Foreldrene mine kjøper alt vi trenger til barna!

[Lille-Pernille]

Nå vet ikke jeg hva slags besteforeldre dine barn har anno 21:13, men mitt barn ser sine besteforeldre flere ganger i uken!

 

De er tilstede både i form av å gi betingelsesløs kjærlighet, være barnevakt, trille stolte rundt i nabolaget OG gi barnet vårt det han trenger av tøy og praktiske gjenstander.

 

Ingenting ved det er trist. Bare deilig!!!

[Anonym bruker]

Syns det er greit at besteforeldre bidrar litt med klær og utstyr. For oss betyr det ihvertfall kjempemasse. Det elste barnet vårt vet hvem som har kjøpt hva, og hun gleder seg over klærne og er takknemlig. Det trenger ikke være mye,hun blir nemlig like glad for et par votter som en reimadress.

[Lammelåret]

Hvis besteforeldrene kjøper alt mulig til barnebarna sine kan det være helt ukomplisert, men det kan også kjennes veldig ubehagelig hvis de gjør det for å demonstrere at ungene deres ikke er ordentlig voksne eller av andre ikke-koselige grunner.

 

En del besteforeldre tror ikke det er nok å bare være sammen med barnebarna derfor kjører de på med penger og gaver, kanskje fordi de forventer eller tror at ungene krever det.

 

Jeg kan skjønne at noen er misunnelige på andre som får ting fra besteforeldre/foreldrene sine, spesielt dere som har dårlig økonomi og som har foreldre som ikke stiller opp som forventet.

 

Likevel, det er mulig å ikke like å få gaver og penger "hele tiden" uten at det ligger misunnelse i bunn. Noen er rett og slett fornøyd med å være selvstendige i økonomien og ønsker ikke å ha det annerledes.

[Anonym bruker]

Samme her Men nå har vi arvet MYE fra familien da (klær, vogn, seng, gåstol, tripptrappstol, leker osv. ). Har foreksempel en 10 år gammel vogn (som funker fjell). Eneste dyre vi har kjøpt er masse ullklær og begge bilstolene.

[Anonym bruker]

Hei! Så deilig å ha det slik! Vi får også en del hjelp fra foreldrene våre.

 

I vår familie er det slik at alle hjelper alle. Foreldrene våre hjelper oss økonomisk, vi hjelper dem med praktiske og tekniske ting. Broren min hjelper oss hvis vi skal bygge noe, vi hjelper dem med barnevakt. The list goes on... Jeg ser ikke noe galt i å ta imot hjelp fra andre, så lenge man ikke gjør seg avhengig av det!

 

Jeg har fått forskudd på arv på 500 000 fra foreldrene mine. De fikk forskudd på arv fra mine besteforeldre da de var i etableringsfasen, og syntes derfor det var riktig å føre dette videre til oss. Vi vil strekke oss langt for å kunne gjøre det samme for våre barn når den tid kommer. Jeg levde en del år som fattig student før pengegaven kom, så jeg har bevist både for meg selv og dem at jeg klarer meg selv.

 

Hvis noen synes det er ubehagelig å ta imot slike gaver, så skal man selvfølgelig la være. Jeg nyter å ha et litt mer behagelig liv enn jeg ellers ville hatt.

[Anonym bruker]

Vi er også heldige og blir sponset med mye, selv om vi har grei inntekt.

Det er familien som ønsker å kjøpe til barna, ikke noe press fra oss.

 

Ulempen er at de ikke snakker med oss først bestandig. Jeg har for eksempel bestilt en vinterdress til sønnen min, og da jeg skulle vise den til svigermor, så hadde hun også kjøpt en vinterdress til han. Det er jo helt meningsløst. Kan jo levere den tilbake eller selge den, men det var da unødvendig å styre med sånt når det er lettere å bare ta en prat med oss på forhånd.

[bitthen]

Jeg synes dere er bortskjemt Det er forsåvidt vi òg, fått masse fint. Men vi liker å være selvstendige og takker gjerne nei, ber om at de setter litt penger på kontoen hans i stedet for. Vi er voksne mennesker med god inntekt og får oss ikke til at de skal ordne utstyret vi trenger.

Hadde vi hatt dårlig øk. hadde det vært annerledes.

 

[Anonym bruker]

Jaja... da kan vell ungene dine forvente det samme av dere når dere får barnebarn. Dere har jo ikke kjøpt noe til dem så da har dere jo masse og bruke på barnebarna

[Anonym bruker]

Selvfølgelig?!

[Anonym bruker]

hvis foreldrene våre har lyst til å kjøpe ting til vårt kommende barn, så står de hjertelig velkommen til det, men hvis de derimot ikke kan eller vil det, synes jeg det er helt greit.

 

Samboeren min sin familie er ganske liten, han er enbarn og har kun vokst opp med moren, og hennes foreldre og søster.

 

jeg derimot har mor, stemor og far, fire søsken og mange onkler, tanter, besteforeldre og oldeforeldre. kommer fra en familie som av og til deler over evne.

 

mine foreldre tjener godt, og kjøper barnevogn og noe klær, som de også gjorde til den ene broren min. svigermor derimot har jo huslån og billån alene, og jeg for min del blir likeglad for en hjemmestrikket dress eller sokker, som en barnevogn og butikk-klær.

 

for vår del så handler det jo ikke så mye om hva og hvor mye vi får, vil heller at besteforeldrene er genuint interessert og glad i barnebarnet sitt og vil tilbringe tid med deg

[Anonym bruker]

Det er da bedre at foreldrene bruker penger på barna sine mens alle lever, enn at man får pengene i arv om 20 år og betaler arveavgift?

Slik tenker i alle fall mine foreldre, som er gode på økonomi, og gir oss dermed både pengegaver og andre gaver i løpet av hvert år. De har jo alt de trenger til seg selv og vil heller hjelpe barna sine (og dermed i tur barnebarna).

[Anonym bruker]

Dere er kjempeheldige! Jeg skulle virkelig ønske at vi hadde det slik også

Hos oss er det veldig annerledes! Her er det jeg som kjøper alt av baby/barneutstyr,klær, bleier, mat ol.

Mannen betaler regningene og krever at jeg skal begynne å jobbe, så fort som mulig etter fødsel , fordi han ikke vil betale alle regningene selv! Dvs. at jeg må betale alt til barnet og betale regninger i tillegg.

 

Dere er virkelig heldige:) Jeg skulle ønske at alle hadde det slik!

[Anonym bruker]

Det er jo flott

[Anonym bruker]

Jeg har lest gjennom hele tråden og kommet fram til at den korrekte reaksjonen i dette tilfellet er: Så flott for dere! Det er alltid flott når man føler at man har noe å smile for

 

Mannens familie har fryktelig lyst til å hjelpe oss, de vil gjerne kjøpe ting de føler vi trenger og betale ned på huslånet vårt. Jeg ser helst at de bruker pengene på seg selv. Hva med en reise jorda rundt to ganger heller?? Dersom min familie hadde hatt flust med penger (og jeg ikke hadde hatt så mange sjalu søsken som vokter arven...) og ønsket å sponse oss, hadde jeg sikkert ikke sagt nei jeg heller

[Anonym bruker]

så bra at dere har engasjerte besteforeldre til barna deres HI Vår gutt får også i bøtter go spann av leker, ting og tang av sine besteforeldre, men nå er han den eneste svigers har ennå, så det er vel bare å forvente at han blir skjemt råtten i den gården med nye leker og pakker når han kommer på besøk Vi lar de forøvrig drive på, for han forventer ikke det samme her hjemme eller hos noen andre. Litt skjemt kan han få være

[Anonym bruker]

Har selv svigerforeldre som bor laaangt unna, men som kjøper både det ene og det andre av klær og utstyr. Med fulle jobber og lang reisevei er det dems bidrag i "hverdagen".

Min familie bor rett i nabolaget og stiller opp på barnepass-fronten og hjelper til med kjøring hit og dit ved behov, ber oss på middag etc.

[Anonym bruker]

Hvordan vet de hva dere trenger til enhver tid? Hinter du, eller roper du høyt der også?

 

hehehe..... Flott at dere får, og jeg har vel fått en god del selv fra mine foreldre. Men ikke alt, fordi jeg ikke sier hva vi trenger hele tiden Jeg foretrekker faktisk å skaffe slikt selv, uten å være for stolt eller rik. .Jeg bare er sånn skapt at å få alt, det stemmer ikke med min hverdag.

[Anonym bruker]

De gjør det på den måten at de gir penger og sier vi må kjøpe det vi trenger til barna. Vi sier hver gang at de ikke trenger å gjøre det, men de vil gjerne hjelpe. Mormor og morfar gjorde det samme for dem i etableringfasen.

 

Siden vi har lave utgifter til klær og utstyr til barna så har vi mulighet til å betale ned mer på lånet, og vi vil være gjeldfrie om ikke så altfor mange år. Dette kommer jop selvsagt også barna våre tilgode, og når de skal etablere seg vil vi hjelpe dem på samme måte.

 

Mine besteforeldre betalte utdanningen min, og det samme gjorde mannes besteforeldre. Vi har derfor heller ikke studielån.

 

Mine ofreldre forsaker ingenting for å hjelpe oss. De har god økonomi og reiser mye og unner seg det de vil.

 

Hvorfor skulle vi takket nei til slik hjelp? For å vente til de dør med å arve pengene deres? (jeg er enebarn). De har mye større glede av å hjelpe oss nå.

 

Men som sagt, vi krever ingenting. Av mannens foreldre får vi ingenting bortsett fra vanlige jule- og bursdagsgaver. Det betyr ikke at vi favoriserer mine foreldre. Barna setter like stor pris på begge settene sine med besteforeldre.

 

 

Hi

[Anonym bruker]

Slik har vi det også..

Har knapt kjøpt hverken klær eller utstyr til barna.

Vi takker og bukker også. Er veldig takknemlige for alt de gir.

Svigers er også veldig snille men de kjøper ikke i så stor grad som mine foreldre.

Det som er ekstra deilig er at de kjøper dyre og skikkelige ting som vi kanskje ikke hadde hatt råd til så barna er alltid varme og tørre..

 

Kun det beste er godt nok, sier foreldrene mine..:-)

Og så har det råd til det også, da...

 

Jeg må også passe meg for å "skryte" om slikt til venner.

De viser tydelig at de synes det er teit. Uvisst av hvilken grunn.