Man kan aldri unnskylde utroskap!!

[Anonym bruker]

Uansett hvordan forholdet er hjemme. Ha respekt for den du er sammen med og heller gå i fra han om du ser at lystene på andre blir så store!

Utroskap er et svik som svir mer enn noe annet. Tenk på hva du utsetter andre for før du hopper til køys med andre.

[Anonym bruker]

Aldri er et veldig stort ord, og du viser tydelig med innlegget ditt at d hr liten fantsi. Je kan se for meg veldig mange scenarioer der jeg kan forstå at noen er utro selv om jeg også er av den oppfatning at utroska er forkastelig sånn generelt sett.

[Anonym bruker]

Nei, det kan man kanskje ikke, selv om det psykologisk sett uansett vil skje. Det betyr imidlertid ikke at utroskap nødvendigvis er verdens undergang, heller ikke ekteskapets undergang, vel å merke hvis det er et engangstilfelle uten nevneverdige følelser involvert.

[Anonym bruker]

Det finnes EN grunn for utroskap:

Det er at den som er utro er egoistisk og totalt ubrukelig som partner, og kun tenker på seg selv. I tillegg så er vedkommende for umoden til å skjønna at en bryter ut av et forhold først, og SÅ puler rundt på hvem man vil.

[Anonym bruker]

Helt enig Hi. Jeg er i et forhold som ikke er av det lykkeligste slaget. Jeg har ofte lyst å trekke meg ut av det. Men vi har barn, og selv om vi ikke er gifte setter jeg de usagte løftene høyt. Jeg kunne aldri vært utro selv om jeg lider i forholdet. Hvorfor skulle jeg det, og hva skulle det være godt for. Jeg håper vi kan jobbe oss mot en bedre hverdag sammen, både for vår skyld og for barnas skyld. Går det ikke, ville jeg uansett aldri ha sprunget rett i armene på en annen.

 

Jeg kan ikke begripe hvordan noen kan si at det kan skje dersom man er i et ulykkelig forhold.

 

Gi meg en god grunn til at man skal kunne være utro anonym 13:37

[Anonym bruker]

"Totalt ubrukelig som partner" fordi en har vært utro kun én gang, i et helt overflatisk forhold? Tøv.

[Anonym bruker]

Grunn ja, unnkydning nei.

 

Man kan ikke unnskylde utroskap uansett. Man får være voksen nok til å bryte ut av det forholdet man lever i om man ikke har det bra og har behov for å bli tilfredsstilt andre steder.

[Anonym bruker]

Et overflatisk forhold er ikke et ordentlig forhold. På samme måte som at et åpent forhold ikke er et ordentlig forhold.

Enten er en i et forhold fullt og helt, eller så leker en. Utroskap forekommer i et forhold man er i fullt og helt.

[Anonym bruker]

Jeg snakket om forholdet til den man var utro med, ikke til den man var utro mot. Det er en vesensforskjell. Med andre ord: det er ikke én type utroskap. Noen er klart mer alvorlige enn andre.

[Anonym bruker]

Utroskap er utroskap, enkelt og greit. Hvor mange ganger det var har absolutt ingenting å si. Du er respektløs mot partnern og totalt ute av stand til å tenke på andre enn deg selv, samme søren om det var en gang eller hundre.

[Anonym bruker]

F.eks en venninne av meg.

 

Hun var gift med en mann som det etterhvert viste seg var psykopat, om ikke enda verre. Vi merket det først på at hun trakk seg mer og mer unna oss, vi ble bekymret for henne osv. I ettertid har hun fortalt mye, og mye har vi gjettet oss til også. Får være måte på hvor ofte man faller i trappen og går på fører liksom (full i blåmerker). Hun ble slått regelmessig, bundet fast og voldtatt, ene gangen foran barnet deres, ble fortalt hvor stygg og jævlig hun var og totalt brutt ned til å tro at hun ikke hadde noen egenverdi lenger. Først når han truet ene barnet deres klarte hun å komme seg avgårde til noen andre venner av meg med de to barna. Barna ble sendt videre til besteforeldre og venninnen min brukte dagen på å snakke ut om alt det vonde med vår felles venn. Kvelden etter ble det en liten fest og en fyr der fattet interesse for min venninne. Gav henne full oppmerksomhet og overøste henne med komplimenter. Jeg tror ikke de hadde sex den kvelden, men de ble i hvertfall et "par" selv om hun fortsatt var gift, og det var han som hjalp henne ut av ekteskapet til slutt og fikk henne på bena igjen og sammen med oss venner bygget opp igjen selvtilliten hennes. Jeg synes absolutt min venninne hadde en god "unnskyldning" eller hva du vil kalle det til å være utro.

 

Poenget er bare at det blir for unyansert å si aldri. Det finnes mange enkeltsituasjoner som den med venninnen min. Det er mange som ikke kjenner til historien hennes, bare har sett henen gå fra mannen sin, som alle trodde var den kjernekaren, og rett i armene på nye kjæresten sin og sikkert tenker sitt om henne. Vi vet bedre. Og jeg har lært meg å ikke dømme uten å vite alle detaljer.

[Anonym bruker]

Hvis du vil gjøre det enkelt for deg selv, kan du selvsagt påstå det. Men påstanden er gal, objektivt sett.

[Anonym bruker]

hvorfor er påstanden gal?

[TrueHæppiness]

Er ikke dette opp til hver enkelt da??

Hvordan ulike par velger og hådtere deres forhold synes jeg bør være helt opp til dem selv, noen velger tilgi andre ikke. Noen synes det kan unnskyldes andre ikke..

Finnes ikke noe fasit på det, bare forsjellige meninger.

[Anonym bruker]

Det var da innmari mange utroskaps-tråder her i dag... Ser ut på skrivemåten som det er samme HI på mange av disse også. Hvorfor ikke samle alle meningene dine rundt dette i et innlegg?? Begynner å bli skikkelig lei av å lese om utroskap her nå

[Anonym bruker]

Ingen tvinger deg til å lese innleggene vel?

[Anonym bruker]

Vel..jeg levde i et helvete av et forhold, og fikk mange anledninger til å være utro.

Jeg nøt oppmerksomheten fra andre menn, men det ville aldri falt meg inn å ligge med andre fordi.

[Anonym bruker]

Deg om det. Jeg kjenner venninnen min, vet hvor hjertegod og snill hun er, og at hun normalt gjør alt for å unngå å såre andre mennesker. Jeg forstår i hvertfall at hun valgte som hun gjorde, og er veldig glad for det også faktisk. Den nye kjæresten hennes er veldig bra for både henne og barna, uten ha er jeg ikke sikker på om venninnen min hadde vært i live en gang i dag. Eks-mannen hennes (eks nå ja) skadet henne ganske så alvorlig flere ganger og truet ofte med å drepe henne, og vi ar sett nok konedrap i dette landet til at jeg anser det som sannsynlig at det kunne skjedd.

[Anonym bruker]

Hvis du tenker deg om i noen få sekund, så vil du forhåpentligvis innse det selv. Tenk deg f.eks. et tilfeldig sidesprang, hvor ingen av partene har noen følelsesmessig tilknytning til hverandre, og ikke vil inngå i noe forhold i ettertid heller, men hadde altså sex én gang. Se så dette i forhold til en ektemann som innleder et nært forhold til en annen kvinne, hvor de ikke bare har et seksuelt forhold, men egentlig et forhold som mest av alt minner om et ekteskap, og hvor det altså varer over tid. Hvis du ikke ser den forskjellen, så er det fordi du ikke vil.

[Anonym bruker]

Å være utro er ikke snilt. Det gjør vondt å bli bedratt, ingen tvil, men det er mye vondere å oppleve at ektefellen ikke stiller opp når man går gjennom noe vondt, når han ikke forsvarer deg ovenfor noen han bør forsvare deg ovenfor og generelt aldri er på din side... Jeg har opplevd begge deler og synes hvertfall det var lettere å komme videre fra et sidesprang...

[Anonym bruker]

Jo, det kan man. Har en kamerat hvis kone fikk hjerneslag i en alder av 32. Hun er på institusjon og kan ikke kommunisere, eller bevege seg. De er gift og han har en elskerinne han skjuler for barna. Det har jeg ingen problemer med.

[Anonym bruker]

Stakkars dame, men det er sikkert ikke lett å være ham heller. Moralens voktere skal sikkert ha det til at han får skille seg først eller være alene hele livet sitt, men det ville vært helt hårreisende synes jeg..

[malingus]

Sier meg enig med en over her.

Grunner finns i massevis, men noen unnskyldning tror jeg det oftest er vanskelig å finne.

Men å si at det nödvendigvis er det värste man kan gjöre mot sin partner og at det ikke kan tilgis, er bare bullshit. Ei heller at man nödvendigvis er en dårlig partner for evig og alltid selv om en har värt utro.

Det er så forskjellig. Mennesker er heldigvis veldig forskjellige.

 

Gla jeg har en partner som ser på dette på en nyansert måte, og ikke dömmer meg for at jeg har värt utro mot andre tidligere.

Ingen av oss synes det er greit, men vi er begge villige til å pröve å jobbe oss igjennom det om det skulle skje noengang.

Og endatil en min min kjäreste den typen som mener bestemt at han aldri i sin villeste fantasi kunne värt utro. Og jeg er faktisk tilböyelig til å tro det i hans tilfelle... hehe

[malingus]

og endaltil er min kjäreste... skulle det stå!

[Anonym bruker]

Er man gift, har man lovet troskap så lenge man lever.Uansett grunn til utroskap, så er det utroskap uansett hvordan man snur og vender på det.