Jeg orker ikke å spise middag med de lenger!!!

[Anonym bruker]

anonym 1917 her, har jo sympati med deg, virket kanskje litt "streng", var ikke meningen. greia var bare at det kan jo ikke fortsette sånn. for føler jo med deg

 

[♀ RosaPåVei ♀]

Enig med deg!!

Jeg spiser ikke sammen med sånne mennesker,og mine barn lærer fort at det ikke er akseptabelt!

[Anonym bruker]

Skal ikke stebarn lære seg bordmannerer også?

Eller er det så synd på dem at de må være ulver ved bordet?

[Anonym bruker]

På skolen ville ingen spise sammen med Anders, for han var så ekkel når han spiste....

Men om læreren forteller de andre at disse barna er skilsmissebarn, så går det sikkert bra. Man kan vell ikke forvente bordskikk fra dem da?

[Anonym bruker]

det er ikke bra å ha dårlig bordskikk men heller ikke bra av forelder/steforeldrer å unngå matsituasjonene heller. flykte fra problemene hjelper aldri.

[Anonym bruker]

Selvsagt ikke. Men det er vell derfor hun skriver her - for å få råd?

Hun ser jo at situasjonen ikke er optimal.

[Anonym bruker]

Vet du. Jeg føler sånn med deg.

Min svigerfar spiser umenneskelig fort. Det høres

ut som om han suger maten av gaffelen. Han slafser,

og stønner under hele middagen og jeg har

fått det hele så opp i vrangstrupen (haha) at det nærmest

er umulig å slappe av og bare nyte maten.

Vet desverre ikke hva du kan gjøre.

Så bare at du hadde fått så mye pes at jeg ville komme med

litt sympati.

Håper det blir bedre snart.

 

Klem

[Anonym bruker]

Er helt enig med deg HI! smatting og andre ekle spiselyder er det VERSTE jeg vet! blir kvalm!

[Anonym bruker]

ÆSJ! Du har min fulle sympati! Jeg takler dårlig når folk ikke kan spise på en normal måte.

X-en min sa : "Når jeg smatter smaker maten bedre" Hva pokker er det å si?? Motbydelig! På toppen av det hele sa han det til MIN sønn, og flirte av det! Ekkel fyr. Godt jeg ble kvitt han.

 

MEN: Hvis mannen og stebarna dine har mange positive andre ting, så kanskje du bare må prøve å tåle det... selv om de strengt tatt burde lært seg bordskikk hele gjengen;)

[Anonym bruker]

hehehe!! jeg har det AKKURAT som deg!!

og jeg bruker gjennomsiktige ørepropper på familie middager.. hører akkurat ikke smattingen. men hører hvis noen prater til meg. og ingen vet hva jeg har i øra mine!

[Anonym bruker]

Føler med deg HI. Vi stemødre blir halshuggd her inne om vi skriver nor sånt.. Da er jeg også en fryktelig stemor, for jeg lærer barna (så fort de er store nok) til å spise med munnen igjen. Prøver å lære gubben det også og holder på for 3 året.

 

Svigerfar slafser og hiver i seg maten, smatter og prater med mat i munn. Og min samboers sønn gjør det samma. Ihvertfall når han har vært hos farfar. Fått plukka av litt, men som sakt er jeg på 3. året.

 

Samboer sier også at maten smaker bedre om man snakker.. IDIOT!!! Da slenger jeg tilbake at slutt å røyk så smaker du maten!!

 

Tolmodighet er tingen... jeg blir også sittende å spise når unga er ferdig, ikke på trass, men spiser sakte fordi matlysta synker... Å så går det bra når unga er løpt ifra.

 

Er ikke bare stesønn, jeg minner da min sønn like ofte på å ikke smatte, ikke plukke nese, ikek tulle.. Men spise ordentlig, så leker å tuller man når man har gått ifra

 

Lykke til og BonApetitt!!

[Anonym bruker]

Her var det mange ukonstruktive svar bare fordi du tilfeldigvis ikke er den biologiske moren. Herregud. De har godt av å lære seg manerer! Uansett om de lærer det av sin ekte mor, stemor eller andre.

[Anonym bruker]

Har nok ingen råd til deg å komme med, men vil bare si at jeg forstår deg godt!

Jeg har en mor som ikke lukker munnen når hun tygger maten, dvs man ser ALT som foregår der inne. Ikke nok med det, men hun stikker også tungen helt ut av munnen for å "gripe" tak i maten, nærmest slikker maten av gaffelen mens hun også smatter :/

jeg har påpekt det flere ganger til henne at hun burde lukke munnen og holde den tunga inne der den hører til, men hun blir SÅ fornærmet og kommer med alle slags unnskyldninger.....

Mannen min nekter å bli med på restaurant hvis hun skal med og når hun spiser hjemme hos oss, må jeg plassere henne ved bordet sånn at vi ikke trenger se rett på henne når hun spiser.

garantert noen her nå som synes jeg er en skrekkelig datter som ikke kan holde disse spisevanene ut kanskje noen som kan gi meg også råd her?

Oi, en ting til, når hun tygger tyggegummi, så må det også gjøres med åpen munn og gjerne overdrevent........