Jeg syns man hører alt for lite om svangerskapsplager !

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Hm, jeg er ikke enig. Det aller meste av dette visste jeg om før jeg ble gravid med min første, og jeg var bare såvidt fylt 21 år den gangen og blandt de første av venninner som ble gravid. Fant litt på nett, hørte på mamma sine vise ord, hadde noen venninner med barn osv.

 

Dessuten er svangerskap og barseltider ulike. Jeg hadde ganske lite plager første gang, og veldig mye tredje gang. Barseltidene har også vært ulike, slett ikke alle jeg har hatt noe særlig med plager med.

 

Men vi er ulike. Jeg er nysgjerrig og søker kunnskap, og det var derfor helt naturlig for meg å finne litt ut om dette emnet før vi valgte å få barn.

 

For meg er det opplevelsene og følelsene som var det mest "overraskende", altså man hører jo om fødselssmerter, fødselsdepresjon, morskjærlighet, ansvarsfølelse osv, men i hvertfall jeg klarte ikke å se dette helt for meg før det ble opplevd.

[Gjest]

Jeg hadde også lest om det men ble likevel overrasket over at det kunne skje meg, he he. Det må ha noe med at moren min knapt merket at hun var gravid med noen av barna og venninnene som fikk barn før meg var av sorten som spurtet av gårde på ski uka før termin ...

 

Men ellers enig med Alva, følelsene kan ingen bok forberede deg på!

[Anonym bruker]

Jeg er anonym 11.13. Jada, jeg har hatt min del av alle "plagene". Vært så kvalm at jeg har vært sengeliggende,-såvidt klart å kreke meg til akupunktør. Måttet ha hjelp av dattera mi for å klare å gå ned trappa og kommet gråtende til kiropraktor. Hatt keisersnittarr, hemorider, sting herfra til månen etter komplisert tvilling fødsel..osv osv

Poenget mitt var bare at jeg ikke synes man hører for lite om svangerskapsplager,-ihvertfall ikke om man leser her inne! Her er det plager og bekymringer fra ende til annen... Synes man hører for lite om det mirakelet det faktisk er, og en helt naturlig ting. Tenker de som virkelig ønsker seg barn, men ikke blir gravide kunne tenke seg alle plagene...

 

Synes dere virkelig ikke det blir skrevet mye om plagene her inne???

[Anonym bruker]

Nå er det heldigvis, må jeg si, mange gravide som ikke leser på sånne fora som dette

[Anonym bruker]

Åja-glemte å si at vi nesten mistet det siste barnet vårt under fødselen...Og jeg sier ikke at du ikke har plager om du har en positiv innstilling, men at du kanskje ikke fokuserer så mye på dem....(14.47)

 

(Husker jeg jobbet med en kreftsyk dame, som visste at hun skulle dø og hadde masse plager,-mer positivt og livsglad person tror jeg aldri jeg har møtt..innstilling?)

[Anonym bruker]

Helt enig. Selv hadde jeg et greit svangerskap, men jeg hadde slike "hemmelige plager" som bla. en vanvittig utflod.. Når folk spurte hvordan formen var, måtte jeg jo bare si "jo, den er bra", jeg kunne liksom ikke si "nei, jeg har en vanvittig utflod, jeg klarer ikke å ha sex, jeg føler at jeg er hoven i kjønnsleppene +++"

 

[Anonym bruker]

Nettopp!! Og jeg for min del "fant" ikke dette nettstedet før etter at jeg var gravid. Noe jeg i dag er rimelig glad for. Da hadde jeg vel engstet meg halvt ihjel. Så for min del kom mange småplager helt uventet.

 

Kan også legge til at graviditet og svangerskap interesserte meg langt oppi ryggen før jeg selv var gravid, så min kunnskapssøken rundt det temaet var lik null.

[Anonym bruker]

Viste jo om det meste... men viste ikke at skulle bli så ille...

 

- Men viste heller ikke at gevinsten skulle bli så bra :-D

[Anonym bruker]

Det er klart at innstilling og holdinger til ting påvirker hvordan de oppleves. Det gjelder jo alle områder i livet. Men jeg syns det blir altfor enkelt å skylde på feil innstilling/feil fokus når man opplever plager. Jeg syns det faktisk må være lov å fortelle om plagene sine uten å bli fortalt at man bare har "feil innstilling". Jeg syns at spesielt når det gjelder svangerskapsplager og fødselssmerter, så er det liksom "feigt" å si noe om disse. I veldig mange andre land så får vordene mødre masse oppmerksomhet, stell og omsorg for den jobben de faktisk gjør med å bære frem et barn. Her i Norge skal vi liksom være så tøffe og flinke, vi skal jobbe fult frem til fødsel nesten, stå på på alle andre områder i hverdagen, vi skal være takknemlige og for all del IKKE KLAGE!

 

Og det er helt fantastisk at det finnes alvorlig alvorlig syke mennesker som fremdeles er livsglade. Men det må også være helt greit å være deppa og lei seg når man får en dødsdom, ærlig talt. Det får da være måte på hvilke standarder man skal strekke seg etter, vi er bare mennesker.

 

Det er heller ikke sagt at de som forteller om svangerskapsplagene sine, ikke også mener at det å gå gravid og føde et barn også er et mirakel.

[Anonym bruker]

Helt enig at det må være åpenhet om svangerskapsplager og barselplager, selv om andre har det verre.

Jeg tror også at de som lider av noe alvorlig blir positiv fordi det er det eneste som kan holde dem oppe.

Mens vi som har småplager, vi syter litt fordi vi trenger kanskje ikke den positive innstillingen for å overleve.

 

Dessuten handler det jo ikke om å syte, det handler om å ikke føle seg alene eller unormal.

Åpenhet er viktig, uansett om det er små eller store plager. Hadde man ikke vært åpen rundt dette hadde nok flere bekymret seg unødig, og man får også mer korrekt informasjon ved å diskutere og være åpen om emnet.

 

 

[Anonym bruker]

Men formen kan vel vær helt flott selv om man ha utflod?? Jeezes; man er vel ikke i dårlig form hvis man har litt ekstra utflod, ikke orkjer å ha så mye sex som før, føler seg itt trøtt og sliten, har litt vonst i ryggen etc???

 

Er vel ikke meningen at vi skal kalle lle mulige små froandringer for "plager"? men selvfølgelig; det handler jo om innstilling. Nor vil kanskje karakterisere dett som plager, mens andre vil si at formen er helt tipp-topp selv om man opplever mye utflod eller håvne kjønnslepper....