Hvordan forholde seg til en unge som ikke gjør som han skal og straff/belønning? Trenger seriøst tips. 11-åring

[Anonym bruker]

Jeg har en gutt på 11. Han er verdensmester. Kommer med brev hjem fra skolen en gang i mnd. Han er ikke utagerende og oppfarende. Men somlete...så inn i .....somlete. Han kommer for sent på skolen, orker ikke lekser, kommer ikke hjem når han skal. Kommer ikke i gang med skolearbeidet på skolen. For sent inn og ut av timen. Dukker ikke opp hjemme etter skolen. Bruker 2 timer på å hente klær for å dusje. Bruker 1 time på å spise en brødskive på morgenen. ......the list goes on.....

 

Jeg klikker i vinkel snart. Jeg har prøvd med alt mulig av straff, men det nytter ikke. Han bare sitter på gjerdet og venter på at jeg skal gi meg. Han godtar all straff som å legge seg tidligere og være hjemme hele ettermiddagen etter skolen. Det liksom ikke bryr han. Og han vet hva han må gjøre for at han skal slippe dette. Vi er konsekvente og han får belønning hvis det har gått bra en periode uten somling. Men det skjer ikke. Han ser liksom ut til å være født 2 timer for sent hvis dere skjønner

 

HVA skal jeg gjøre? Jeg klikker i vinkel snart.

 

Nå i helga er det to bursdager som han er invitert i. Han har løyet denne uka, ikke gjort lekser, kommet for sent hjem, og kommet for sent på skolen. Nektet å dusje osv osv....alt bare fordi han sitter der og ikke gidder å reise seg. Jeg har nå lyst å somle like mye når det kommer til å ordne bursdagsgave og kjøring slik at tiden går fra han. Men kan jeg det? Jeg er helt rådvill nå. Klarer ikke mere sommel.

 

HJELP!!!

[Anonym bruker]

Du høres ut til å legge for mye vekt på somlingen. Den får for mye oppmerksomhet......

 

Snu det ved å overse, la han komme for sent til ting og la han ta konsekvensen selv. Her må det vel læring til, og ikke konsekvenser fra deg, men andre. Eller... kommer han for sent hjem etter skolen, så blir det ikke middag om dere er ferdige. Ikke vent på ham.

 

Nei, det er ikke lett med barn som tåler straffen uten å bry seg har et eksemplar selv.....

 

Det har noe med at det de får utav å gjøre som de gjør, gir dem mer enn straffen/konsekvensen. Altså får han i seg selv mer "belønning" ved å være slik, enn hva han får straff fra dere. Men tror neppe mer straff hjelper. Og så får han oppmerksomhet av det

 

Tror du må tenke nytt, og utenfor det som akkurat har med somlingen å gjøre. Er der andre ting dere kan endre på, som vil få som følger at han ikke somler sånn? Her hadde vi f eks problemer med morgenene, de var helt forferdelige. Det som endret det, var å endre kveldsrutinene litt. Så begyn i en annen ende, tenker jeg

 

Syns ikke du skal gjøre det samme overfor ham, og somle med de bursdagene.... Da synker du til hans nivå....

[Anonym bruker]

Han må da ha NOE han liker? Tv, mobil, data, spill...? Inndra dette for x antall dager dersom han ikke gjør lekser, kommer for sent osv.

 

Ellers ville jeg faktisk snakket med læreren og evt fått veiledning fra BUP, de er gode på slike ting.

[Anonym bruker]

Han har forsøkt å ta det igjen på leggetid når han kommer for sent. Brev hjem fra skolen gir 30 min tidligere legging i likt antall dager som punkter på brevet. Forsentkomming må også taes igjen på leggetid. Hadde fått dette tipset hos noen som hadde prøvd dette med hell. Der var det bare 4 dager med tidlig legging så var ungen kurert. Men han her typen går i seng klokken sju med et smil om munnen, så det funket dårlig. Kom opp neste morgen og sa hvor fint det var å lege seg tidlig. Vi har kjørt denne i 3 uker nå og det funker ikke. Så hva gjør jeg? Kan jeg bare fjerne det igjen? da vant han jo.....

Jeg er helt rådvill, for han somler så mye at det går ut over alle her i huset når vi skal noe. Så jeg vet ikke hva vi skal endre på. Playstation er ikke aktuelt for den får han bare bruke når han har gjort som han skal, så den er nærmest støvet ned nå. Og ut går han jo ikke, for han kommer jo aldri hjem fra skolen. Jeg må jo ringe eller kjøre ut å lete etter han nærmest hver dag. Så når han da er kommet hjem er det jo ikke noen tid å gå ut. Bare middag, lekser og legging.

 

Og jeg skjønner ikke hvordan vi skal snu det. Jeg prøver å bare overse han mens han somler, siden han vet konsekvensene så trenger jeg jo ikke å springe etter han å repetere dem likosm:-) Men han bare ikke bryr seg. Og ingen kommer noen plass her av den grunn. Jeg vet han gjør det for å suge oppmerksomhet, men har prøvd å snu det til kinotur hvis uka har gått bra. Og gitt belønninger ofte, men harn bryr seg overhodet ikke så de belønningene har jeg ikke trengt å gi ennå

 

HI

[Anonym bruker]

Du høres ut som om du beskriver min sønn... skjønner deg godt. Les denne artikkelen:

http://www.dagbladet.no/2010/10/22/magasinet/jesper_juul/barn/foreldre/13954590/

[Anonym bruker]

Til 1537 Takk for link

 

"Han overhørte de punktene han ikke likte, og satte alt inn på å få vite hvorfor kameraten ikke fikk bli med, og hvorfor jeg ikke hadde svart med en gang, på trappa. Han fotfulgte meg sågar inn på toalettet, og prøvde å rope inn gjennom døra da jeg låste. "

 

 

Nå måtte jeg le:-))) KJenner meg en smuuuuuule igjen her ja:-)) Og det er så vanskelig å ikke gå på limpinnen å begynne å diskutere, men jeg prøver så godt jeg kan....

 

HI

[Anonym bruker]

 

 

Det første som slår meg erat om han var voksen ville de fleste tenkt depresjon eller liknende. Har dereforsøkt å finne ut om det er noesom plager ham og om hvordan han har det? Har han venner? Går det bra på skolen? Er det problemer i fammilien? Hva ier han selv om situasjonen?

Jeg synes dere skulle ta en alvorlig prat med klasseforstander for å høre hvordan ting fungerer i skoletiden. Snakk også med trenere eller andre som har mye med gutten å gjøre. Det er ikke usansynlig at han har en grunn til å oppføre seg slik han gjør. Prøv å finne ut av det før dere legger en plan for hvordan dere skal få ham til å snu.

 

Om dere kommer til at oppførselen bare skyldes dårlige vaner og pubertet mener jeg dere bør være strenge.

 

La ham komme for sent til alt annet enn skolen. Klarer han ikke å gå til skolen selv i tide må han følges, gjerne helt inn i klasserommet. Det vil sikkert være litt pinlig, men på skolen må han.

Dere må sjekke alle lekser hver dag, så tidlig at han kan rekke å gjøre det ferdig etter kontrollen.

 

Komme for sent til måltider eller somle for mye medspisingen => ikke mer mat før neste normale servering.

 

Ikke ferdig til med å klepå seg når han må gå => han må gå som han er (helst litt mer enn truse for en hel dag på skolen.)

 

Ikke bursdager hvis han ikke er klar til tiden. Er han et minutt for sen kjører du ham ikke.

 

Hva liker han å gjøre? Inndra PC, telefon, spill, bøker, TV, musikk eller andre ting han liker. Å være hjemme medTV, PC og potetgull eringen straff. Å være hjemme og pusse sølvtøy erikke fult så morsomt.

[Anonym bruker]

Vi har prøvd stort sett at du skriver. Han jevn dialog med lærer. Han har ingen problemer på fritiden i speidern. Og han er blid og fornøyd når alt går hans vei..... Så det er nok bare utholdenhet fra hans side.

Pc og tver inndratt for vanvittig lenge siden. Han får bruke det bare en gang innimellom etter avtale hvis alt har gått bra med somlinga. Skulle ha han til å hjelpe med noe hagearbeid, men da bare somler han bort tida. Han er inne hver ettermiddag, og må legge seg tidligere. Så jeg synes ko jeg er bra streng. Men han er mere utholdende enn meg. Og det er utholdenhet det går på. Det feiler han ikke noe bortsett fra at han går bananas av sukker. Men det har vi ikke hjemme av nettopp den grunn.

Jeg føler det er bare han som skal vinne maktkampen. Og hvis han klarer å få oss irriterte, noe han gjerne greier så lever han lenge på det. Spesielt fint er det visst hvis både jeg og pappen blir noe grumsete i humøret.

Men det skinner jo igjennom han at en plass er jeg ikke konsekvent nok, så jeg må bare finne ut hvor det glipper. For dette burde jo gå fint om jeg er konsekvent.

Kan det være at han får gjøre litt ting som pc for tidlig? At han burde oppføre seg bra over en lengre periode før han får bruke sånt?

 

HI

[Anonym bruker]

Hmm, ser ut som dere virkelig har prøvd det meste...

Virker som om han og har gitt opp, at han har funnet ut at han er en "sen" person, at han lar straff komme og gå uten å bry seg om det fordi han føler han ikke mestrer noe annet likevel...

 

Jeg tenker med en gang at kanskje dere bør prøve å snu det?

Prøv og belønne de gangene han klarer å komme tidsnok, klarer å være ferdig til tid.

Sett opp en lapp på kjøleskapet f.eks, og forklar han at for hver gang han klarer å være ferdig i tide, hver gang han ikke somler, hver gang han klarer å "raske" på litt - så får han en stjerne (eller lignende) og etter et visst antall stjerner venter det en belønning.

 

Barn blir aldri for gamle for denne belønningsmetoden

 

 

[Anonym bruker]

Det er ikke mulig at du er for streng da? Hvis straffene blir for langvarige blir det nesten umulig for ham å komme ut av det. Litt somling tror jeg du må forvente, men her høres det ut som om det har gått alt for langt. I forholdtil måltider synes jeg du skal være så konsekvent at du gir beskjed om at det er middag, for eksempel 5 minutter før maten er ferdig. Om han ikke kommer i løpet av 6 minutter da får han rett og slett ingen mat. Du må heller ikke minne ham på det mer. Kommer han etter en time, eller mens dere spiser, må dere bare si det var forsent, prøv igjen til kveldsmat. På samme måte til kveldsmat. Fortell at det er mat om 5 minutter. Har han ikke kommet før dere setter dere må han vente til frokost. Du må selvfølgelig sørge for at det ikke finnes frukt, snop eller liknende han kan spise i mellomtiden. Gi altidbare en advarsel. Ikke masmer. Kommer han ikke, lar du han bare være. Skulle han vært i bursdag blir det ikke noe selskap. Skal dere i butikken drar dere uten ham og skulle han vrt på speideren blir ikke det noe av. Om det er noe han må, som å gå på skolen henter du ham. Er han ikke klar er det hans problem. Bær ham med deg om nødvendig.

 

Hovedsaken er at du gir bare en advarsel og at du greier å sepå at han kommer for sent til ting.

 

Når det gjelder å komme seg hjem fra skolen vil jeg foreslå at du forsøker å aliere deg med en eller annen som henter ham hver eneste dag på skolen. Hvis han ikke kan holde ord kan han ikke gå alene. Det samme til skolen. Skal dere gå klokka 7 må du dra ham med deg kl. 07.00. Om han er barbent og udusjet er det hans problem.

 

I tillegg vil jeg foreslå at dere gjør noe hyggelig sammen slik at dere ikke bestandig blir "motstandere".

[Anonym bruker]

Til 1700

 

vi har prøvd og prøver fortsatt belønning. Brukte dyremagneter på kjøleskapet da han var mindre, og ved så så mange magneter så vanket det noe positivt. Litt forskjellige greier fra gang til gang. Og nå får han betalt kinotur for seg og en kompis i helgen om det har gått sånn høvelig greit i løpet av uken. Men jeg har hittil bare trengt å kjøpe 2 biletter på 1 år.....!!

Og kommer han tidsnok hjem fra skolen og har klart seg sånn høvelig på morgenen så er ettermiddagen etter lekser fri til å gjøre det han vil. Så prøver å belønne sånn i umiddelbar fremtid, slik at det ikke skal bli umotiverende lenge å vente på belønningen. Men at han skal se resultater ganske så straks. Men det virker ikke som han bryr seg. Dvs han savner dataen og msn da.

Men jeg føler tenåringstrassen nedover ørene her for tiden. Men er ikke det tidlig å begynne med det allerede ved 10-årsalder? Men det er så merkelig for han er en av de beste i klassen i både lesing, matte og engelsk, han har ligget i teten der siden første klasse allerede. Og når han først begynner så gjør han jo oppgavene i rekordfart. Så både jeg og læreren er frustrert over somlinga hans. For han kan jo så veldig bra når han bare vil.

 

HI

[Anonym bruker]

Du er sikker på at han ikke kjeder seg da?

[Anonym bruker]

Ville også prøvd det med å gi en beskjed EN gang, og that's it... Kommer han ikke på angitt tidspunkt så utgår det som var planlagt enten det var middag/bursdag/whatever. Tror nok det vil funke når han bare blir sulten nok

[Anonym bruker]

Til 1726:

 

"Hovedsaken er at du gir bare en advarsel og at du greier å sepå at han kommer for sent til ting."

 

Jeg har nok et problem med at jeg er en smule dumsnill å minner han på ting til stadighet. Der kan jeg nok skjerpe meg masse. Og det skal jeg helt klart prøve:-) Jeg hadde ikke "sett" det problemet så klart før jeg så det skrevet her nå. Så nå blir det bare 1 beskjed heretter og ikke 10-15.......

 

Ellers så forsøker vi å spille spill og slikt i helger etter minstekaren har lagt seg. Og på vinteren er vi ofte ute i hagen og griller på bål til kveldskos. Men må innrømme at noen dager er sånn at jeg rett og slett gleder meg til han skal legge seg.

 

Hente ham på skolen var heller ikke dumt.Men jeg har desverre ikke noen hejlp der, men det er sikkert også en sånn ting jeg trenger å gjøre bare 1-2 ganger før han skjerper seg. Jeg har møtt opp på skolen før, og sittet sammen med han i timen hvis læreren har ringt etter meg fordi de ikke får han til å jobbe. DET VARTE LENGE før han trengte å ringe igjen. Var sikkert kjempeflaut.

 

HI

[Anonym bruker]

Til 1733

 

det er mulig, for han gjør matteoppgavene kjemperaskt, nærmest uten å tenke. Men samtidig så ligger han i 1 -2 timer å skriker og bærer seg over hvor vanskelige de er før han begynner....?!? kansje litt dramaqueen her ja?

 

HI

[Anonym bruker]

17.00 her.

 

Ok Da skjønner jeg du/dere begynner å bli frustrert

Men, nei, det er ikke for tidlig at noen begynner å komme i tenåra i den alderen:) har selv 5 barn, 3 gutter, og den yngste er nå 11. Merker han kan virkelig kverulere så det holder... Husker ikke de to eldste guttene var slik i den alderen.

Så de er forskjellige ja

 

Man kan bli litt fortvilet noen ganger. Da min ene sønn var i 13 års alderen, følte jeg han "datt litt mellom stoler" - men da skjedde det jo litt rundt oss og, flytting etc. Men, jeg kontaktet familiekontoret i kommunen, bare fordi jeg trengte litt tips;) De hadde litt samtaler med han en stund, en gang i uka, og må si at de var toppers! Er mange barn i den alderen som går og tenker på, og ikke alltid klarer å prate med oss foreldre. Selv om han er veldig åpen om det meste her. Til dem klarte han å prate om ting han kanskje var redd for at jeg ville bli trist for eller han følte seg flau for eller noe.

 

Et tips kanskje?

 

Synes ikke 17.26 over her har så godt tips ang det med mat da! Å nekte en unge som vokser og trenger mat, er tullete synes jeg! Ikke få mat når han kommer 2 min for sent? Ikke få mat før frokost o.l? Nei, det ville jeg ikke gjort i allefall.

 

 

[Anonym bruker]

Det er jo ikke snakk om å nekte ham mat, bare å gi ham valget om han vil spise eller ikke. Vil han ikke så så er det hans valg.

[Anonym bruker]

til 1700/1741

 

Jeg vet han er kjempetrist over endel dødsfall. Han mistet en veninne på 5, da han var 8. Hun døde i en brutal ulykke. Og han har mistet 2 kaniner for 3 og 4 år siden. Begge syke, den ene var gammel og døde av seg selv, mens den andre var syk og vi måtte avlive den. Han gråter ennå over disse kaninene. Men vi prater MYE om de. Hver gang han vil prate så gjør vi det, som regel ved sengetid.

Han har også mistet 2 oldrefedre som han hadde god kontakt med. Alt dette skjedde i en tidsramme over 3 år. Så i den tiden satt han å tegnet mye gravstøtter i formingstimene på skolen. Han var vel sånn +/- 8 år i den tiden. Så det kan jo hende at dette påvirker han sterkere enn jeg trodde fremdeles. Men jeg er litt betenkt over at ingen på skolen tok noen notis av tegningene hans.........det er vel ikke helt normalt å sitte å tegne gravstøtter......

 

HI

[Anonym bruker]

Til 1809

 

Til de felles måltidene er jeg streng så der er det ikke noe problem. Vi spiser når vi spiser og ferdig med det. Da må han bare infinne seg. Men han krangler ofte over mat han ikke liker, så da ender han noen ganger på rommet til vi har spist ferdig i ro og fred, og så får han komme å spise ferdig etterpå. Det har funket bra. Han krangler skjeldnere med matbordet da. Men kvelds og/eller frokost foregår ofte alene. Der jeg er tilstede og hjelper litt til. Men det er bare han som spiser. Ettersom vi ikke er oppe alle til samme tid så blir det sånn. Pappaen er ofte begynt på jobb da og lillegutt er ikke stått opp da alltid, så da blir det til at han spiser alene.

Men det har hendt at han har lagt seg uten kvelds. Hvishan har hatt goood tid til å spise,men bare sullet bort tida på tull, så må han bare gå når klokka er der.For jeg godtar ikke at han skal hale ut spisetida bare for å få være lengre oppe. Noe han ofte prøver på.

 

HI

[Anonym bruker]

Hei.

Det var jeg som sendte deg den linken.

Det var også jeg som skrev til JJ og fikk det svaret.

 

Jeg syns det er kjempeviktig å ikke gå i maktkamp-fella, dere har jo allerede sett at det ikke funker (inndra goder osv).

 

Når jeg tenker tilbake, veit jeg at jeg sannsynligvis også var somlete, distre og totalt på min egen "kanal" i mange år av barndommen. Og som du nevner, sorgreaksjoner osv (her i gården også, dvs sorg over skilsmisse og seinere over dårlig forhold til ny stefar.)

 

Jeg syns du skal prøve å finne positive trekk ved barnet. Belønne ham, skryte av ham, ha skikkelig god tid til akkurat ham. Jeg merker selv at innerst inne syns jeg den store gutten burde klare mer selv, være selvgående mht rutiner osv, komme seg opp og på skolen uten hjelp og alt det der. Men han går liksom i motsatt retning desto travlere jeg har det med å gjøre ham selvstendig. Som om det er en gå-sakte-aksjon: jeg vil ha en stor kjekke sønn, han vil ha omsorg fra en mor som har tid. TID, masse god tid, bare til ham.

 

Og dersom jeg tar fugleperspektivet over livet vårt, ser jeg at den eneste i huset jeg ikke ofrer noe tid på, er akkurat denne sønnen. Det er trist...

[Anonym bruker]

Altså, da mener jeg ekte tid. Som tid vi tilbringer med hyggelig samvær. Jeg ofrer en MASSE tid på å leita etter tingene hans, mase på ham om å skynde seg, kjøre han hit og dit for å rekke noe, særlig skolen, smøre mat til ham for at han skal få seg frokost og matpakke overhodet etv. Men ekte tid ofrer jeg ikke på ham. Vi er for mange i huset, tidsklemma er for stram, og jeg har for mye stress omkring meg.

22.58 (med linken)

[Anonym bruker]

Ta kontakt med helsesøster og få time hos en PMTO-rådgiver (som oftest er dette helesøstre). Og få utelukket at det kan dreie seg om depresjon eller andre fysiske/psykiske plager.

 

Det som slår meg er alt snakket om straff. Straff fører ikke med seg noe lærdom om det ikke er satt i system slik at barnet forstår hva som er konsekvensen av sine handlinger.

 

Gode beskjeder og belønning er nøkkelen, i kombinasjon med en straff barnet forstår.

 

Ta kontakt med fagfolk.

[Anonym bruker]

Jeg er for tiden hjemmeværende på 3.året, og har jo dermed plenty av tid. Men vi er jo alle sammen ilag. Så jeg har jo ikke hatt mye alenetid med han. Det blir liksom til at vi gjør mestparten av tingene i lag hele familien. Når vi finner på noe alene, er det som oftest etter lillegutt har lagt seg, da spiller vi spill eller ser på film sammen. Sammen hele familien så er vi ute å lager bål, går turer, baker, drar på loppemarked (vi digger det både jeg og 11-åringen) osv osv.

Så jeg bruker forholdsvis mye tid på han. Jeg er jo også tilstede hele tiden. På dagtid er det vanskelig for meg å bruke tid på han alene, men jeg ser ikke noe grunn til det for han er så oppslukt i lillebroren at han vil jo helst være med han døgnet rundt.

 

Jeg tror ikke vi har behov for fagfolk overhodet. Han er en smart og lystig gutt bortsett fra somlinga. Men etter å ha lest innleggene her nå opptil flere ganger så innser jeg at jeg har nok ikke vært konsekvent nok. Så han har nok rett og slett lært hvordan han skal snurre mammaen rundt. Og hvis jeg ikke er konsekvent så kan jeg vel mase så mye det bare rekker, for da vet han jo at han "vinner" bare haner utholdende nok. Så er nok redd det er hos meg problemet ligger. Jeg har trodd jeg var konsekvent, men etter å ha lest deres meninger og gått i tenkeboksen litt så er jeg nok ikke så konsekvent som jeg trodde.

 

Belønninger får han ganske så kjapt etter han har vist litt innsats. For hvis det går for lang tid mellom belønningene så tenker jeg at det blir umotiverende å prøve å gjøre sitt beste.

 

Ps jeg ser allerede resultater etter bare 2 dager nå med en mere bestemt mamma..........*rødme*

 

HI

[Anonym bruker]

Så bra!

 

Det var jeg som foreslo helsesøster. Dette er ikke snakk om psykologer og utredninger, men et PMTO-kurs. PMTO er rett og slett foreldreopplæring satt i system. Det går ikke på barnet, men på hvordan man som voksen kan legge til rette slik at barnet får veiledning og hjelp til å handle slik vi forventer, og som er ønskelig for barnet. Ingenting hokkuspokkus. Du kan evt søke opp PMTO på nett, det er denne modellen som brukes ved alle landets kommuner i forbindelse med foreldrekursing.

 

På et slikt kurs (de har ulik lengde og varighet utfra behovene til den enkelte familie) lærer man i første omgang å gi GODE beskjeder og kommunisere GODT med barnet. Å både se og høre barnet, og å bli sett og hørt av barnet. Så lærer man å belønne og å finne frem til negative konsekvenser (populært kallt straff), som er av en slik art at barnet faktisk forstår hva som blir straffet og hvorfor, og hvor barnet på forhånd vet at "gjør jeg *** skjer det at ***".

 

Jeg anbefaler deg å ikke avfeie tanken. Vi fikk, fra helt normale unger med litt lange ører tre mønsterbarn selv etter bare to timer med intro til kurset. Vi trengte ikke mer.

 

Lykke til til gutten, og til deg.

[Anonym bruker]

Tenkte ikke på "belønninger" i form av magneter og plusspoeng, unger gjennomskuer sånt. Det gjorde min i alle fall. (Mamma prøvde med penger, jeg streika bevisst fordi jeg ikke følte at "hjelpsomhet" kunne omregnes i kroner og øre. Da var jeg ca 13.)

 

Jeg tenkte mer på tid og belønning i den form som JJ sier, det å verdsette gutten nettop for å være den han er. Bli godt kjent, ha tid på en måte som ikke dreier seg om å flykte inn i tv, men som åpner for samtaler osv.

 

Jeg syns ellers at straff og konsekvens er to ulike ting: å hoppe i senga eller løpe på glattisen kan få den KONSEKVENSEN at man ramler og slår seg, derfor er det forbudt, men dersom du begynner å innføre lommepengenekt for alle som hopper i senga, dreier det seg ikke lenger ogm (naturlige) konsekvenser. Da er det en sinnrikt utpønsket STRAFF. Noe de voksne gjør for å ha makt.

 

Men å somle lenge kan ha den KONSEKVENS at bussen går fra deg - det er livets lov, ikke noe mamma finner på for at ungen skal få en "lærepenge" osv. Da syns jeg det er greit å gå glipp av bursdager, speiderturer osv: konsekvensen hadde direkte sammenheng med egen atferd.