til dere som har utført provosert abort:

[Anonym bruker]

hvordan var det? så dere fosteret?

 

hørt at i den ene (medisinsk) så få man en pille som får igang rier også "føder" man ungen. ser man foseteret ligge i do? er det traumatisk?

 

i kirurgisk har jeg hørt at de bedøver moren, suger ut fosteret også legger fosteret i en klasskolbe for å så kaste det. så dere fosteret?

 

så barbarisk.

 

er så i tvil om jeg skal ta abort eller ei. gruer meg så uendelig.

[Anonym bruker]

nei, man ser ingen foster. tar du medisinsk abort så må du jo gjøre det veldig tidlig svangerskapet. Dt er ikke utviklet noe foster på den tiden, og ihvertfall ikke så stort at du kan se noe som helst.

 

-Og selvfølgelig våkner du ikke opp med foster på glass ved siden av deg etter en kirurgisk abort. Du våkner jo ikke opp i opperasjonsrommet heller.

 

uansett, er du i tvil om å ta abort så er det eneste riktige å gjøre å beholde barnet.

[Anonym bruker]

takk. men er så uendelig mange rundt meg som er av annen mening.

 

men takk for svar. har du gjenomgått abort?

[Anonym bruker]

Jeg føler meg deg. Har faktisk tatt abort to ganger iløpetav mitt liv.. En medisinsk og en kirurgisk. Den medisinske var verst. Eller.. Jeg kjente bare mens smerter mens det pågikk men så en blodklump.E foster) når jeg blødde og alt var over. Ikke gjør det kjære deg!! Den siste aborten gjennomførte jeg fordi jeg ikke var klar og den første enda var en baby. Jeg angrer enda Det er ett år siden.. Hvis du er i tvil, LA VÆR!

[Anonym bruker]

vitsen var?

[Anonym bruker]

Nei, man ser ikke fosteret, ikke på noen måte. Man føder heller ikke fosteret ved medisinsk abort. Det er bare som en kraftig mens (ja, that's it!). Jeg syntes ikke det var traumatisk, og har ikke hatt noen plager i ettertid, verken fysisk eller psykisk. Jeg syns det var helt greit.

 

Jeg syns du skal snakke med legen din om dette

[Anonym bruker]

Ja, det har jeg. Var en fæl opplevelse, skal ikke lyve å si at det ikke var det. Men for meg var det veldig riktig. Og i dag angrer jeg ikke.

 

Men, hvis du er i det minste tvil om du vil beholde eller ikke, så må du ikke finne på å ta abort. Du kommer til å slite med det valget senere.

 

Hvem er av en annen oppfatning og vil du klare deg på egenhånd med barnet (barna)?

 

Ikke klikk deg inn på linkene under..og har du allerede gjort det så er de garantert fake uansett.

[Anonym bruker]

Takk for svar. syns så synd på deg som angrer, føler så sykt med deg. vet

 

jeg håper å få psykolog men tror ikke jeg får det så sjapt. er jo laaaange ventetider på det, og man må jo bestemme seg sjapt. huff, er i en helt jævlig situasjon nå. vet ikke hvordan jeg kan forklare det engang men ja, den er jævlig.

[Anonym bruker]

Hvor er nazi-moderatorene nå da??

 

Anonym 20:53, du er et patetisk, tarvelig og tragisk menneske. Stakkars deg!

[Anonym bruker]

vitsen med de bildan da??? så jeg hvordan det så ut når jeg tok abort i 11 uke:(

[Anonym bruker]

Etter å ha sett de bildene lenger oppe har jeg skiftet ståsted.Abort er frarøvelse av livet. Herregud, det er jo mini mennesker allerede så tidlig!!!!Kunne ikke levd med meg selv etter noe sånt!Beklager HI, vet det er vondt å høre, men har du egentlig argumenter sterke nok til å fjerne fosteret??

[Anonym bruker]

Herregud. De bildene er FAKE. Propaganda fra ekstremreligiose grupper i usa.

[Anonym bruker]

ingen angrumenter jeg trenger å forsvare ovenfor deg hvertfall.

 

HI

[Anonym bruker]

kom på sykehuset tidlig på morgenen. Hilste på pleier. Fikk pose til klærne mine og skiftet til sykehusskjorte. Ble lagt i en seng. Leste et blad. Fikk spørsmål om jeg ville ha en beroligende tablett. Nei takk. Ble trillet til operasjonssalen. Hilste på leger og anesti. Fikk en maske over ansiktet, telte baklengs fra fem til en.. kom til 3. Våknet opp på overvåkning. Litt omtåket og trøtt. Kviknet til på en halvtime. Trillet ned. Fikk servert frokost på senga. Leste noen blader. Kunne dra hjem når jeg følte for det. Dro etter ca en time. Fikk med to paralgin forte. Men holdt fint med ibux jeg hadde hjemme.

Null problem :-)

[Anonym bruker]

DET GÅR IKKE ANN Å RAPPORTERE DENNE POSTEN MED DISSE LINKENE! får bare opp at jeg ikke har internettadresse? what

[Anonym bruker]

takk for svar.

 

har født uten smertestillende før så tåler litt av hvert.

jeg bryr meg ikke om fysiske smerter. er de psykiske jeg sliter med :/

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg hadde medisinsk abort, man må gjøre det innen uke 9 tror jeg og jeg var i uke 7...

Ble gjort pga press fra barnefar og hans foreldre..

 

Får ei pille 2 dager før selve aborten som gir kraftig blødning, på sykehuset får man 4 stjerneformet piller man selv må føre inne i kjeden, riene starter etter ei stund.. hele greia tok 8 timer..Blødde i 2 uker etterpå..

Jeg angrer noe syykt og var het feil for meg, jeg er enda mer imot abort i dag etter at jeg selv gjor det, det er en egoistisk handling..

 

Som ho over sier, hvis du er er i tvil må du ikke finne på å gjøre det, jeg fikk stoore problemer med meg selv etter det, går bedre nå.... men...

Det blir aldri glemt og det er myyye i hverdagen som påminner meg det..

Har evig dårlig samvittighet for sønnen jeg nå har og den som er på vei, tenker at jeg nektet den første alt...

Å man tar et liv uannsett hvordan man vrir og vrenger på det, når du er 7 uker på vei og fosteret bare 5 uker så kjenner det at mamman stryker over magen, så tidlig reagerer på på berøring.. 5 uker så slår jo hjertet og 9 uker begynner det å bevege seg, er jo de som kjenner liv i uke 10 og 11..

De som er blitt voldtatt, angrepiller finnes lett tilgjenngelig, bare ta pillen innen 3 døgn, jo fortere jo bedre..

 

Skulle ønske jeg var like sterk da som jeg er nå, for da ville det ALDRI ha skjedd.

[Anonym bruker]

Anonym 21:14, jeg er i en lik situasjon som du er i. begynte å gråte nå av innlegget ditt. følte om at det er jeg som kunne skrevet det et år frem i tid. HI :'(

[Anonym bruker]

Meg 21:14 igjen.. Jeg kjente at det kom ut, kom maange klomper kjente det ut som iløpet av de timene og når siste rest kom, sammen med det så kjente jeg den gravide følelsen forsvant ut av kroppen.. det er den følelsen som sitter i meg, i det nuet gikk det opp for meg hva jeg hadde gjort som jeg ikke kunne gjøre om igjen..

 

Lykke til hvertfall.

[Anonym bruker]

 

huff så grusomt... :/

 

skjønner ikke at voksne mennesker kan psykisk presse andre til å ta abort:/ skjønner de ikke at det er et lite liv som forsvinner for alltid.

 

 

[Anonym bruker]

Det var jeg som skrev at jeg skiftet ståsted etter å ha sett bildene.Det på ingen måte meningen å fornærme deg HI.Men du skal være temmelig sikker i din ska, derfor jeg spurte om du hadde sterke nok argumenter.Har en drøss av venninner som har tatt abort og jeg støtter selvfølgelig de i tiden før og etter.Men personlig hadde jeg ikke klart å leve med meg selv. Du MÅ vite at det er knall hardt , spesielt når du allerede har barn.Du har gått gjennom hele prosessen med svangerskap, fødsel, barsel og oppvekst.Det er veldig lett å se for seg disse stadiene i fortid hvis du er usikker.

 

Beklager at du ble lei deg, min hensikt var å hjelpe deg.Jeg tør ikke bruke nicket mitt pga. tema.

[Anonym bruker]

takk for svar.

 

er ikke du som gjorde meg trist. er situasjonen jeg er i som gjør meg helt knekt.

 

HI.

[Anonym bruker]

Jeg ØNSKER deg alt godt.Uansett hva du velger er du den samme som før.Du må bestemme deg og vite at det valget du tar er å foretrekke fremfor det andre- på lang sikt. LYKKE TIL =) Hilsen 21.32

[Anonym bruker]

Hvordan kan du anonym 20:58 synes synd på anonym 20:55 som angrer på at hun drepte barnet sitt? Er det noen det er synd i så er det babyen som ble drept av sin egen mor!!!

[Anonym bruker]

Jeg har ikke tatt abort, men jeg har ei venninne som har gjort det to ganger med piller hjemme. Det var et vanskelig valg for henne, og hun opplevde det som veldig vanskelig da selve aborten skjedde. Hun var i uke 9-10 og fikk ut en ganske stor klump. Hun kunne se fosteret, holdt det i hånden og var helt fra seg. Moren hennes var der, og måtte hjelpe henne til å få kastet det i do. Hun sier i ettertid at det er det værste hun har vært med på, at hun heller skulle tatt utskrapning. Smertefullt var det også.

 

Hun angrer ikke på abortene, men sier at hun aldri gjør det igjen.

 

Jeg håper du ikke lar deg presse til en avgjørelse du ikke ønsker. Du må ha det helt forferdelig.

Stor klem til deg.