Hva tenker dere om ansatte i barneverntjenesten?

[Anonym bruker]

.

[Anonym bruker]

Har flere venninner som jobber i barnevernet og jeg tenker det samme om dem, på godt og vondt, som jeg tenker om andre mennesker.

Eller... jeg tenker kanskje litt bedre om dem som "vier" sitt liv til å jobbe med barn og for barn. Men alt i alt: De er folk som vårrs:-)

[Anonym bruker]

Her er de helt supre, men for få til alt arbeidet.

 

Likevel har jeg fått det meste av hjelpen jeg har bedt om. Eneste som har manglet i tilbudet her, er døgnvakt.

[Anonym bruker]

Hakke anelse, har aldri kjent eller hvert i kontakt med noen som er ansatt i barnevernstjenesten. Men går jo ut i fra at de er normale mennersker som alle oss andre.

[Anonym bruker]

hvorfor spør du om det? hva vil du fram til?

 

de er vanlige folk som har en stor trang til å hjelpe andre som trenger det,bruke mye tid og krefter på et arbeid som alltid blir negativt fremstilt i media og ulike forum!

 

har et par veninner som jobber innen barnevernet,og hun ene ble sykmeldt pga overarbeid og stress,hun var helt hvit i ansiktet og mørk blå under øynene,stakkar! og alt det,for å hjelpe andre!

[Anonym bruker]

Jeg bare lurer på hva de tror de er jeg! De jeg kjenner som jobber i barneverntjenesten går rundt og innbiller seg at de er helgener eller noe... De er jo bare maktsyke, og elsker å skalte og valte med andres liv!

 

 

Deilig om andre mener det samme bare

 

HI

[Anonym bruker]

For en frisk og sunn innstilling. Ditt syn er virkelig ikke i overenstemmelse med virkeligheten.

[Anonym bruker]

Jeg har stor respekt for folk som frivillig velger slikt arbeid, er jo underbetalte og overarbeidete og sikkert en veldig psykisk utfordrende jobb hvor det er mye negativt man blir vitne til.

 

Men med tanke på de jeg personlig har møtt (gikk selv frivillig til bv da jeg fikk fødselsdepresjon) så er de, unnskyld uttrykket, drittkjerringer alle sammen. Var null hjelp å få og de gjorde sitasjonen sikkert 20 ganger verre. Jeg ordnet selv situasjonen ved å flytte til min mor til jeg ble frisk.

[Anonym bruker]

De få jeg har møtt i mitt arbeid har jeg dessverre ingen god erfaring med. Lite hjelp å få, og fikk ofte følelsen av at de var ekspertene og jeg var bare uvitende og dum. Får man lyst til å kontakte dem igjen? Nei, dessverre. Men gjør det gjerne om og om igjen for å i hvert fall prøve å hjelpe barna som jeg ser ikke har det så godt på hjemmebane. Man føler seg ganske maktesløs mange ganger, ja:(

 

Håper virkelig andre har bedre erfaringer enn det jeg har!!

[Gjest ->>-]

At de stort sett er underbetalte, overarbeidede og holder ut i jobben i gjennomsnittlig noe slikt som to-tre år.

[Anonym bruker]

De gjør en kjempejobb, og jeg tror de er tøffe mennesker som tåler påkjenninger.

[Anonym bruker]

Kjenner en del barnvernsarbeiderere siden jeg selv gikk et lignende studie hvor vi hadde en del felles undervisning. De aller fleste er utrolig flinke og lite fordomsfulle. Dessverre er det slik når det gjelder dette studiet og det jeg gikk, at en god del sliter selv. Både når det gjelder rusmidler, selvskading og andre psykiske problemer. Ikke alle har vært friske lenge nok.

 

Og som pilen skriver er de fleste stort sett lesset ned i arbeid og jobber kanskje i realiteten 200% . Lønnen er elendig, med tanke på hvor mye arbeid, både psykisk og fysisk, de faktisk gjør.

 

[Anonym bruker]

Haha:-) jeg jobber innen barnevern,og går ikke rundt med "en stor trang til å hjelpe andre", heldigvis, for hvis det var drivkraften min ville jeg bukket under med tanke på alle de barna man ikke lykkes med. Jeg jobber i barnevernet fordi det er spennende,utfordrende, variert og givende, og sånn er de fleste kollegaene mine også:-)

[Anonym bruker]

Er selv utdannet sosionom og jobber i barnevertjenesten som pila sier: I vel to år. Anser meg ikke som maktsyk overhodet, latterlig påstand. Jeg ønsker å bidra til å skape bedre livsvilkår for mennesker - var vel derfor jeg ble sosionom. Så begynte jeg i barnevernet. Alt for mange tunge saker, alt for lite tid til å gå skikkelig inn i sakene før det ble alvorlig. Stod mye alene og mange tunge avgjørelser. Hadde "aldri" fri, kunne gjerne bli oppringt i helger og kveld. Møtte til stadighet urealistiske krav og forventninger fra hjelpeapparatet ellers, og da særlig psykiatrien som hele tiden drev med ansvarsfraskrivelse. Det er faktisk ikke ALT som er barnevernets jobb. Mulig mange tror det, og dette er med på å bidra til at man bli enda mer presset og overarbeidet.

 

Og så er det så sinnsykt underbetalt i fht ansvaret som hviler på den enkeltes skuldre. Det er faktisk de svakeste av de svake, nemlig barna det er snakk om. For dette arbeidet tjente jeg 310.000 i året som nyansatt. Fikk meg jobb i nav, pakket snippesken og stakk. Der har jeg fast arbeidstid, jobber med voksne som vil ha hjelp, og slipper ha en dobbeltrole i samme grad som i barnevernet, slipper pes med advokater, politi og fylkesnemnd - og har 60.000 mer i året.

 

Ære være de som holder ut i barnevernet. De gjør en kjempejobb, og jeg håper de en gang får den anerkjennelsen og lønna de fortjener. Det er den viktigste jobben i verden.

[Anonym bruker]

Jeg er kronisk syk alenemor og tok kontaktmed barnevernet i fjor for å få avlastning. Jeg har KUN positive erfaringer når det kommer til barnevernet her i min bydel! De har møtt meg med omsorg og respekt, og de er en gjeng flotte mennesker!

[Anonym bruker]

JobbeT i bv i to år... 10:38

[Anonym bruker]

De som er mest negative til barnevernet, er de som selv har noe å skjule. På grunn av egen tilkortkommenhet går de til motangrep, i et slags forsøk på å bygge opp sitt eget selvbilde. Det er tragisk. Og det er synd at barnevernsansatte henges ut med navn og bosted på enkelte nettsteder. Det kan nærmest oppfattes som oppfordring til vold, og burde straffeforfølges.

[Anonym bruker]

Har respekt for at de står på, men de trikser med begreper. De ler av at folk tror de tar barna fra familiene, mens de selv syns det er helt greit å snakke om "omsorgsovertagelse". Det er bare et annet begrep.

 

Og så bruker de tid på å fortelle om barn de har sett som er understimulerte, for å underbygge at mitt barn kommer til å bli det! Teit.

 

Da jeg fortalte om en negativ erfaring tidligere i livet, sa dama at "nå opplever du jo også en omveltning ved å få barn, derfor trenger du hjelp".

Teit å sammenligne den negative erfaringen med en positiv.

 

Konklusjon; De skyter spurver med kanoner. De har konkludert feil tidligere i saken vår, men de forventer likevel at de har full troverdighet.

[Anonym bruker]

Problemet er nok heller at de griper inn altfor sjeldent. At de også kan gjøre feilvurderinger, vurdert i ettertid, er en selvfølge. Også leger og advokater og hver eneste yrkesaktiv gjør feilvurderinger en gang iblant. Det betyr imidlertid ikke at tilliten til dem undergraves. De skal fortsette sin jobb, som er en av de mest samfunnsnyttige.

[Gjest ->>-]

Selvfølgelig er det helt greit å snakke om omsorgsovertakelse. Det man forsøker å motarbeide er troen mange, særlig innvandrere men også mange andre, har på at kontakt med barnevernet betyr at man sporenstreks fratas barna og aldri ser dem igjen.

 

Det er også helt vanlig å bruke eksempler for å forklare hva som gjør at man er bekymret. Dersom du blir fortalt en hel masse eksempler på hva som kan bety at et barn er understimulert og det påpekes at dette er noe man er bekymret for i forhold til ditt barn, er sannsynligheten stor for at man vil oppnå at du bedre forstår hva som kan være problematisk ved ditt eget barns omsorgssituasjon.

 

Konklusjonen din høres litt spesiell ut.

[Anonym bruker]

eg føler at det er dyktige ansatte som gjør en god jobb! og at sånne som HI gjerne har flere sider av den saken som ikke dere snakker om! det er mange måter bv kan hjelpe en familie. det er og mange grunne til at en familie må ha bv involvert. neglekt og omsorgssvikt kan gjøres på mange måter. det holder ikke få få et barn og gi det mat, det krever mer av en foreldre, derfor er det bra vi har et vern for barna våre der andre voksne kan gripe inn når barna ikke blir godt nok ivaretatt! hvem skal beskytte barna dersom ikke foreldrene gjør det??

 

 

[Anonym bruker]

jeg jobber i barnevernet og jeg tok min utdanning for jeg ville hjelpe barn og unge som trenger det!!

klart nå ser jeg på det som spennende og utfordrende, men grunnen til at jeg valgte utdanningen var ikkje for jeg «visste» det kom til å bli spennende, jeg tok den for jeg ville hjelpe andre!!

 

så jeg er enig i det utsagnet!

[Anonym bruker]

jeg jobber i barnevernet, og grunnen til at jeg tok utdanningen min var fordi jeg ville hjelpe barn og unge som trenger det!

jeg tok ikke utdanningen fordi jeg «visste» det kom til å bli spennende! klart idag ser jeg på jobben som spennende og utfordrende,men var ikke det som var grunnlaget for mitt valgt av utdanning!

 

støtter utsagnet!

[Anonym bruker]

jeg tenker det er flott at noen vil ta jobben! Jeg ville ikke hatt så mye makt og myndighet over andres liv.

 

Samtidig er det dessverre eller kanskje det er bra - at de fleste av de som arbeider innen feltet selv har hatt en trøblete barndom.

 

Det finnes gode og dårlige ansatte her som alle andre steder. Det finnes også gode og dårlige barnevernskontorer - som for alle andre virksomheter.

 

Generelt sett en yrkesgruppe som virkelig ønsker å gjøre forskjell, men kanskje er i overkant problematiserende. Det gjelder hele sosialsektoren.

[Gjest ->>-]

"at de fleste av de som arbeider innen feltet selv har hatt en trøblete barndom" - har du belegg for den påstanden? Sånn utover "jeg kjenner noen som"-greier?