dag for at jeg gjorde det slutt med han jeg rotet sammen med noen månder. Jeg slet med konstant dårlig samvittighet, og visste vel egentlig innerst inne at jeg gjorde noe galt.. Og siden han var utro mot dama si da, var sjansen stor for at han kunne være det i mot meg senere. Ett veldig dårlig utgangspunkt er det i alle fall!

[Anonym bruker]

Alvorlig talt! Vil du har sympati her??? Han har samboer, venter barn med henne, DE ER KJÆRESTER! Du er med på å ødelegge et familieliv!

 

Han er et ræ.....l siden det er han som er utro.. MEN, du er faktisk med på å ødelegge et forhold også! DU er med på å såre en uskyldig part her, eller rettere sagt to - for det er både en annen dame og et barn involvert. Denne damen som han er utro mot, kan få store problemer med å stole på noen igjen når hun finner ut om dere (ja, jeg skriver NÅR, for hun kommer til å finne ut av dette) Hadde han villet gå fra henne, hvorfor flytte sammen ETTER dere traff hverandre da? Nei, skjerp deg! En ting er at DU kommer til å bli såret, det må jeg ærlig talt innrømme at det bryr jeg meg ikke om, for dette har du full kontroll over selv og har innvolvert deg i helt på egen hånd. Men denne samboeren til din kjæreste har faktisk ingenting hun skulle ha sagt oppi denne situasjonen..for hun vet ingenting, før hun plutselig en dag får bomben kastet i trynet!

 

Dessuten: Dette forholdet dere mellom kommer aldri til å holde, for om det ender med at han forlater moren til barnet sitt, så kommer han til å være utro mot deg! Om han, mot formodning, ikke er utro, klarer du aldri å stole på han likevel og går fra han etter en stund!

[Anonym bruker]

Det er like greit å bare innse med en gang at dette aldri blir noe mer enn noe spennende og hemmelig. Han er ikke verdt en dritt, faktisk. Dump ham og finn en ordentlig mann.

[Anonym bruker]

Skaff deg en ryggrad og selvrespekt. Syns du virkelig at det er OK å være andrevalget? Å være greit nok for et knull i ny og ne? Han får spenning hos deg, trygghet hos henne. Han har bevist ved å være med deg at han er en drittsekk. Bryt ut av deg, send samtidig bilder av ham naken i din seng med dagens VG ved siden av til hans samboer, så hun også har en sjans til å komme seg vekk fra ham.

[Anonym bruker]

Når jeg møtte min nåværende samboer så hadde han kjæreste, det hadde han hatt i over 2 år. Men dette var et useriøst forhold.

Når jeg så han første gang så var det kjærlighet ved første blikk,uten tvil! Jeg har sett mange vakre menn i min tid men med han var det noe utrolig spesielt, noe jeg aldri før har opplevd. Den kvelden når jeg så han så visste jeg at det var noe spesielt med han, og dette aktet jeg å finne utav. Av rein tilfeldigheter støtte vi ofte på hverandre i tiden etterpå, noe som gjorde meg mer sikker på følelsene mine. Det jeg gjorde var ulovlig i forhold til den andre damen, at jeg faktisk møtte han, flørtet å utvekslet mange tlf og koselige stunder. Men vi hadde aldri sex-eller kysset så lenge han var sammen med sin ex. Heldigvis følte han det samme, og han gikk fra kjæresten sin bare etter ett par uker. Hadde ikke han vært klar på dette fra dag 1 så hadde jeg aldri gått videre. Da hadde jeg aldri livet vært på trydd på at han følte det samme som meg.

Nå venter vi vårt første barn sammen og er like forelsket enda! Noen ganger vil skjebnen det annerledes enn man tror, selvom en person kan ende opp såret!

 

Men i ditt tilfelle HI så hadde jeg ikke stolt på denne mannen, han har enda ikke gått fra dama si, og han har ett barn! Det er mye du burde ta hensyn til ! Du vil nok møte en som kaster fra seg alt han har i hendene og bevise for deg fra dag 1 att det er deg han vil ha, ikke bare når det passer han.

[Anonym bruker]

Når du går.... ja, for det er egentlig bare et spørsmål om tid... så skal du lene deg tilbake og observere: Hvor lenge tar det før han skaffer seg en ny elskerinne å gå bak ryggen på kjæresten sin med?

 

Om det er din skyld som enkelte påstår? Næææ, ser egentlig ikke sånn ut for meg, siden du var i god tro da du traff ham. Du visste ingenting om andre damer og graviditeter, og klarte å bli skikkelig forelsket før du ble klar over det.

 

Menn har en tendens til å ta det de kan få, og om det er flere damer på en gang, så ja takk. Da kobler de ut det hodet med hjerne i, og kobler inn det andre.

 

Husk at for menn er sex og kjærlighet veldig separert, men de vet at kvinner er avhengige av følelser for å stille opp. DERFOR snakker de om kjærlighet.

 

Tro ham ikke hvis han sier at han bare bor sammen med den andre fordi han var så uheldig å sette barn på henne. Han bor sammen med henne fordi han får noe ut av det. Om det er sex eller kjærlighet eller full oppvartning i form av mat på bordet, rene klær, ett ryddig hjem, det er ikke godt å si. Sannsynligheten for at han bytter ut en bekvem tilværelse er ytterst liten, og sjansene for at han i så fall skal være trofast mot deg, er små: Du har jo allerede vist at du finner deg i det meste.

 

Prøv nå å tenke som en mann: Legg følelsene til siden og analyser kaldt og logisk: Hva får DU ut av dette, gir det DEG noe av det du drømmer om?

 

For hans del, så lever han drømmen, så lenge han klarer å holde begge to i sjakk.

 

Ja, jeg har vært den "sammenboende". Det er slett ikke morsomt, skal jeg si deg, gir enda større sår enn å være elskerinnen, fordi du investerer mer.

 

Tenk deg nøye om: Er det verdt det? Livet er for kort til å gråte hele tiden.

[Lille-Pernille]

Anno 08:59

Bare forsmådde elskerinner gjør sånt som du råder HI til. Den "får ikke jeg han så skal heller ikke hun få beholde han" mentaliteten synes jeg er motbydelig!

 

Mannen har samboer og et lite barn. Hvorfor bevisst gå inn for å ødelegge? Samboer finner tidsnok ut av det dersom mannen er notorisk!

 

Hvordan ville du følt det dersom noen serverte deg et nakenbilde av din mann i en annens seng når du hadde et lite spedbarn?

Jeg var nå i hvertfall uhyre sårbar da gutten min var så liten og det ville nok ha gitt meg en alvorlig knekk!

[Anonym bruker]

Du får ingen sympati av meg. Du er da slett ikke bedre enn han! Og han er forøverig en idiot.

"Jeg er ikke langsint" og dere begynte å møtes igjen.

Hva faen? Var du den som ble bedratt her? Nei det var samboeren hans som satt sårbar med et nyfødt barn.

Og du hadde mage til å fortsette å ligge med denne mannen bak denne kvinnens rygg. Æsj!

Vennene dine var redd for at du skulle bli såret? Det er IKKE du som er offeret. Det er kvinnen og babyen du og denne gjøken går bak ryggen på!

Du skriver du vegrer deg for å satse på han uansett siden han er jo utro-typen. Men du da? Du er jo ei som uten skrupler har seg med opptatte småbarnsfedre!

Du er ikke et kupp du heller. Kanskje han ser på deg som ei løs dame?Et lett bytte man kun leker med men ikke satser på.

Liker ikke slike som deg HI.

[Anonym bruker]

He he he! Bra sagt anonym 09:10.

Så enig, så enig..... Pussig at en elskerinne kan se på seg selv som offeret i denne situasjonen....

[Anonym bruker]

Du må sette deg ned og spørre deg selv:

 

"What's in it for me?"

[Anonym bruker]

Synes mange av dere virker litt virkelighetsfjerne her...

Ja, HI gjør noe som er galt, men hun har det vondt!

Ja, man setter seg i en sårbar situasjon selv og det er ris til egen bak, men likevel!

 

Til HI: jeg føler med deg og jeg må bare råde deg til å la han være. Dette forholdet er ikke bra for noen. Om dere to er ment to be, skjer det nok en gang i fremtiden, men hold ikke pusten.

Håper du får det bedre med deg selv og at du finner ut av det.

 

[Anonym bruker]

Hei, jeg er hun som sitter på andre siden av dette, hun somo har blitt bedratt. Jeg skjønner jo jeg til dels har vært heldig som har en mann som har tatt et feilsteeg, og ikke jevnt over et et premierasshøl, bare litt dum.

 

Vil du vite litt mer om hva du gjør med familien hans? Med hun som blir bedratt?

Les bloggen min om hvordan det er å være den bedratte, hvor vondt det er, og ikke minst, ha klart for deg at han valgte ikke henne. Han valgte familien og barna sine. Det er veldig vanlig at familien og ikke minst barna går foran elskerinnen. Noen ganger er det ekte kjærlighet, dypt, inderlig og fantastisk, men det vet man på mye kortere tid enn den tiden du har deltatt i å ødelegge livet til denne damen og denne familien, med god hjelp av en drittsekk, en hensynsløs, samvittighetsløs drittsekk av en mann.

 

Mvh

 

http://blankearkogfargestifter.wordpress.com/

[Anonym bruker]

Ville du ikke forholde deg til dette kanskje?

 

Forhold deg til hvordan den andre parten her det også oppi alt dette...

Og regn med at du ikke kommer til å være videre godt likt i hennes omgangskrets den dagen det slipper ut hva som har foregått...

[Lille-Pernille]

Takk for at du deler tankene og opplevelsene dine med oss "blankearkogfargestifter".

 

Jeg kommer selv fra et "ødelagt" hjem i så måte!

En far som valgte den andre fremfor oss var så ødeleggende for familien og preger meg den dag i dag!

 

Ønker deg alt det beste, og håper alt ordner seg for dere!

[Anonym bruker]

Takk for at jeg fikk lese det du skrev,utrolig sterkt!!

[Anonym bruker]

Noe sier meg at denne mannen vil ha både i " pose og sekk". Skal vedde at denne manne ikke har noen planer om og forlate samboeren sin. Det er henne han er sammen med og som han har planer om og være sammen i fremtiden, ikke deg!

 

Du blir ført bak lyset og han lurer deg trill rundt. Men hva skal du egentlig med enn mann som syns at det er heilt greit og være utro mot sin gravide kjæreste?? Slike menn er pingler uten baller!!

 

 

[Anonym bruker]

If you fool me once, shame on you.

If you fool me twice, shame on me!

 

Hørt det uttrykket før?

Han lurte både deg og den gravide samboeren sin, og så går det ingen varsellampe i hodet ditt??

Ønsker du virkelig å være sammen med en mann som dette? Han får snart et barn, mener han liksom at så fort barnet kommer så kaster han ut samboeren og barnet? Høres ut som en mann å samle på, du....

 

Gjør deg selv en tjeneste, LØP nå mens du kan. Det finnes en haug av flotte, kjekke, trofaste menn der ute. Finn deg heller en av dem

[LoveDove]

Jeg har vært på andre siden av dette. Min tidligere samboer hadde et forhold til en annen jente i fem måneder. Det ødela fullstendig mitt syn på menn og min tro på kjærligheten og sendte meg så langt ned i gjørma som jeg aldri har vært før. Eller senere. Jeg tror ikke det finnes én ting jeg kan si til deg som vil få deg til å forstå hvor grusomt det er, og jeg har ikke tenkt til å prøve heller, for min erfaring er at elskerinner synes synd på seg selv. Men jeg skal gi deg noen gode grunner til å stikke så fort du får sjansen.

 

1. Hun vet det. Innerst inne så vet hun det. Det spiser henne opp sakte men sikkert (og i dette tilfellet går det utover barnet også dessverre). Hun tør bare ikke tro på det.

 

2. Det kommer aldri til å bli dere to. Du kommer til å bli dumpet og såra. Som kvinnen som ble bedratt, var dette min eneste trøst i ettertid.

 

3. Skulle det bli dere to, så ER han utro mot deg en dag. For det første har du signalisert at utroskap er greit, og for det andre er han åpenbart typen til å være utro.

 

4. Sannheten kommer for en dag, og sannsynligvis vil han velge kvinnen og barnet når han må. Hadde han villet ha deg, så hadde han stukket for lenge siden.

 

Og forresten: Det finnes menn som endrer seg, men de eeeer så sjeldne! Jeg hadde en sånn i tre år (trodde jeg), og han var verdens aller beste. Helt til han spratt tilbake i gammel vane, og etterlot meg knust og uten tro på livet. Han såret meg, han har såret en venninne av meg (de var sammen før vi ble venninner, mind you), han såret elskerinnen sin og han har pokker meg klart å såre den neste dama han fant også (flere ganger). I dag er han en god kompis av meg, men aldri igjen.

 

Jeg har et par venninner som har vært elskerinner, og jeg vet at de er gode mennesker og angrer. Finn deg et skikkelig mannfolk, og SLUTT med det tullet der. Det er for folk UTEN selvtillit, selvrespekt, empati og sosial intelligens.

 

Herregud, jeg er så glad jeg har funnet verdens beste, og er ferdig med løgner og faenskap! Og ja, jeg er sikker.

 

 

Jente også 23

 

 

[LOTP i Barneparadis<3<3<3]

Jeg kjenner meg veldig igjen i det "blanke ark" beskriver...... elskerinner har jeg null respekt for. Er så drittlei kommentarer om at det er den som er i et forhold som bærer alt ansvar osv.... mener man det i andre sammenhenger også?

 

Partneren kan man jo tross alt skrike og hyle til, spørre om hvorfor, fortelle hvor jævlig vondt det faktisk gjør langt inn i sjelen.....