Hvordan forholde seg til en unge som ikke gjør som han skal og straff/belønning? Trenger seriøst tips. 11-åring

[Anonym bruker]

Altså, vi oppsøkte PMTO-kurset pga ett av barna som i en periode utaggerte en del, men vi bruker samme måte å behandle barna på, og det er gull verdt. Og vi merker det fort når det sklir litt ut (når vi voksne er sløve).

[Anonym bruker]

For å ta et eksempel så lagde jeg iskake på lørdagsmorgen. Ettersom han elsker å slikke at pinnene på mixeren etterpå så var jeg inne på rommet (han var våken men lå å leste) og sa at nå begynner jeg, og om du vil ha pinnene må du ha kledd på deg og spist litt frokost først. Da begynte han med leksa si om at jeg kunne jo gjemme pinnene til han til senere. Men jeg var bestemt (tross det egentlig var en filleting) og sa: "Nei, skal du ha de så må du være der når jeg er ferdig." Han kom ikke så jeg vasket de. ( han hadde sikkert hatt 20 minutter på seg før jeg var ferdig, om ikke mere. Og det eneste han hadde gjort til da var å kle på seg...såvidt...Og jeg gjentok ikke beskjeden) Det ble ei uling uten like, og hele elleveåringen på gulvet i 100 desibel minst. Men 2-3 slike episoder om filleting, der jeg sa fra bare en gang, og lot resten være opp til han, så fatta han tegninga. Men jeg syntes jo det var ille å nekte han den lille pinnen da.......:-))

Meeeeen det ser ut til at han har skjønt at jeg har bestemt meg:-) Så kansje største problemet er at jeg flyr etter han og hjelper han å passe tiden. Men jeg skal fortsette å se på mitt mønster når det gjelder å være konsekvent. I kveld la han seg uten krangling...:-)))))))))

 

HI

 

Så enkelt men akk så vanskelig he he:-))

[Anonym bruker]

Du skal selvsagt ikke skjemme han bort. Det mener ikke jeg heller. Men å være distre og virrete er jo ikke noen dødssynd. Jeg syns du gjorde rett i å vaske dem på det tidspunktet når du ellers ville ha vasket dem - den som står og henger ved kokken kan påregne litt godt, den som kommer for seint kan ikke det...!

[Anonym bruker]

Jeg har ikke lest alle svarene, men du er ikke alene om å forholde deg til barn som ikke gjør som de skal.

Sukk, min 10 år gamle jente går meg totalt på nervene noen ganger. Hun er ikke så somlete med å kle på seg spise og slike ting. Men hun er en rote og vimsekopp uten like. Hun glemmer igjen alt av klær så jeg må kjøre rundt i hele bygda for å finne de, hun roooter overalt i hele huset ( spsesielt med klær) Om hun skal rydde opp må jeg fotfølge henne for at de skal skje, dersom jeg ikke gjør det sier hun bare: jada har ryddet, noe hun ikke har.

 

Er frekk i munnen mot oss voksne hver gang vi ber henne gjøre en liten ting. Dere er onde, de verste foreldre som finst, hold kjeft, and so on.

 

Hun henger aldri opp jakken, setter fint på plass skoene, rydder etter seg på kjøkkenet eller badet, alt bare detter ned og blir liggende. Så jeg er så innmari lei av å bruke så masse krefter på å mase på hva hun skal gjøre og at jeg må vokte henne for at hun skal gjøre det, hadde hun bare gjort det av seg selv så hadde hun sluppet alt maset fra meg.

 

Siste ukene har jeg forsøkt å vært litt mildere men bestemt. For jeg har tidvis vært veldig gretten og hatt en sint stemme. Videre har jeg forsøkt å gi henne mer ros når hun gjør noe bra. Forsøker å gi henne en beskjed om gangen, der jeg går bort til henne, tar henne på skulderen og sier f.eks heng opp jakken din nå er du snill, rydd opp etter deg på badet er du snill osv. Det har hjelpt på å ikke være sur men vennlig og bestemt.

 

Så har vi laget oss noen husregler som er for alle, slik at hun ser vi også må gjøre det samme. De lyder slik:

 

- Alle sitter pent ved bordet og spiser

- Vi snakker og svarer høflig til hverandre

- Vi rydder opp etter oss

- Vi husker tingene våre om vi har vært på jobb/skole eller besøk

- Vi hjelper hverandre

 

Så har vi innført en belløning for jenta på disse husreglene. Dersom hun gjør alle disse tingene, UTEN vi slipper å mase på henne får hun en hundrelapp hver lørdag så hun kan kjøpe det hun vil for, en topp, noe stash på glitter osv. Dersom vi må mase får hun bare penger til godteri lørdagen. Dette har fungert ganske så bra hittil, for hun har begynt å elske å kjøpe klær;)

 

Videre har jeg begynt å gi henne plikter hjemme. Noen dager passe lillebror en time ute, lage middag, rydde opp etter middagen, henter bossdunkene, støvsuge loftstuen og vaske rommet sitt. Og jeg ser hvor glad hun er etter hun f,eks har laget taco til middag, tror barna blir lykkelige over å få litt ansvar og føler seg enda mer som en del av familien om de får bidra litt.

 

 

[Anonym bruker]

Tror du har rett i at det å bidra er å føle seg verdifull.

 

Men mht godteripenger så er nok jeg strengere enn du: når rommet ikke er rydda på lørdag blir det INGEN lommepenger. (Min gutt er 12, og får 50 kr uka de ukene han gjør jobbene sine). Han er heller ikke så opptatt av godteri, så det er ikke noe poeng i å bruke det som "valuta".

 

Ellers tror jeg det er rett å følge opp litt tettere, det er min erfaring. Ikke bare en generell beskjed om å rydde, men en konkret beskjed om å henge opp det og det. Og som du sier, ikke bjeffe ut ordrene som en sersjant, men en vennlig hånd på skulderen.