UL: Noen som har blitt skuffet av kjønn?

[Anonym bruker]

Noen her som har fått vite kjønn på UL og blitt skuffet?

Gikk hele tiden rundt og sa det var det samme for meg hva vi får, men nå har jeg fått vite at vi får en gutt, og plutselig kjenner jeg meg skuffet og lei meg!

Flere? What to do?.........

[Anonym bruker]

Var litt skuffet et par dager, men så gikk det over. Nå ville jeg ikke byttet bort gutten min for alt i verden. Men er glad for at jeg fikk jente andre gang:) Kjekt med begge deler.

[Anonym bruker]

Unnskyld å si det, men man skal være glad for det man får!

Jeg vet om flere som sliter med å få barn og DET er helt grusomt!

Vær glad om barnet er friskt, det er det eneste som teller!

Men jeg tror uansett at du kommer til å bli like glad i gutten som om du skulle fått en jente, bare vent til han er der;)

[Anonym bruker]

Skuffet? Nei. Overrasket? Ja. Og jeg trodde de tok feil gjennom hele svangerskapet for jeg hadde en utrolig sterk guttefølelse, men magefølelsen min er visst ikke mye verd for de hadde rett og det kom ei jente

[Anonym bruker]

Det er ikke enkelt å styre følelser, spesielt nå som du er full av hormoner!

 

Tøft av deg i innrømme at det er dine følelser, men belag deg på å bli utskjeldt her.... det er nemmelig ikke lov å ha slike følelser på Dib!

 

klem til deg, det går over!

[Anonym bruker]

Følelser er følelser, og dessverre kan du ikke bestemme over de! Har en venninne som begynte å gråte da hun hørte hun skulle få en gutt, hun ønsket seg så sårt en jente... Men ta det med ro, det er mye hormoner inne i bildet her. Etter noen dager, når du har blitt vant med tanken på at det er en guttebaby inne i magen din, kommer du over skuffelsen din og begynner å glede deg til å treffe den lille:) Og du kommer ikke til å ville byttet han ut for NOEN:)

 

Lykke til:)

[Anonym bruker]

Takk, alle! Ja, risikerer å bli utskjelt, skjønner det. Derfor tar jeg det her på anonymforumet!

Er ikke sånn kjempeskuffet, sånn voldsomt, men litt. Og er dessuten kjemperedd for å ikke få jente neste gang! Vil ikke ha 2 gutter!

[Anonym bruker]

Jeg ble skuffet da ul viste at jeg ventet jente nr 3. Min mann ønsket seg en gutt... Jeg ble nesten deppa av at det viste en jente til. Jenta døde under fødsel, og jeg hater meg selv for mitt ønske den gang. Tenk deg litt om, og vær glad for det du får er du snill.

[Anonym bruker]

Hei du, jeg visste ikke kjønn og ble skuffet etter fødselen i stedet....! Det tok meg en stund å summe meg, skjønte liksom ikke at familiekonstellasjonen skulle bli sånn... Det var mitt siste barn også. Med tiden har dette barnet vist seg å være verdens mest fantastiske, skjønne, smarte, omsorgsfulle, artige og vakreste barn på jord. Så den gaven jeg ble gitt skjønte jeg overhodet ikke rekkevidden av da jeg fikk den.

Ja, jeg ble skuffet, men så lite jeg visste da...!

[Anonym bruker]

Dersom du ikke vil ha to gutter, bør du la være å få flere barn.

[Anonym bruker]

Prøv å se på barnet ditt som ett menneske du, og ikke ett kjønn. "Vil ikke ha to gutter!" -Fy fader, så stygt!!! Du vet at det finnes mennesker som mister barnet sitt, eller som ikke kan få barn? Man kan ikke noe for hva man føler, men det går virkelig an å tenke fornuftige tanker som gjør at du klarer å se at du er en bortskjemt idiot. Man elsker da barna sine like mye om det er en gutt eller en jente. Hvis ikke synes jeg du skal stoppe å produsere barn!

[Anonym bruker]

både meg og samboer ønsker oss en gutt, og er helt overbevist om at nurket i magen er gutt. Er når 13-14 uker på vei, og kjenner jeg gruer meg til å få vite kjønn.

 

Blir jo selvfølgelig like glad i en jente, og alt som egentlig betyr no er at barnet er friskt, men er kjempenervøs for at jeg i hormontåka skal begynne å tute over at jeg ikke får det jeg "vil ha"

[Anonym bruker]

Nei.

De gangene jeg har vært på ul har jeg vært så lykkelig og takknemlig for at barna har vært friske, at hvis ikke jordmoren hadde minnet meg på det, ville jeg ha glemt å spørre etter kjønn i det hele tatt. Og jeg klarer ikke etter beste evne å forstå hvordan kjønn kan være så viktig for noen at man faktisk blir skuffet...

[Anonym bruker]

"Vil ikke ha to gutter"???

Da har du to alternativer:

1: La være å få flere barn

2: Reise til et land (England?) der du kan bli kunstig inseminert med "riktig" kjønn

3: Ta tidlig ul for å vite kjønn, og ta abort dersom det er en gutt

 

Stakkars sønn nr. 2 hos deg i hvert fall, håper for han sin del at han aldri blir født!

 

 

[Anonym bruker]

"Jeg vil ikke ha to gutter"???? Fy flate. En bekjent av meg har akkurat uttalt det samme som deg. Hun har en gutt fra før, og fikk vite på ultralyd at det nesten garantert ble en gutt til. Hun sier til folk at hun nekter å tro på det, og skuffelsen prøver hun ikke å legge skjul på engang. Samme skuffelsen satt hun også med da hun fikk vite at nr 1 ble en gutt. Det er faktisk så barnslig og umodent at jeg vil gå så langt som å si at hun/dere ikke burde få flere barn.

 

Man kan ikke styre følelsene sine, men man kan kontrollere oppførselen sin. Å gå rundt å gi uttrykk for at man er skuffet gjør man bare ikke. Stakkars barn.

[Anonym bruker]

Herregud...

Sånne som henne burde virkelig få erfare hvordan det er å være på ul, og få høre at barnet er alvorlig sykt og kanskje ikke vil overleve. Kanskje DET vil skaffe sånne mennesker litt perspektiv.

 

De ønsker seg jo ikke barn, men et kjønn. Så utrolig utakknemlig, så utrolig lite ydmykt!

[Anonym bruker]

Hjelpes min! Jeg har absolutt ikke for vane å gi pepper til folk her på Dib, men dette tok kaka!!! Makan! "Vil ikke ha 2 gutter!" Gutter er vel Herlige barn de også. Jeg har en gutt og to jenter. Har en til i magen. Håper på et vis at det er en gutt, pga mest praktisk hvis 2 og 2 skal dele rom. Men ordner seg jo om vi får jente også. Har masse fine jente klær, så alt er praktisk på hver sin måte. Kjekt å få gutter da vel, de kan jo hjelpe deg med å skifte dekk, eller ta i et tak i huset når de blir voksen og du kanskje er gammel/syk og kanskje enke til og med!

[Anonym bruker]

Jeg har alltid ønsket meg ei jente..

Da jeg venta førstemann var det ikke så farlig hva jeg fikk,men jeg fikk gutt.

Så venta vi andremann, og håpet om ei jenta var stoooort. Ble skuffa da det ble en gutt til. Det må jeg ærlig innrømme.

 

Men herreguuuuuuuud for noen skjønne gutter jeg har. Jeg har blitt en sikkelig guttemamma, og de er så forskjellige i personlighet. Jeg har to unike mennesker. Vi gjør så mye gøy sammen.

 

Nå innser jeg at jeg ikke trenger ei jente å kle i kjoler, pynte på håret og dolle opp. Jeg får jo aldri et mor/datter forhold, men jeg får jo ei svigerdatter en gang og skal da heller bli en fantastisk svigermor som skal være ydmyk, snill, raus, lyttende og imøtekommende. Vil jo ha et fint forhold til henne.

 

Nei, det barnet som kommer, kommer. Da er det baaare til å ta imot det med åpne armer...

 

Tiril

 

 

[Anonym bruker]

I starten var jeg skuffet, ønsket så gjerne ei lita jente, når vi fikk vite det var en gutt ble samboeren overlykkerlig, mens jeg fikk en dump følelse av ensomhet, rett og slett. Det tok meg 1 hel månde å komme over skuffelsen, nå er jeg 29 uker på vei, og kan si med sikkerhet at skuffelsen er blåst bort

 

Er vondt å sitte med slik følelse, man føler seg jo direkte slem mot den lille.

Tips- Bruk tid til å lese litt mer "guttete" barnehistorier ol, prøv å se alle de fine tingene med å få en gutt nå. Beste er å gi seg selv tid til å bli vandt til den nye vistheten om kjønnet.

[Anonym bruker]

Flott oppdikta, 23.32

[Anonym bruker]

Ja, jeg var kjempeskuffet da jeg fant ut jeg ventet en gutt. Skal bare ha ett barn, og da ville jeg ha jente. Men jeg vendte meg til tanken, og nå er jeg faktisk glad det ikke ble en jente... Særlig når jeg ser på stedatteren min på 15, og tenker på hvordan jeg selv var i den alderen, så er jeg veldig glad for at jeg ikke skal være mor til en tenåringsjente noen gang.

[Anonym bruker]

"Vil ikke ha???" Greit nok å være skuffet, men dette er utrolig umoden oppførsel og stakkars lille engel i magen din. Så utolig slemt sagt av deg. Lite ydmykt ja, kan du ikke glede deg over at det sannsynligvis er et friskt og velskapt barn du har i magen din?

 

Selv har jeg en gutt, og de er sååå kjekke! Blir det etterhvert en gutt til - eller ei jente, så kjenner det er meg revnende likegyldig.

 

Barn er en velsignelse, det er lov å være skuffet, men å si at man ikke vil ha er noe annet. Skam deg.

[Anonym bruker]

Jeg har ikke fått vite kjønn enda, men søstrene mine har kun fått gutter.

Min manns bror har jente og gutt.

 

Jeg har jentefølelse, men om det er gutt så blir jeg absolutt ikke mindre

glad! Jeg blir lykkelig uansett

[Anonym bruker]

tja,da nr to viste seg og også være gutt ble jeg litt skuffa egentlig,men så kommer man over det og priser seg lykkelig for at barnet er frisk osm en fisk og verdens nydeligste når du først får hilst på den.

 

om jeg skal ha enda en en gang vil jeg ikke vite kjønnet på UL.ikke det at jeg absolutt MÅ ha en jente,men jeg tror at da får det bare være en overraskelse til oss istedet,så lsipper vi å bli litt skuffa om det ble enda en gutt.samt at jeg tror folk rundt meg vil nesten synes litt synd på meg om jeg skal ha enda en gutt...

 

jeg får jo ikke barn fordi jeg vil ha et spesielt kjønn,jeg vil jo ha barnet!

[Anonym bruker]

Å, så utrolig kjedelig å lese alle svar som er så jævla snusfornuftige!

SÅKLART er det vikigste at barnet er friskt, det sier seg selv.

 

Til HI: Jeg ble dritskuffet da jeg fikk vite at det ble en gutt. Jeg hadde ikke tenkt så mye over ultralyden på forhånd – men da legen sa at det var en gutt så fikk jeg tårer i øynene og problemer med å holde meg rolig.

 

Og det er fryktelig ensomme følelelser man sitter med, det er ikke noe man går rundt og snakker om. Jeg var deppa i flere uker, og legen min ville sende meg til samtaler på Ullevål.

 

Helt irrasjonelt, jeg vet, men dette kan man ikke styre.

Jeg ble ekstra lei meg for jeg visste at mannen min ønsket seg veldig jente også.

 

Jeg er nå høygravid og begynner å glede meg litt, men er fortsatt litt tilbakeholden med de store følelsene.

 

Jeg bare håper at om noen uker så sitter jeg med en liten tass i armene som jeg ikke ville byttet ut med noe. Jeg håper virkelig de stormende følelsene kommer.

 

Så jeg kan ikke si annet enn gratulerer med baby i magen og lykke til