UL: Noen som har blitt skuffet av kjønn?

[Anonym bruker]

Tusen takk, 10:52, for varme ord og god forståelse. Kan ikke snakke med noen, nei, for de aller fleste, som er snusfornuftige, som du sier, og etisk korrekte tvers igjennom, kan ikke forstå hvordan i alle dager, i tillegg etter så lang prøving og lengsel etter å i det hele tatt bli gravid, kan så bli skuffet av noe så "smålig" som dette her. Men følelsene bare kommer, og skulle så gjerne hatt en knapp som bare slo dem av, men det går bare ikke.

Skjønner det kommer til å gå over, men nå imens er det kjempetrist å ikke kunne være så overlykkelig og excited som jeg så for meg jeg ville bli men jeg strevde med å bli gravid.

Ønsker deg all verdens lykke til, og håper du blir helt overveldet av lykke, dypeste kjærlighet og stolthet når prinsen din kommer!

[Anonym bruker]

Jeg anbefaler deg sterkt å IKKE få flere barn. Med den holdningen der så fortjener du knapt den gutten du er så heldig å få.

 

Ta deg en tur inn på englesiden og sett livet litt i perspektiv. Reality bites!

 

 

(Så søte moderator, får du slette innlegget mitt som upassende om du vil, men jeg klarer ikke å uttrykke meg penere, snillere, mildere eller hvordan dere nå vil ha det på disse sidene.)

[Anonym bruker]

Ja, ble skuffet begge ganger egentlig. Ikke skjønner jeg hvorfor, tror det har noe med hormonene å gjøre for min del.

 

1. gang ønsket jeg meg en jente, visste ikke kjønnet før etter fødselen og ble skuffet da det var en gutt.

 

2.gang ønsker jeg meg (faktisk) gutt, men fikk vite på ul at det var en jente, dro hjem og storgråt.

 

Men, skuffelsen etter at jeg fikk vite at det var gutt, varte i 3 min. Skuffelsen over at det var jente varte i 2 dager.

 

Det har jo ingenting med at man ikke er glad i barnet uansett hvilket kjønn det er. Tror det bare er det at man kanskje føler på seg at det blir det ene kjønnet også blir alt snudd på hodet når det viser seg å være det andre kjønnet.

[Anonym bruker]

10:52:

Du mener det er SNUSFORNUFTIG å mene at man bør være takknemlig og glad for de barna man får, uavhengig av kjønn? Det er greit nok at følelser er noe man ikke kan styre selv, men det ER spesielt å bli så til de grader skuffet over å få en gutt, at man må til samtaler for å klare å takle det... herregud!

Ikke noe du kan noe for, men likevel, disse følelsene bør på ingen som helst måte normaliseres. Herregud, hvor bortskjemte er det vi har blitt her til lands?

 

Jeg vil anbefale deg å snakke med noen som har mistet et barn, eller som har fått beskjed om alvorlige feil ved barnet på ul. Kanskje det kan hjelpe deg å sette ting litt mer i perspektiv.

[Anonym bruker]

Jeg skjønner ikke helt hva disse følelsene har å gjøre med hvilket land vi bor i...? Som jeg skriver så er jeg fullstendig klar over hvor irrasjonelt det er – det er jo nettopp derfor det er så triste følelser. Vi prøvde lenge å bli gravide, og etter flere mislykkede forsøk på Rikshospitalet så ble jeg endelig gravid. Overlykkelig!

 

Og så gikk jeg rett ned i en hengemyr da jeg fikk vite at det ble gutt.

Jeg ble nesten like skuffet over min egen reaksjon som fakta om kjønn.

 

Normaliserer jeg slike følelser ved at jeg skriver om det her inne? Neppe.

Det er jeg som opplever dette som trist, skuffende og forvirrende. Jeg burde jo bare være hoppende glad – men... det er jeg ikke. Jeg er selvfølgelig flink til å legge lokk på disse følelsene utad. Men burde det ikke være greit å lufte det her inne uten å bli bombardert med at jeg er "bortskjemt"? Det blir lite nyansert og litt for enkelt.

 

Hilsen 10.52

[FerdigFødaForAlltid]

Jeg mener at det er het greit at man ønsker seg ett kjønn over et annet; det er vel helt menneskelig. Og jeg skjønner også at hvis man har to eller tre av et kjønn fra før, så er det ekstra hyggelig å få et annet.

Og at man opplever et øyeblikks skuffelse når babyen i magen ikke er det man "ønsket" seg, så får vel det være greit. Det betyr jo på ingen måte at man blir noe mindre glad i den ungen som kommer!

 

Når det er sagt, så må må man ville ha barn, ikke et spesifikt kjønn når man bestemmer seg for å bli gravid!

[Anonym bruker]

Uff, klart man skal være glad for å få FRISKE barn, det er jo tross alt det viktigste! Men jammen er et sykt barn også hjertelig velkommen!

 

Her var det faktisk motsatt, jeg var bare spent på om det var en frisk baby i magen, mannen ønsket intenst(sammen med svigerfam) en gutt. Ordinær ultralyd ble en kjempetrist greie for meg, klarte ikke glede meg over mi lille, nydelige tulle fordi jeg følte at jeg ikke "virket", som ikke ga dem den gutten de ville ha!!! Helt forferdelig! Men nå er pappa til lille jenta verdens stolteste, skuffelsen gikk jammen fort over når han fikk ho i armene! Verre med svigerfar....

 

Men enig med endel over her, om du virkelig ikke vil ha to gutter bør du jo absolutt ikke få flere barn! Vær takknemlig og glad for han du har, er nok MANGE som ikke kan få barn som skulle gitt mye for å være i dine sko!

[Anonym bruker]

11:25:

Hva er det egentlig du forventer av svar???

 

Her inne sitter det en drøss med mødre som har mistet et eller flere barn. Det sitter mødre her inne med alvorlig syke barn, og det sitter kvinner her som har - eller har hatt - problemer med å bli gravide. Samt kvinner som har fått beskjed om at de aldri kommer til å kunne bære frem et barn selv.

 

Så jeg sliter litt med å forstå hva du vil med innlegget ditt. Forventer du å få sympati for disse følelsene dine? Aksept? Forståelse? Det er utrolig mye forlangt synes jeg. Jeg kommer ALDRI til å forstå hvordan noen kan bli skuffet når de har blitt velsignet med en frisk liten guttebaby. Jeg ønsker ikke engang å forstå det.

Jeg kan ANERKJENNE at disse følelsene er vonde for deg, men det er så langt jeg kan og vil gå.

 

Du må gjerne lette hjertet ditt her inne, men du kan faktisk ikke forlange sympati og anerkjennelse for disse følelsene, som du selv mener er irasjonelle. Du ER bortskjemt når du blir skuffet over at barnet du bærer på er av uønsket kjønn, det er faktisk ikke til å komme bort i fra.

[Lille-Pernille]

Anonym 10:52 og 11:25

Du skriver;

Vi prøvde lenge å bli gravide, og etter flere mislykkede forsøk på Rikshospitalet så ble jeg endelig gravid.

Videre skriver du at du ble skuffet da du fikk vite at det var en gutt.

 

Hadde legene på Rikets kanskje lovet deg en jente?

 

 

[Gjest]

Blir like trist vær gang slike innlegg blir posta.

 

Man skal være glad for barnet man får. Ferdig snakka!

 

Synes ikke det passer seg å legge ut innlegg om at man er skuffa over kjønnet. Og ikke vil ha en gutt til..

 

Håper du kommer over skuffelsen, HI. Og du må revurdere holdningen din til livets små mirakler.

[Anonym bruker]

Jeg tror som det ble nevnt her, at det sikkert er vanlig å kunne føle et ØYEBLIKKS skuffelse når man får vite kjønn. Dette kommer vel av en forestilling, enten ene eller andre veien. Men, så får man faktisk være glad for det livet man blir gitt, for det er den største gaven man kan få.

 

Jeg vet ikke hvor mange slike tråder jeg har lest her inne, og det er spesielt guttene som mødrene blir skuffet over. Synes det er så trist, og rart også, må jeg si.

 

Jeg har to gutter selv, og de er verdens herligste skapninger. Kjærligheten til dem kunne ikke vært større, og jeg er så stolt av dem! Da er det på en måte sårende å lese at mange har slike tanker, akkurat som om det er synd på oss guttemammer.

 

Da kan jeg ihvertfall bare avkrefte det med en gang, det er ikke synd på oss, og hvis jeg hadde fått en gutt til ville jeg vært veldig veldig glad. De to jeg har har stor glede av hverandre og er så søte sammen.

 

Tror du HI skal prøve å fokusere på det som er moro og fint med gutter, for du kommer garantert til å bli veldig glad i sønnen din.

 

 

[FerdigFødaForAlltid]

Det handler vel ikke om å bli skuffa over at man får en gutt til, men at HI er skuffa fordi at hun ikke får jente!

Det står jo ikke et sted her at hun ikke er glad for barnet hun får!

Hvis man har veldig lyst på ei jente, men babyen i magen viser seg å være gutt, så er det vel lov å ha et øyeblikks skuffelse i forhold til at det man så for seg ikke kommer til å skje. Det har jo ingenting med de følelsene man har ovenfor den babyen som faktisk er i magen!

[Anonym bruker]

dere som blir skuffet over gutter:

 

kan love dere at dere blir å elske de barna uendelig høyt, og kommer til å bli sååååååååå glad for at det er akkurat dte barnet dere fikk, og ikke en hvilken som helst annen gutt eller jente. det barnet dere får kommer dere aldri aldri aldri aldri til å ville bytte mot et annet. så høyt kommer dere til å elske gutten deres

 

 

med jenter vet jeg ikke for har ingen, men sikkert det samme der også

[Anonym bruker]

jeg har en gutt, var litt sånn at jeg ville ha en jente (en av hver). noen dager før ul gikk det opp for meg, VI får det vi FÅR... er det gutt er det meningen vi skal ha to gutter, er det jente er det meningen vi skal ha en av hver........

 

åja, jeg var kjempe glad etter ul, babyen var jo en kjempe fin og frisk h*n =)

[Anonym bruker]

Første gang eg var gravid hadde eg eit lite ynskje om jente, og vart bittelitt skuffa der og då, då det viste seg at det var ein gut i magen. Han har vist seg å vere ein storsjarmør, og eg trives veldig godt som gutemamma :-)

Neste gang såg eg for meg begge alternativa om det var jente eller gut.

Trur det vert med desse to tette for vår del, og såg for meg to brødre som var gode kompisar. Så då det viste seg å vere ei jente i magen denne gangen, så vart eg jammen litt skuffa no og.

Men det går meir på at når me får det eine, så får me ikkje det andre, om du skjønar. Eg har gått litt skuffa forbi stativet med gutebabyklede, men etter kvart gleda meg over å kjøpe jenteklede.

Det er litt trist å vere lei seg over ein frisk babyen i magen, for det er eit stort under, men følelsane sine rår ein ikkje over. Men ein kan ikkje ha instillina om at ein må få det eine kjønnet.

Du har mykje kjekt å sjå fram til som gutemamma, gratulerer!!

 

[Anonym bruker]

Hei, går for tiden å venter på mitt UL i uke 18 for å få vite kønn. Jag ønskar mig varken det ena eller det andra. Har en datter fra før. Det kan ju være sån att graviditetshormonene gjør att du føler som du gjør.

Må bara si att jag er overaskad over hur mye dritkasting det er på dette forum. Håper du ikke tar det til dig. Du har varit ærlig nok til å inrømme dine følelser. Tror sikker du kommer vara superglad for gutten din nær kan kommer! Lykke til videre!

[Anonym bruker]

Dette er jo bare så erketypisk DIB da.. Man har lov til å snakke om alle mulige slags følelser her inne, men når det kommer til kjønn så skal man ikke åpne munnen og bare holde tankene sine for seg selv, akkurat som om de blir borte av den grunn..

 

Jeg forstår deg godt jeg HI, jeg ønsket meg også veldig jente første gangen (og fikk det også), men kan LOVE deg at med en gang du får babyen din i armene så vil alle slike tanker være glemt og du vil elske sønnen din over alt på denne jord! Jeg vet det høres veldig klisjèaktig ut, men det er faktisk helt sant:)

[Anonym bruker]

Det er forskjell på å ønske seg en ting og "vil ha". Det øver jeg daglig på med barna mine på tre og fem år!

 

Jeg vil ikke ha kreft

Jeg vil ikke ha syke barn

Jeg vil ikke ha fiender

 

 

HI vil ikke ha gutt!

 

Og det skriver hun tydelig i sitt svar: hun vil IKKE ha to gutter. Det derfor folk her reagerer. Ikke at hun er bittelitt skuffa kanskje nå som nr. en "bare" er en gutt, men neste gang, da skal hun IKKE ha gutt.

 

[Anonym bruker]

Hei HI

 

Slik tenkte jeg også med en gang. Jeg var helt sikker på at det var jente, så ble paff da hun sa at det var helt sikkert at det var gutt!

Men nå er han her og jeg er så utrolig glad og takknemlig for at jeg har han og ikke ei eller annen jente! Nå tenker jeg også at om jeg skulle bli så heldig å bli gravid igjen er det flott om det kommer en gutt til

 

Men ta følelsene dine på alvor, jeg har bevisst ikke lest svarene du har fått her, for jeg kjenner til hvordan de fleste svarer her inne (men skjønner ikke hvorfor de svarer). Du har dine følelser og ta de seriøst, når babyen kommer kommer du til å få andre "ikke godkjente" følelser også og det er viktig å snakke med andre om de også. Det er kjekt å finne ut at andre forstår og har like følelser som deg av og til

 

Lykke til videre i svnagerskapet og med babygutten Det kommer til å gå veldig bra og disse følelsene vil endre seg!

 

 

[Anonym bruker]

11:10: Nå er ikke jeg 10:52, men jeg tenker at hun mener at det å være snusfornuftig er å gi svar som "vær takknemlig for det du har" er helt unødvendig når noen prater om følelsene sine.

 

Tenk på de problemen du selv måtte ha i forhold til å ha barn og familie. De problemene eller følelsene du har forsvinner ikke eller blir bedre av at noen sier "vær takknemlig for det du har"?

 

Jeg syntes at du fremstår usympatisk i det svaret ditt, og det siste jeg ville gjort hvis jeg var HI var å prate med noen som har mistet barnet sitt, for det er ikke det dette handler om.

 

Uff, jeg lovet meg selv og ikke lese disse svarene som HI fikk på dette innlegget for jeg visste at det ble så mange fjasete og unødvendige svar at jeg ville bli irritert... Men nå skal jeg gi meg mens leken er god og kose meg med guttebabyen min (som jeg forøvrig ble meget skuffet over var en gutt på ul).

[Anonym bruker]

11:05: Det bør du trene på å klare, for du birdar kun til irritasjon og uhygge med slike uintilligente drittsvar. Prøv litt hardere, så klarer du det neste gang!

[Anonym bruker]

Hei hi

 

Jeg var en av de som skrev et av de første støttende innleggene her til deg, men når jeg ser hvordan du svarer, forstår jeg at du kun vil provosere og det blir for dumt!!!!

 

Dette er et virkelig problem for noen, og totalt unødvendig å dikte distorier om, som jeg mistenker MANGE i denne tråden har gjort!

[Anonym bruker]

NEI! for jeg fikk jenter begge gangene og det er tross alt best!

[Anonym bruker]

Jeg ble litt skuffet etter ultralyd med nr.1 som viste antydning til gutt (var vanskelig å se på ul) Grunnen? Kommer fra ren guttefamilie, det gjør barnefar også så jeg lengtet sånn etter ei jente. MEN, jeg fikk verdens flotteste sønn og ville ALDRI i verden ha byttet ham ut. Andre gang jeg gikk gravid kjente jeg på kroppen at dette ikke var en gutt og vi fikk ei jente. Er gravid med nr.3 nå etter å ha mistet en gang mellom nr.2 og 3. og venter nok ei jente, men en gutt ville ha vært like velkommen <3

 

Vær glad så lenge barnet er friskt, dèt er det viktigste :-)

[Anonym bruker]

"Vil ikke ha 2 gutter"

 

Hvordan kan du si det ? Blir bare lei meg av å lese slikt.