til dere som har utført provosert abort:

[Anonym bruker]

Beholdet barnet ditt, vær så snill. La barnet få en sjangse til å leve, ikke drep ditt ufødte lille nurk. Du kan klarer dette, snakk med amathea, er du alene kan du få stønader fra nav,

[Anonym bruker]

Jeg har selv erfaring med å ha tatt medisinsk abort, samt at jeg også er anestesisykepleier og har vært borti utallige kirurgiske aborter.

 

Da jeg selv bestemte meg for å ta abort, så var det en tøff avgjørelse og ta, og jeg gråt masse. Jeg kastet meg over alt av informasjon om medisinsk abort fordi jeg visste jeg ville komme til å få det tilbudet. Jeg var da 5 uker på vei. For å si det sånn, så var den værste tiden fra jeg fikk positiv test og jeg veide fram og tilbake på hva som var riktig for meg og gjøre, og fram til jeg fikk den pillen på sykehuset og noen timer etter det. Dagen etter gikk jeg bare og ventet på den blødningen som skulle komme og grudde meg mest til at jeg skulle få magekramper. Det jeg da fryktet mest var at aborten ikke skulle gå sin gang fordi jeg blødde en helt vanlig mens og hadde normale menstruasjonssmerter. Littegranne koagler, men ikke mere enn ved en vanlig kraftig menstruasjon. Trodde selv det skulle være mye mere dramatisk.

 

En medisinsk abort er det aller mest skånsomme for din kropp, men også det som kan være litt tøffere psykisk fordi den går over en viss tid. Men mener jeg har lest at denne tiden er bra i bearbeidelsen, og at man legger det hele lettere bak seg. Man "gjør seg ferdig" med sorgreaksjonen der og da, selv om dette selvfølgelig ikke dreier seg om alle. VI er alle forskjellige.

 

Det er sjeldent man i det hele tatt ser noe som helst under en kirurgisk abort, det hele kommer ut som en blødning der også.

 

En abort er og skal være en tøff avgjørelse, det sa jeg til meg selv også. Det skal ikke være noe vi skal ta lett på. Men for å komme seg igjennom det, så er det aller viktigste at det er helt din egen avgjørelse, og at du vet selv hvorfor du ikke kan bære det fram. Jeg må bare si en ting, og det har overrasket meg veldig, at jeg knapt har tenkt på det i etterkant, -så ferdig ble jeg med det hele og så overbevisst var jeg om at det var en riktig avgjørelse. Er du derimot usikker på hva du selv egentlig vil, så bør du ta en prat med legen din om råd og veiledning.

[Anonym bruker]

tusen takk for svar.

 

setter så pris på det. betyr mer enn det dere tror.

 

har ingen å snakke med dette om irl. alle bare kjefter og smeller for at jeg ble gravid på pilla. HVORFOR HADDE DU SEX osvosv. (jeg er 22, har en sønn på over 2 år så er ikke akkurat som at jeg er et barn heller).

 

har legetime til uken. skal bli fint å snakke med henne, ikke misforstå. er ingen fin situasjon men alltid godt å snakke med noen.

 

 

drømmer hver natt at jeg og sønnen min er sammen, så føder jeg, også fks brenner huset så er det bare jeg og sønnen min som overlever. babyen dør. eller så er det ktig, babyen blir skutt jeg og sønnen overlever, vi er på en båt, babyen drukner jeg og sønnen overlever. har hatt sånne drømmer helt siden jeg fortalte om graviditeten og presset om abort og utfrysingen startet.

 

er så redd så tusen takk alle damer for deres svar. betyr mye mer for meg enn det dere noen gang kan innbille dere.

 

HI

 

[Anonym bruker]

og han jeg hadde sex med var singel ja. vi var på dealern. vi holdt på å finne sammen igjen, han er bf til min nr 1. men nå er alt ødelagt.

 

HI

[Anonym bruker]

IKKE TA ABORT KJÆRE DEG!!!!!DET BLIR TØFT EN LITEN STUND MEN SE FOR DEG TO HERLIGE BARN SOM SER PÅ MAMMAEN SIN MED KJÆRLIGE BLIKK!!DU SER SØSKEN-LIKHETEN...TO SØSKEN...IKKE GJØR DET!

[Anonym bruker]

Meg 21:14.. Jeg er 22år jeg med en sønn på 2år faktisk

 

Du du vil klare deg kjempe fint..

Behold beibin din du, så får di vise pappan hvor STERK du er som tar ansvar..

Vet det føles ut som BLÆÆÆÆ nå, men det vil være verdt det.. Jeg fikk samma situsjon med sønnen min som er med samma fyr, da sa jeg at jeg ikke kom til å velge han igjen og det gjør jeg ikke heller..

 

Rådfør deg hos amathea så finner du flere jenter i samme situasjon som deg.. Det gjor hvertfall jeg..

 

Jeg gråt selv når jeg skrev det, gjennpplevde det litt...

 

Og hvem vet hvordan ting går seg til når det får litt tid på seg..

 

Masse klemmer til deg.

[Anonym bruker]

Jeg tok medisinsk abort i uke 7 når jeg var 20 år. Hadde vært sammen med en fyr i noen få måneder. Det mest riktige jeg gjorde var å snakke om det når jeg fant ut at jeg var gravid. Jeg satt meg ned med en venninne og snakket masse om fordeler og ulemper. Jeg visste vel egentlig at jeg kom til å ende på abort hele veien, men var godt å få snakket skikkelig igjennom det først.

 

Jeg blødde mye (bittelitt klumpete, men ikke noe foster eller noe som kan minne om de falske bildene over her), og var litt kvalm samme kvelden som jeg tok aborten, men det var det. Nå, 9 år etter kan jeg med hånden på hjertet si at jeg ikke har angret ett sekund i ettertid, fordi det var det riktige valget for meg den gangen.

 

Lykke til uansett hva du velger!

[Anonym bruker]

Jeg har vært i akkurat samme situasjon som deg HI.

Jeg ble gravid da jeg var 19 år. Barnefar gjorde det slutt for han var ikke klar for å bli far. Da barnet vårt var 1 1/2 år ble jeg gravid igjen med samme bf etter en tur på byen, hvor jeg traff han og det ene førte til det andre. Vi hadde ikke vært sammen siden før vi fikk nr 1 og han ville ikke beholdet nr 2 heller. Mine foreldre ble ganske sur og skuffet da jeg fortalte at jeg var gravid igjen og at jeg kom til å beholde. De presset meg aldri til å ta abort da de vet jeg er imot abort, men de var ikke akkurat glad for at jeg var blitt gravid igjen.

Jeg fikk for 1 år siden verdens nydeligste gutt, jeg har aldri angret på valget jeg tok og familien min og barnefar sier nå at de er kjempe glad for at jeg beholdt barnet for de elsker han virkelig.

 

De første to månedene var ganske slitsom, var uvant å være alene med 2 barn, men når jeg fikk litt rutiner på ting så gikk det bedre. Det er to år mellom barna mine og nå leker de sammen hele tiden, og eldste barnet mitt passer kjempe godt på lillebroren sin og går rundt å susser på han og gir han leker og er god med han.

Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg har det kjempe bra med mine to små troll:)

Ja det kan være tøft innimellom, men den kjærligheten jeg har til de og de til meg overgår alt.

 

Ønsker deg lykke til med valget ditt og jeg håper du beholder barnet ditt. For jeg tror nok at du kan komme til å klare det. Dritt i hva alle andre sier og mener, det et kun DITT valg.

[Anonym bruker]

sterke historier av sterke jenter som klarer å dele dem for å hjelpe en annen kvinne i nød. søsterskap. gode personer er dere. skulle vært fler som dere

[Anonym bruker]

håper det går bra med deg HI

[Anonym bruker]

selv om alt kjennes håpløst ut nå, så er det ingenting i hele verden som skaper mer lykke en ett barn. Å selv om det virker som at BF er veldig viktig for deg følelsesmessig akkurat nå, så er det du som skal leve med valget ditt psykisk i ettertid. Vær sterk!

[Anonym bruker]

Ti Hi:

Det dummeste du gjør er å skrive her inne,er så mange abortmotstandere her som ikke bryr seg en døyt om deg,men bare vil fortelle deg hva du SKAL gjøre og ikke gjøre. Snakk heller med en lege eller noen nær deg.

[Anonym bruker]

Dere som er så imot abort dere må ivertfall ikke dømme de med barn med flere en 2 fedre. Jeg har 4 barn med 3 fedre, sikker på at dere abort motstandere dømmer meg nord og ned og samtidig dømmer de som tar abort. Jeg er ikke imot abort men vil aldri ta det selv fordi jeg klarer ikke ta bort barnet/ fosteret når jeg først er gravid.

[Anonym bruker]

Jeg er imot abort, og jeg dømmer ikke de som tar abort, eller de som har flere barn med flere fedre. Synes det står respekt av de som beholder barnet selv om de ikke er sammen m bf og/eller har flere barn med ulike fedre. Hvem er jeg til å dømme deg? Alle er forskjellig, synes ingen har rett til å dømme andre

[Anonym bruker]

hvordan går det med deg HI?