Jeg syns man hører alt for lite om svangerskapsplager !

[Anonym bruker]

Det skal likssom være så kos å gå gravid ,jeg syns det er helt pyton .

 

Det er ingen som forteller deg om alle plagene som :

 

Forstoppelse

Hemorider

Kvalme/oppkast

Fæle mareritt

Leggkramper

Bekkenplager

Halsbrann

Alle bekymringer man får

Vann i kroppen

Svangerskapsforgifting

osv.

 

Jeg syns ikke barselsperioden til 6 mnd er noe og skryte av heller :

Søvnløse netter

Melkespreng

Brystbetennelse

Såre brystvorter

Angst for krybbedød

Sårt underliv

Null sexliv

osv.

 

Når jeg fikk 1 barnet mitt var jeg ikke forbredt på alt dette og tenkte at dette skal jeg aldri gjøre igjen .

 

Men man glemmer fort og her sitter jeg med nr 2 på vei .He he

 

Seff er det ikke alle gravide som får alle disse plagene ,men syns det er deillig at jeg er litt bedre forbredt denne gangen .

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Ikke sant, det skulle fulgt med en lang liste med "mulige bivirkninger" når du drar for å kjøpe folat, ha ha. Jeg hadde heldigvis hørt litt fra søsteren min om plagene, men kunne nok godt vært bedre forberedt. Når det er sagt, mange kvinner er jo i strålende form i hele svangerskapet også da:)

[Anonym bruker]

Hehe, er ganske så enig med deg. Dvs svangerskapsplagene var jeg ganske forberedt på, i tillegg gjorde det ikke så mye ettersom jeg ikke hadde noen barn å ta vare på. Men den første tiden med et spedbarn, var jeg ikke forberedt på gitt! Herregud, det er noe av det tøffeste jeg har vært igjennom i hele mitt liv! Spesielt med en kolikkunge som ALDRI sov!

Har vært en av dem som faktisk angret visse ganger, og har fortalt venninnene mine (de uten barn) at så hardt kan det faktisk være å bli mor for første gang.. hehe! Men nå ett år etterpå er det verdt alt sammen, og som du sier man glemmer fort;)

[Anonym bruker]

Jeg og var lite klar over dette før jeg ble gravid. Jeg hadde et helvete fra ca uke 5 til uke 13. Jeg hadde så klart hørt om morgenkvalme og trøtthet, men det var jo bare en bagatell. Jeg hadde ikke bare morgenkvalme, men var kvalm hele dagen i mange uker. I tillegg så var jeg så dårlig, at jeg trodde det feilte meg noe alvorlig galt. Hele kroppen verket, mye hodepine, mageskau osv. I tillegg så var ryggen min gåen, og jeg hadde 1 uke, hvor jeg ikke klarte å gå.

Men heldigvis fra uke 13, så ble jeg gradevis bedre, og nå er jeg i ganske bra form faktisk. Bortsett fra bekkenplager. Forventer at det kan bli verre i slutten av svangerskapet. Og er obs på en slitsom barselperiode. Men har en følelse på at jeg ikke kan forberede meg nok på det som vil komme.

[Anonym bruker]

Dette er litt morsomt:-)

Hvilken planet har dere bodd på frem til nå? Synes det er mye info tilgjengelig på nett, helsestasjoner osv ang svangerskapsplager. Hvis man i tillegg følger med på sider som dette eller har venninner som er eller har vært gravide hører man vel ganske mye. Synes det ofte går sport i for oss kvinner å fortelle hverandre om hvor jævlig svangerskap og fødsel man har hatt. Kanskje dere var veldig unge mødre og omgivelsene var redde for å skremme dere? Ikke vet jeg, dere har ihvertfall landet nå:-) Velkommen til jorden:-D

[Anonym bruker]

Jeg hadde ikke lest noe om graviditet før jeg ble gravid første gang ,hvorfor skulle jeg det om jeg ikke var gravid ?

 

Hadde ikke svskapstime før jeg var 12 uker på vei .

 

Og jeg hadde alle plagene som jeg ramste opp i hovedinnlegget + at jeg la på meg nesten 30 kg ,måtte ta sprøyter i magen hver dag så magen min var gul,grønn,blå og full av kuler .

 

Jeg viste feks ikke at man kunne få forferdelige mareritt og vonde kramper i leggene !

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg har alltid vært åpen om disse plagene. Har aldri vært redd for å snakke om hemoroidene mine.

Jeg hadde heller aldri tenkt på alle de plagene man kan få etter fødsel, fordi jeg bare fokuserte på selve fødselen.

Syns plagene etter fødsel var mye verre en selve fødselen, sånn mentalt sett. Jeg ble sliten og frustrert av alle disse underlivsplagene og ammeplagene.

 

Syns egentlig man hører altfor lite om at det faktisk ikke alltid er en fryd den første tida med baby. Alle skryter den så opp i himmelen.

Er jeg den eneste som syns spedbarnstiden var mer krevende enn det man kan forestille seg? Det er jo ikke bare den fysiske jobben som er krevende, men den faktiske følelsen av å sitte med det totale livsansvaret for et menneske, og den følelsen av at du ikke bestemmer over din egen tid lenger? Jeg hadde ikke i min villeste fantasi klart å forestille meg dette alvoret på forhånd. Jeg tenkte mye på nattevåk, trøtthet og dårlig tid, men det ansvaret og den samvittigheten det var noe annet enn jeg trodde. Man kan ikke forstille seg disse overveldende følelsene før man faktisk står midt oppi det.

[Anonym bruker]

Det står mye om morgenkvalme, humørsvingninger, trøtthet og bekkenplager på nett.

Men det er lite nevnt om kvalme hele dagen, muskelsmerter pga hormener, mer kviseutbrudd, sterkere hodepine, har/løs mage. Men nå var nok jeg en av de som har vært litt maks uheldige i å være veldig dårlig...

[Anonym bruker]

Jeg visste om svangerskapsplagene, men ikke alle forteller om plagene man får i ettertid. Og så og si samtlige rosemaler babytiden. Ikke rart man får et sjokk.

Jeg er ikke ung, eller jeg er jo det alt ettersom. Straks 30 år!

[Anonym bruker]

Du får lage en blogg hvor du informerer om alt det jævlige du kan oppleve under graviditet, fødsel og spedbarnstid.

[Anonym bruker]

23:42 : Helt enig med deg !

HI

[Anonym bruker]

Ikke så dum ide ...

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg lo godt da jeg leste denne tråden. Kjenner meg så ufattelig godt igjen her jeg sitter førstegangsgravid. Jovisst visste jeg om kvalme, bekkenplager, halsbrann og leggkramper. Men ingen fortalte meg at man går konstant i søvne i tre måneder, får stikkesmerter/ubehag i mageregionen, beinhard mage og så plutselig kjempeløs mage, som igjen resulterer i småsår i stumpen, og stikking i puppene osv osv... Men alt dette er i følge min lege helt normalt.. Noe jeg fikk vite i uke 12. Hurra.. Men jeg er dønn ærlig om dette her hvis noen som ikke har fått barn spør meg.. Men jeg må innrømme at jeg ikke forteller noe om dette hvis ingen spør. Snakker ikke uoppfordret om mine småplager. Så da går jeg vel i samme fella som jeg har ergret meg over alle andre har gjort..

[Anonym bruker]

He he, jeg er litt enig med deg. Det er pokker ikke bare bare å dyrke fram et menneske:)

Men mentaliteten her til lands er litt sånn at du skal i hvert fall IKKE klage! "Det er ingen sykdom å være gravid", hører man da. Men at graviditet, som riktignok ikke er en sykdom, fører med seg en hel del plager, DET skal visst dysses mest mulig ned:)

[Anonym bruker]

og det er bare blåbær etter min mening!

 

holdt på å stryke med 4 ganger i tillegg - så for meg ble det med den ene - har ikke behov for å risikere at barnet mitt skal bli morløst.....

 

hadde jeg visst hvordan det skulle bli, hadde jeg heller gått for adopsjon og hatt helsen min i behold (Det betyr ikke at jeg ikke er glad i min datter, men prisen ble høy)

[Anonym bruker]

Så så, slutt og klag og vær heller takknemlig for at du fikk oppleve den himmelske gave det er å gå gravid.

Graviditet er IKKE en sykdom!

 

PS: Ironi!

[Anonym bruker]

Det er jo bare å lese her inne, så får du masse info om både reelle og innbilte plager;) Jeg venter nr 6 og synes slett ikke det er ille. Hverken før eller etter fødsel. Har vel litt å gjøre med hvor positiv og hvor god du er til å ta ting som de er uten å forvente noe spesielt.... Har i tillegg hatt flere veldig vanskelige fødsler, men det er jo ikke noe å jamre seg over. Det går over....hehe (og da snakker jeg ikke om heeelt spesielle tilfeller som f.eks du over her...) Herregud, folk får jo unger over hele verden i ett kjør...

[Anonym bruker]

"...synes slett ikke det er ille" er jo stikkord her da. Du har tydeligvis vært heldig.

 

Tror ikke bekkenplager, ekstrem kvalme eller andre ting kommer fordi du ikke tenker positivt nok, for å si det sånn.

 

Husker jeg ble litt provosert av legen min. Jeg hadde et helt strålende svangerskap, hadde ikke en eneste plage og jobbet derfor fult frem til permisjonen begynte. Legen min sa han mente jeg burde premieres av staten, nærmest få kongens fortjenestemedalje, fordi jeg var så "flink" og ikke hadde sykemeldt meg. FLINK? Jeg var vel rett og slett drit heldig?

Var venninna mi, som hadde så store bekkenplager at hun knapt nok kunne gå, ikke flink hun da eller?

Merkelig holdning.

[Anonym bruker]

11:13: Hmmm...Har du i det hele tatt hatt noen svangerskapsplager? Jeg har da også prøvd å være positiv i mitt svangerksap. Men det er ikke akkurat så lett å være veldig positiv, når man spyr hele dagen, har sykt smerter i kroppen (pga hormonene) og ikke klarer å gå på over 1 uke (fordi bekkenet/korsryggen har klikka). Jeg har både hatt omgangssyken og infulensa før, men har aldri følt meg så dårlig i hele mitt liv, som fra uke 6 til uke 13 i svangerskapet. Jeg gidder ikke å klage over bagatell ting som hemorider, strekkmerker og kviser. Men jeg har vært plaget med det meste av svangerskapsplager, og det var enda fler plager enn jeg noen gang har visst om eksisterte. Nå er det heldigvis bare bekkenet + noen av de andre overnevnte småplagene som jeg sliter med, og jeg er litt over halveis.

 

Jeg hadde aldri lest om at det var normalt å kunne reagere så mye, og var helt overbevist om at det var noe annet som feilte meg. For svangerskap er jo ikke noen sykdom hadde jeg hørt, men for meg har det vært verre enn alle sykdommer jeg tidligere har hatt...

[Anonym bruker]

11:46: Godt noen har evnen til å se det fra andres perpektiv også, selv om man selv har vært heldig:-)

 

Mange som har et "lettere" svangerskap, som ikke forstår seg på de som sliter under svangerskapet...

 

[Anonym bruker]

11:54:

Ja, det kunne ikke falt meg inn og gått rundt og slått meg på brystet og skrytt av hvor "flink" jeg er som har plagefrie svangerskap, og nærmest beskyldt de som faktisk har plager for at de bare ikke "tenker positivt" nok. Jeg gjør ingen innsats selv for å slippe plager i svangerskapet (i den grad det er mulig...), jeg er rett og slett heldig, hvorfor skal jeg være stolt over det? Jeg har sett nok av venninner som virkelig har plager, og jeg kjenner dem godt nok til å vite at dette ikke er noe de "syter på seg".

 

Til gjengjeld hadde jeg en aldeles grusom, langvarig og smertefull fødsel. Kunne ikke tenke på fødselen uten å begynne å grine i lang tid etterpå. Husker jeg eksploderte da venninna mi, som hadde en kort "drømmefødsel", klarte å lire av seg at "alt handler om innstilling" når det kommer til fødsler. Indirekte sa hun altså at min fødsel var så vond fordi jeg ikke hadde riktig innstilling til den. DER snakker vi om lite perspektiv! Ikke var jeg spesielt redd for å føde i forkant, og det var fysiske ting ved kroppen min som gjorde at fødselen ble vanskelig. Fikk vite i ettertid at hadde de visst om denne "fysiske defekten" på forhånd, så hadde det blitt bestilt keisersnitt.

Men nei, det bar nok bare innstillinga mi...

 

Hilsen 11:46

[Anonym bruker]

11:51:

Slutt og klag, neste gang får du bare tenke mer positivt, så slipper du både kvalme, smerter, bekkenløsning, ryggplager og de andre tingene du nevner. Helt sant!

 

Jadda...

[Anonym bruker]

Huff, ja da hadde jeg blitt provosert også. Synes det meste innen svangerskapsplager er ukontrollerbart, selv om kanskje noe kan bli bedre ved endring av kosthold og fysisk aktivitet.

Var litt kjipt at de ikke fant ut det før etter du allerede hadde født da. Jeg har ikke født enda, så vet ikke om jeg får en okey eller vanskelig fødsel. Wææ...

Men stemmer visst det.... Jeg må bare være positivt innstilt, så får jeg en lett fødsel. Var det ikke sånn det var? Hehe:-p

[Anonym bruker]

Jepp, om du har tidenes trangeste bekken eller ungen ligger på tvers har ingenting å si, du må bare sørge for å ha "riktig innstilling"!

[Anonym bruker]

Serøst????

Visste dere virkelig ikke om alle disse tingene????

Hvor i all verden har dere oppholdt dere??

 

Vi lever jo i et samfunn fylt med informasjon i alle bauer og kanter. Er det virkelig noen som ikke har hørt om faren for hemorier under graviditeten? Eller bekkenløsning? Visste dere virkelig ikke at man får melkespreng? At man opplever maaaaange søvnløse netter som foreldre? Ingen som har hørt om krybbedød før man ble gravid????

 

Jeg må si at jeg blir overrasket hvis de fleste vordene mødre ikke vet om dette. og iallefall at man ikke søker informasjon dersom man føler seg lite forberedt på svangerskap, fødsel og spedbarnstid. Bokhandlerne kryr jo av bøker, og for ikke å snakke om all informasjonen som ligger på nett. Hvis man googler graviditet og forstoppelse for du antagelig opp mer informasjon enn du greier å fordøye!