Må mannen min bare "glemme" barnet?

[Anonym bruker]

Saken er at han for åtte år siden hadde et kort forhold til en jente som ble gravid.

I følge henne selv var hun usikker på hvem faren var fordi hun hadde vært utro mot mannen min.

 

Barnet ble født og damen oppførte ukjent far på fødselsattesten, selv om min mann den gangen ville påta seg farskapet. Grunnen til at hun oppførte at far er ukjent var nok for å få diverse goder fra systemet. Etter at barnet ble født var hun plutselig sikker på at det var min mann som var far, så hun ville ha penger av ham..og han gav henne penger, i en konvolutt slik hun ville ha det.

 

Det ble slutt mellom de (de bodde aldri sammen), mannen min fikk aldri se barnet, fikk seg ikke jobb (de kommer fra forskjellige land), han fikk bare kjeft av denne sama så han valgte å flytte til sitt hjemland.

 

Et par år gikk og han fortsatte å tenke på barnet, som han var usikker på var hans eller ikke. Han tok kontakt med exen igjen men fikk da huden full av kjeft fordi han hadde stukket av (hun hadde alltid tlf nummeret hans slik at hun kunne få tak i ham).

 

Nå, sånn med gjevne mellomrom sender hun ham meldinger med sure oppstøt, gjerne etter at vi har send gave til bursdagen til barnet, eller til jul, hvor hun forteller ham hvor uduglig han er.

 

Det eneste han vil er å fastslå farskapet gjennom en dna test som vi selvfølgelig betaler. Er han far så skal han selvfølgelig betale hva loven krever og hvis barnet vil ha kontakt så ønsker han det svært selv.

 

Men, det denne exen vil ha er penger sendt til henne i en konvolutt, hun nekter å ta dna test og hun kommer også til å nekte ham i å treffe barnet. Noe "normalt" samvær er uansett umulig da vi bor i forskjellige land. Det gjør også saken veldig vanskelig.

 

Hva skal han gjøre? Og hva kan han gjøre?

 

Han skulle selvsagt ikke reist før han visste om barnet var hans eller ikke, men det gjorde han. Men han tok kontakt når barnet var nesten tre år, ikke ti liksom. Nå er barnet 7.

 

Barnet er engelsk

[Adele Ƹ̵̡Ӝ̵̨̄Ʒ]

Hun kan ihvertfall ikke nekte dna-test. Og han bør ta vare på all dokumentasjon på at hun krever penger "under bordet". Hva er dette for ei useriøs dame da??

Han burde tatt denne kampen for lenge siden, men han har burde absolutt ta saken inn for retten, NÅ!

[Anonym bruker]

Hun kan visst det skjønner du. Dette er i England. Hun er et troll uten like. Skriver lange avhandlignger om hvor stygg jeg er (hun har sett fb bilder sikkert), at barna våre er fæle, at familien hans er "scum" osv.

Han har lagt seg heeelt paddeflat, bedt om unnskyldning flere ganger fordi han dro, sagt seg villig til å gjøre hva som helst for å få orden i ting...men hun nekter.

 

Vinner vi i lotto så ansetter vi en advokat og reiser til england. Dessverre har vi ikke økonomi til å sette igang en slik prosess sånn som det er nå.

Vi ønsker jo heller ikke å ta barnet fra moren eller noe i den duren, han vil bare vite om han er far også vil han at barnet skal vite at han er der, klar hvis barnet ønsker det.

Moren skrev at barnet gråt fordi hun ikke hadde noen far...hvis mannen min er far så er han jo der, og han ville reist på besøk så ofte han kunne.

[Adele Ƹ̵̡Ӝ̵̨̄Ʒ]

Skjønner ikke helt hva moren er ute etter da, hvis hun nekter all kontakt, men sier at barnet gråter fordi hun ikke har noen far. Hun høres ut som et tragisk menneske. Gir han henne fortsatt penger? Og i såfall, hvorfor?

 

Aner ikke hvordan det engelske systemet fungerer, men jeg nekter å tro at hun kan nekte dna-test.

 

 

[Anonym bruker]

*Kremt* sikker på at mannen din ikke forteller skrøner da? Det er faktisk mange menn som SIER at de ikke får lov til å treffe sine barn, siden det ikke akkurat er stuerent å drite i barna sine. Snakker man med mammaen kommer gjerne en helt annen versjon igjen. Det er mer enn en side i denne saken, det er jeg ganske sikker på.

[Anonym bruker]

Jeg aner ikke, hun virker veldig ustabil. Tror muligens hun liker å ha en å kjefte på?

Nei, han gir ikke penger. Ikke før han er satt opp som far, da skal han selvfølgelig betale det han må (og det er jo det han vil).

 

Det er vanskelig. Som mor tenker jeg jo selvfølgelig på mine egne barn. Den dagen de forstår at de kanskje har en halvsøster der ute som de ikke får treffe. Også kommer de til å lure på hvorfor, og hvorfor ikke far har kjempet mer osv osv. Det er leit uansett

 

[Anonym bruker]

Selvfølgelig vet jeg at mannen min ikke forteller skrøner, vi er gift og forteller hverandre alt. Hadde jeg vært usikker på om han fortalte sannheten så hadde jeg ikke lagt ut dette innlegget.

Dessuten, han kunne jo bare ha latt være å fortelle meg noe som helst.

 

 

....Dessuten forgår komunikasjonen mellom min man og exen enten på sms eller på facebook. Det er vanskelig å missforstå det som blir skrevet der.

 

Men, at det er to sider av saken, det er jeg også sikker på. uansett så er denne dama hakke gal og jeg har ikke tenkt til å starte noen kommunikasjon med henne og meg selv.

[Anonym bruker]

hvorfor har de kontakt?

[Anonym bruker]

Hvis hun visste at barnet var hans ville hun ikke nektet dna test. Eller skulle hatt penger under bordet. Forlang dna test om hun vil ha penger, gi beskjed om at han ikke betaler uten at han VET at barnet er hans og hans navn står på fødselsattest.

 

Mye mulig hun forlanger penger slik for fra "pappan" til barnet av mange andre. Eller hun vet det mannen som er pappan. Men alltids godt med litt ekstra penger.

 

Jeg mener at en far ikke skal betale bidrag til et barn han ikke vet at er hans, da skal han forlange test og etter testen viser at han er far så skal han betale.

Om dama nekter DNA test er det jo veldig sansynlig noe galt her, om hun vet han er faren så er jo DNA test ikke noe problem.

 

Og hvordan kan hun si han stakk avom hun nektet han å se barnet alikvel. Da har han ikke stukket av fra noe.

 

[Gjest Moderator]

Slettet. Upassende.

[Anonym bruker]

Hun kontakter mannen min en gang i blandt for å skjelle ham ut, han får gjerne en beskjed på fb sånn halv tre natt til søndag.

Da skriver hun kanskje at han er en dritt, at han er en "no good son of a bitch" At familien hans er noe drit tog at mennesker som han ikke skulle hatt lov til å leve, eller til å formere seg osv. Så slenger hun gjærne på noe kjipt om meg eller om barna våre..som hun selvfølgelig aldr har møtt.

 

mannen min skriver aldri dritt tilbake, bare gjentar det med dna test og navn på fødselsattesten. Hun svarer da at det er ikke et papir som avgjør om man er far eller ei osv.

 

Han holder alle kanaler åpne slik at om hun av en eller annen grunn forandrer mening kan kontakte ham

[Anonym bruker]

Hun kjefter i håp og sier alle disse tingene om at barnet er lei seg og slikt av en grunn, hun vil han skal få så dårlig samvittighet at han betaler uten å forlange dna test.

Er vel ikke så vanskelig å forstå.

 

Kontakt ambasaden og spør hvordan dette med dna test gjøres i England.

[Gjest Moderator]

Slettet. Svar på slettet innelgg.

[Anonym bruker]

Nå kjenner ikke jeg til det britiske lovverket, men det er ikke så veldig lenge siden mor kunne nekte far å ta dna-test i Norge. Samt at barnet selv kunne nekte å gå med på det.

 

Min egen far slet i mange år med en datter som han visste ikke var hans. (Han var til sjøs da hun ble unnfanget) Dessverre var han gift med moren på det akutelle tidspunktet og ble dermed automatisk registert som far.

 

Moren nektet i alle år å la barnet ta dna-prøve og da hun var voksen nektet hun selv på å gå med på dette.

 

Både mor og barn har laget et helvete for oss andre barn. Pappa har aldri ville hatt noe med barnet å gjøre og prøvd gang på gang å få det testet.

 

Dessverre døde pappa rett før loven ble endret i Norge. Dama lager fremdeles helvete. Bla har hun uttalt at hvis noe skulle skje med meg så kom hun til å kreve omsorg for barna mine bla pga av arv. Vi har gardert oss med testamente på akkurat denne biten. Sånn som loven er nå kan vi heller ikke tvinge henne til å gå med på dna-prøve. Det var det kun pappa som kunne gjøre.

 

Nå blir ikke min situasjon helt lik din. Men etter over 30 år med helvete pga av et barn som garantert ikke er min halvsøster, og som ikke vil gå med på dna-prøve, så vil jeg råde dere til å sette inn det dere kan for å få tatt en dna-prøve og få papirene i orden.

 

Jeg ville ikke latt mannen gitt henne penger i konvolutt. Det kan jo ikke spores. Hva om hun plutselig snur og går med på prøve, barnet viser seg å være hans. Da kan hun plutselig kreve barnebidrag. Han kan ikke bevise at han har gitt henne penger så lenge han har gitt henne de i hånden og ikke fått underskrift eller noe på at det er mottatt.

 

Det er ingen lett situasjon å være i. Jeg krysser det som krysses kan for at ting ordner seg og at dere slipper et liv med uvisshet.

[Anonym bruker]

Har dere kontaktet NAV ang denne situasjonen? Det er nå de som har med farskapssaker å gjøre.

 

[Anonym bruker]

Det engelske familirettssytemet er helt annerledes enn systemet her i norge. Jeg har en engelsk venninne som jobbet som familierettsjurist, hun sluttet fordi det var for tøft, og hun er temmelig imponert over det norske systemet. Hun er selv skilt med barn, og det er helt andre holdninger ute å går.

[Anonym bruker]

Min mann er engelsk, så jeg spurte ham jeg. Han sier at din mann bør enkelt og greit slutte å betale henne. Bevisbyrden om at din mann er barnets far ligger på henne. Så om hun er så opptatt av å få penger, noe det høres ut som her, la henne bevise at han er barnets far. Forstår selvsagt at han tenker på barnet, men i denne situasjonen bør han tenke på seg selv og sin nye familie. (hører inn her at både jeg og min mann har barn fra før, og et barn sammen)

[Anonym bruker]

Det var en trist situasjon dere også var/ er i da. Ikke lett med sånne saker altså.

 

Mannen min gir ikke penger lenger, det har han ikke gjort på lenge. Hun nekter selvfølgelig på at han noen gang har gjort det.

Om hun plutselig snur og lar barnet teste seg og det viser seg at det er hans (han tror jo egentlig det), så vil han gladlig betale. Vi som eb familie vil gladlig gjøre det.

Det som er så fælt er om han har et barn der ute som ikke har en far og som kunne hatt en far (og en søster og en bror). jenta ttror jo at han ikke bryr seg, men det gjør han altså...uansett om han er far eller ei.

[Anonym bruker]

Ja, jeg har snakket med nav men de kan ikke gjøre noe i og med at mannen min ikke er norsk og barnet er jo engelsk

[Anonym bruker]

Tusen takk for at du spurte mannen din:)

han betaler ikke lenger, har ikke gjort det på mange år. Det triste i denne situasjonen er jo at om de er far og datter så har de ikke noe som helst kontakt. Hun vokser opp og tror at faren ikke vil ha henne, mannen min får ikke ta del i datterens liv og barna våre mister en søster.

Vi betaler gjerne, men kun om han blir registrert som far og det vet hun. da bare ler hun og kaller han dum.

 

[Anonym bruker]

På hvilken måte er det annerledes? Og hvilke andre holdninger er det som er ute å går?

 

[Anonym bruker]

Ja, det er vel kanskje det hun vil. men hvorfor vil hun ikke gå med på test...vi tror jo også at barnet er hans, men vil ha det på papiret og ikke gi penger ut i "løse luften". For alt vi vet så kommer hun ikke til å engang fortelle barnet om hvem far er, selv om han gir henne penger.

ja, tenkte på å kontakte ambassaden

[Anonym bruker]

jo

[Anonym bruker]

Men kjære vene, dere har jo tydeligvis masse skriftlig dokumentasjon på at hun prøver å snike til seg penger og vil avskrive ham som far. Hva koster det å sende en mail til engelske myndigheter og forklare dette da??

[Anonym bruker]

Facebook og msn-logger er veldig vage bevis ettersom at hvem som helst kunne ha brukt kontoen da det ble skrevet (falsk konto/byttet passord osv) Dette vet jeg ettersom jeg selv har hatt msn-logger som skulle brukes som bevis i en sak. De ble tatt hensyn til og hørt, men ble ikke vektlagt (?)

SELVFØLGELIG vil hun ha penger i en konvolutt! Hun har jo oppført far som ukjent, og nå vet ikke jeg hvordan systemet i England er, men her i Norge får man ekstra penger fra staten om far er ukjent, så om det er noe lignende der vil hun vel ha fra både far og stat?

 

Kontakt ambassaden og hør hvordan det er med dna-tester der.

 

Herregud.

 

Sorry meg, men jeg hadde aldri flyttet før jeg var sikker på om det var min unge eller ikke! Man lar ikke ei hurpe hindre seg i å få treffe og bli kjent med sitt eget kjøtt og blod, kun fordi hun har vært å slengt med fitta til andre slik at hun ikke vet hvem den biologiske faren er.