Men er ikke det en form for omsorgssvikt da?

[Anonym bruker]

Venninna mi har en sønn, han blir snart to år og er på alder med min sønn. I motsetning til meg er hun hjemme med sin sønn. Dvs, de har barnevakt de to - tre dagene i uka hun er på jobb når mannen ikke er hjemme.

Frem til nå i innlegget er det ikke noe å klage på. Men, og det er (i mine øyne ett stort) ett men, han leker aldri med jevnaldrene barn. Og når jeg sier aldri så mener jeg maks en gang eller to i mnd.

 

Hun sier fortsatt at hun ikke vet om guttungen skal i bhg fra januar(her får du plass på dagen), for hun vet ikke om det er riktig. Hun er av den oppfatning at barn har det best hjemme med mor.

Jeg er av den oppfatning at barn har det bra sammen med mor - så lenge de får sosial trening og mulighet til å leke med jevnaldrene barn. Men det får jo ikke denne gutten. De fleste barna på hans alder er i bhg, og de resterende er ikke i samme omgangskrets som min venninne. Og hun er ikke interessert i å finne på ting med dem. Det finnes ikke åpne bhg her i nærheten.

 

Han har kjempevanskelig for å tilpasse seg barn på sin egen alder, men det er jo ikke så rart, han har jo bare erfaring med å være sammen med voksne.

 

Er ikke det en form for omsorgsvikt da? Å frata barna mulighet til å utvikle seg sosialt. Eller er jeg helt på jordet!?

[Anonym bruker]

Sært? Ja

Omsorgssvikt? Nei

[Småsporvinj gjeng på tryne]

Er du seriøs hi?

[Anonym bruker]

Er faktisk litt i tvil... Men det ville kanskje være å ttrekke det litt langt å kalle det omsorgssvikt...? Man må jo få velge hvor sosial man vil være.... =(

[Anonym bruker]

Omsorgssvikt er det ikke nei. Men rart ja. Min jente er snart to år og har kjempegodt av å leke med andre barn slik jeg ser det. Mange som holder barna hjemme til de selv føler de er klar å gå i barnehage.

[Småsporvinj gjeng på tryne]

Det er selvfølgelig ikke omsorgssvikt.

 

har du sett det "der ingen skulle tru at nokon kunne bu" programmet? Hva med de ungene da?

[Anonym bruker]

Javisst er jeg jeg seriøs!

 

De sosiale evnene blir utviklet veldig tidlig, og det er lett å falle utenfor. I stede for aktivisering og utfordringer får han sitte inne sammen med mamma og se på tv. De er aldri ute og leker, verken i ukedagene eller i helgene. Og de oppsøker aldri andre barn. Og hva gjelder sosialt liv så er mammaen veldig sosial, men kun på egne premisser. Dvs de er bare sammen med andre voksne.

 

Til og med familien reagerer på at han er så lite sammen med og fungerer så dårlig sammen med andre barn. kanskje det er litt drøy å kalle det omsorgssvikt, men jeg syns det er på grensen. Han blir jo praktisk talt frarøvet muligheten til å fungere sosialt!

 

Hva gjelder "der ingen skulle tru at nokon kunne bu" så har det, i de episodene jeg har sett, ikke fantes barn. Og de voksne må jo få bestemme selv! Jeg gjetter derimot på at de barna som evt var hadde søsken på nogenlunde lik alder.

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg kan godt se den, at det kan bli litt omsorgssvikt ja. Barnet har jo behov for å utvikle seg, og det gjør barnet best ved andre barn. Når ikke mora tar barnet på noe som helst, så syns jeg det grenser til omsorgssvikt ja. At det bare går på hennes premisser, hennes behov. Hvor er barnet i alle disse tingene? Lurer på hvorfor det er så VIKTIG for denne moren å ha han hjemme hele tiden? Er det noe spes som foregår bak lukkede dører? Man kan jo stille seg spm ved disse tingene.

 

Jeg har også et barn hjemme, men barnet er ikke 2 år heller. Jeg kan veldig godt se behovet for sosialhet. At gå med mor hele tiden, fører lite godt med seg i lengden. Barnet blir jo litt lei av mor også. Jeg er nå ute med mitt barn da, om ikke hver dag. Og det går lenge imellom barnet er med andre barn dessverre. Vi bor litt utafor det hele, men prøver å komme oss blandt folk om ikke annet.

 

Jeg vet ikke helt hva du skal gjøre, men jeg hadde kanskje hørt med hs eller barnevernet.

[Anonym bruker]

 

Derson det vedvarer til unen blir både 4 og 5 år, vil jeg kalle det omsorgssvikt.

 

 

Før dette er det bare litt spesielt.

[Anonym bruker]

 

Dersom det vedvarer til ungen blir både 4 og 5 år, vil jeg kalle det omsorgssvikt.

 

 

Før dette er det bare litt spesielt.

[Anonym bruker]

Vi har samme greia i vår omgangskrets.

Jeg vil ikke gå så langt som å kalle det omsorgssvikt, men ser jo at datteren hennes ikke har godt av det.

 

Når vi en sjelden gang er samlet med ungene så leker de andre barna med hverandre, selv om det er sprik i alder, mens datteren hennes alltid blir sittende med de voksne. Aller helst på mammas fang.

 

Jeg er vokst opp uten en dag i barnehage, men i gata vår var det unger over alt.

 

Jeg mener at hvis man skal ha barnet hjemme til hun begynner på skole (noe min venninne har planer om) så må mor og far faktisk jobbe litt med å sosialisere henne med andre barn. Ellers kommer barnet til å få lide for det den dagen h*n begynner på skole.

[Anonym bruker]

Tull og tøys, omsorgssvikt du liksom.

 

Vi har jenta vår hjemme, hun leker med slektningene sine da de er innom, men ellers er hun hjemme med oss eller bestemor.Hun skal ikke i bhg før hun er 3-4 år, tidligst.

 

[Anonym bruker]

Ja, hvis barna blir sosialisert så ser jeg ikke problemet med å ha barna hjemme. Men hvis du leser litt nøyere så blir ikke barnet her sosialisert, at all! Dvs, han leker ikke med slektningene sine, eller noen andre barn. Kun ett par timer ett par ganger i mnd. Og en toåring har virkelig behov for mer sosialisering enn det!

HI

[Anonym bruker]

Og dette er du helt sikker på?

Hva med å SNAKKE med mora?

[Gjest ->>-]

Dumt for ungen, men langt fra omsorgssvikt.

[Anonym bruker]

Etter et utvidet omsorgssvikt-begrep, der alt skal være perfekt, er nok dette omsorgssvikt.

 

Men man har jo lest eventyr der et barn vokser opp alene med en voksen i en hytte ute i skogen (fy skam ut fra dagens omsorgsbegrep!), og på 21-årsdagen finner barnet ut at det er arving til noe stort inne i byen. Og reiser da direkte til byen uten noen skepsis.

 

Herborg Kråkevik er et eksempel på en person som har vokst opp på et øde sted, men hun er jo den gærneste og mest sosiale personen du kan tenke deg. Så jeg tror det kommer mest an på personligheten hos barnet. Noen barn kan ikke læres opp til å like seg alene, mens andre barn ikke kan læres opp til å bli sosiale.

 

Og om et barn bare står og ser på de andre når det endelig kommer i barnehagen, hva så? Det betyr ikke at barnets sosiale liv er ødelagt i alle år. Selv syns jeg det var enkelt å delta i leker som slåball, hoppe strikk, osv på skolen. Det krevdes ikke noen rakettforskning for å greie og delta i disse lekene.

 

Så kravet om at barna skal ha lekekamerater på nøyaktig samme alder, er i siste instans et krav fra Staten om kontroll. Ordtaket er; Dersom noe ikke er kontrollert eller kvalitetssikret, er det ikke noe godt.

[Anonym bruker]

Herreminhatt, alt man er uenige i her blir omsorgsvikt og grunn til å ringe barnevernet! Men kommer de med blåmerker fra topp til tå, slutter omtrent å snakke når stefar flytter inn og man kan høre "vrææææææl, DUNK, stillhet" fra naboleiligheten kveld ut og kveld inn DAAAA er det ikke noen grunn til å ringe. Ja sørg for å jage de som ikke er på lekeplassen ofte nok du....Lurt...

[Anonym bruker]

Hehe.. Det er ingen som snakker om å ringe barnevernet.

Mulig det bare er jeg som syns det er rart å ikke ville at ungen skal ha kontakt med andre barn. I det minste når man bor sånn at det en mulighet uten så altfor mange anstrengelser! Det er forsåvidt mange andre ting som gjør at jeg kanskje reagerer så kraftig på akkurat denne saken. Mange rare "ideer" som tilsammen utgjør en veldig "rar" måte å oppdra barn på.

 

Og hvordan forteller man noen at man syns de gjør noe feil? Nei, ikke sant. Derfor gjør jeg det i aller minste grad og tenker at det kanskje er riktig for dem. Jeg lurte bare på om det var andre som også syns det er rart å "gjøre det sånn".

 

Vi er alle forskjellige og alt sånn, og jeg vet hun syns jeg er "gal" som har barnet mitt i bhg. Jeg er for all del åpen for at andre gjør ting annerledes enn meg. Men jeg ser at dette barnet trenger mer kontakt med barn - og jeg er ikke den eneste som ser det siden flere familiemedlemmer også har sagt det.

 

Og når det er sagt så er det mange andre ting som gjør at vi ikke er så mye sammen med barna våre. Jeg kunne sikkert gjort en bedre innsats der, men jeg foretrekker å omgåes folk som gir meg positiv energi. Og med henne er det bare "meg, meg, meg, syt, klag, meg" så det er ikke så veldig oppløftende. Og etter ett besøk så har jeg fått så det holder i lang, lang tid.

 

HI

[Anonym bruker]

PS. Hadde jeg hørt det som du beskriver 20:02 så hadde jeg ringt politiet!

HI

[Anonym bruker]

Syns barnehage er en veldig bra plass for barn å leke. Men er samtidig av den oppfatning at barnet bør spise hjemme for å være sammen med foreldre og søsken mellom leken, og oppleve hjemmets trygghet i stedet for å gjøre alt sammen på en institusjon.

Dette er nok ikke realistisk, men slik er min dypfølte oppfatning.

 

Da barna løp ute i gatene før visste de alltid at de kunne skynde seg hjem, og oppleve tryggheten hos mor.

[Anonym bruker]

Herregud, barnet er ikke engang to år gammelt! Og at barnet ikke leker med andre barn de gangene det treffer andre kan også være fordi barnet er under to år gammelt

[Anonym bruker]

Tuller du HI?

 

Vet du hva omsorgsvikt er?

[Anonym bruker]

Vet du hva HI

Jeg blir helt matt av slike som deg,glad jeg ikke har venniner som deg.

Ærlig talt å begynne å påpeke omsorgssvikt på bakrunn av at moren er hjemme sammen med sitt 2år gml barn jeg gjentar 2år,forventer du at barn vil lide sosialt i denne alderen? tenk å ha så lite å påfylle sin hverdag med til å bry seg ihjel om hva andre gjør med sine barn.

Og så og legge det ut på nettet.

Folk flest vet hva som er best for sine barn og man kan ikke gå rundt og forstå seg ihjel på andre. Barn trenger morskjærlighet ikke dataprogramert institusjons omsorg i den alderen og ikke alle barn har dette statlige behovet for og være sosialt tilpasset omgivelsene i en alder av 0 til 3år

Det er ikke rart barnevernet drukner i bekymringsmeldinger i dag når det finnes så mange bedrevitende og inkompetente mennesker i dette samfunnet. Mitt råd til deg Få deg en hobby,tydelig at du kjeder deg,bruk din hjerne til å tenke logisk med og kom deg opp fra det primitive nivået du ligger ¨på.

[Anonym bruker]

En toåring trenger ikke sosialiseres med andre unger. Dette er sært i forhold til hva de aller fleste andre velger, men det er på ingen måte omsorgssvikt.

[Anonym bruker]

Omsorgssvikt? Så langt i fra!

Ta deg et kurs i barneutvikling- gjerne måned for måned. Barn er meget selvstendige vesner når det gjelder lek og samvær med gjevngamle- frem til 3 års alder. Først da kommer som regel interressen for å leke med andre barn. Frem til da, leker de mest alene- kan godt sitte ved en annen unge- men leken foregår oftest selvstendig.