Om du kunne velge, ville du da valgt KS?

[Anonym bruker]

Jeg har bare hatt keisersnitt jeg da, men første gangen jeg skulle ha barn hadde jeg nok valgt naturlig fødsel om jeg fikk velge. men med baby som satt dønn fast på tvers ble det ikke noe valg. Nå som jeg har hatt keisersnitt synes jeg det virker minst skummelt og ville kanskje valgt det igjen. Men det er vel noe med at det ikke er ukjent.

[Anonym bruker]

Om jeg kunne velge hadde jeg valgt en enkel og ukomlisert vaginal fødsel. Siden jeg tviler på det hadde jeg ønsket å kunne vurdere selv om ks hadde vert et bra alternativ for meg.

[Anonym bruker]

JA! Jeg fikk planlagt KS, og velger det gjerne igjen!

 

Jeg har ekstrem fødselsangst, livredd for sykehus, autoritære leger, nakenhet, skader på barnet og meg selv. Smerter i seg selv takler jeg fint, det er bare alt det andre jeg ilke makter å gjennomgå.

 

Og før dere sier at man bør ikke bli gravid hvis man ikke tør føde, så bare husk at vi snakker her om å bli MOR, det største vi noengang opplever. Legen min sa at planlagt KS er et reelt og fullgodt alternativ for meg. Jeg er ressurssterk, stabil og utdannet men sliter med en ting i livet; jeg takler ikke tanken på vaginal fødsel. Jeg var i terapi og KS ble utfallet.

 

Og jeg hadde et kjempefint planlagt KS! Rolig, koselig og forutsigbart. Jeg fikk kose med babyen med en gang. Og jeg var ute og gikk tur 5 dager etter.

 

Ikke svartmal KS, hvis det er planlagt og ønsket så er det en kjempefin fødsel!!

[Anonym bruker]

Fødselsangst...så vil ha KS. Men ender nok på vaginal likevel...

[Gjest]

Nei, jeg ville aldri i verden valgt KS frivillig. Synes vaginal fødsel var en utrolig flott og sterk opplevelse.

 

Men saken stiller seg selvsagt i et annet lys om det står mellom liv og død, eller andre medisinske grunner.

 

[Anonym bruker]

Ja, uten tvil!

 

Hadde en normal førstegangsfødsel, og alle sykepleiere, leger og jordmødre syntes det var flott, og at neste gang ville bare bli enda bedre.

 

Men, det føltes så jævlig, og følte meg så ødelagt og forandret der nede, at jeg nektet å føde vaginalt med nr.2. Så det ble keisersnitt.

 

Angrer noe helt vanvittig på at jeg ikke insisterte på keisersnitt med nr. 1 også, da hadde jeg ikke behøvd operasjon for overflødig hud ved analåpningen, og operasjon for å få vaginalåpningen tilbake til opprinnelig størrelse.

 

 

[Anonym bruker]

Jepp, men hadde en forjævlig fødsel.

[Anonym bruker]

Du trenger da ikke å være våken under keisersnittet. Jeg ba om full narkose og fikk det, ingen problemer:-)

Barnefar tar seg av babyen mens mor er på oppvåkningen. Helt greit.

 

[Anonym bruker]

Hadde jeg gått tvillinggravid hadde jeg valgt ks da dette er nok det beste og tryggeste for barna.

Personlig ville jeg født vaginalt.

[Anonym bruker]

Jeg skjønner kvinner som velger å ta KS, både for å skjerme seg for smerten som vi alle vet kommer med barnefødsler, redselen for det ukjente, og frykten for å ødelegge undelivet.

 

Men jeg hadde og har valgt å føde vaginalt. Første fødsel var tung, og fødte uten annet enn lystgass og petidin-sprøyte som jeg fikk på slutten.

Det verste var ikke smerten og jeg følte ikke opplevelsen som nedverdigende eller traumatiserende. Men det var det og ikke vite hvor lang tid det kom til å ta som var verst. Hadde jeg hatt et tidspunkt for når fødselen var ferdig, så hadde jeg hatt det ganske fint. Fødselen varte 3.5 time.

 

Med nr 2, såklart en vaginal fødsel etter første vellykkete fødsel. Hele fødselen fra start til slutt var over på 45 min. Uten så mye som en rift.

[LinnisR83]

Har ikke noe å sammenligne med, men er fornøyd med ks`et jeg hadde sist, og har en helt avslappet tanke til neste ks..... om 3 mnd.

[røyksopp]

Jeg har ett planlagt ks og en vaginal fødsel bak meg, og ville uten tvil valgt keisersnitt hvis jeg fikk velge. Hadde ikke en spesielt vanskelig vaginal fødsel, men synes tiden etterpå var mye verre enn tiden etter keisersnittet. Synes keisersnitt svartmales veldig. Jeg var nok heldig, var oppe og gikk 7 timer etter snittet og hadde nesten ikke behov for smertestillende dagene etterpå. Arret er fint og har ikke gitt meg noen plager.

[Anonym bruker]

Kommer helt an på situasjonen.

 

Hvis fødselen hadde blitt som nummer en og to, hadde jeg valgt vaginal fødsel - Glatt. Har 2 igangsatte fødsler pga. overtid. Primært er dette den måten jeg ville valgt å føde på, så lenge ikke fødslene starter av seg selv.

 

Nummer tre endte til slutt i ks (ikke hastesnitt og ikke planlagt). Etter tre døgn med vending av baby, mye rot i kommunikasjon og framdrift, vonde rier pga. 3 intense drypprunder og vann som var tatt (med fare for infeksjon), ble det til slutt ks. Hadde jeg visst at det skulle bli slik, hadde jeg nektet vending og hoppet rett på ks.

[Gjest eelis+kian]

Før jeg fikk mitt første (og hittil eneste) barn, tenkte jeg ikke engang tanken på å ta ks. Hodet mitt var helt innstilt på å føde vaginalt, og jeg nesten gledet meg. Hadde noen kommet og sagt at jeg ikke fikk føde vaginalt, hadde jeg blitt skuffet - tenk å gå glipp av den mest naturlige ting i verden!

 

Etter fødselen gleder jeg meg til neste vaginale fødsel. Det var en helt utrolig opplevelse jeg aldri ville vært foruten. Jeg har aldri følt meg så sterk, flott, kvinnelig og stolt i hele mitt liv, verken før eller etter. Fødselen min var helt grei og kjapt unnagjort, selv om jeg ikke brukte smertestillende, og jeg revnet ikke i det hele tatt, så det er kanskje litt av grunnen. Jeg skjønner veldig godt dere som revnet herfra og til månen, og dere som lider av fødselsangst. Jeg hadde nok hatt et annet syn på saken hvis det var meg.

 

Ks er et godt alternativ, men ikke noe jeg vil gå gjennom.

[Anonym bruker]

Jeg har født vaginalt en gang, og ville aldri i verden ha valgt KS, heller ikke hvis jeg får flere barn! For meg er KS noe man gjør for å redde mor og barn, eller hvis det er sykdom, seteleie osv, ikke hvis man er frisk og rask og kan føde vaginalt. Så gammeldags er jeg!