Om du kunne velge, ville du da valgt KS?

[Anonym bruker]

Jeg synes jeg leser til støtt og stadighet om vaginal fødsel vs. keisersnitt, og uttalelser som "Om vi alle sto fritt til å velge ville de fleste valgt KS"

 

Hvorfor det egentlig?

Selv håper jeg at jeg aldri vil behøve KS. Å bli kuttet opp, og gå rundt med et operasjonssår med fare for betennelse osv. Nei takk.

Å ikke minst det å ikek få barnet på brystet med en gang.

Jeg ble selv tatt med KS da jeg hadde navlestrengen surret rundt halsen, og selv om folk sier at dette ikke er noe som er arvelig, så er det en faktisk bekymring jeg har at jeg også må gjennom KS, da min mor måtte det.

 

Er virkelig KS noe å trakte etter istedet for vaginal fødsel?

 

[Anonym bruker]

Om jeg kunne få valgt før fødselen hadde jeg definitivt valgt ks. Hadde fødselsangst så det sang etter.

Men etter fødselen er jeg sjeleglad for at jeg kunne føde vaginalt, det var en helt sinnsyk opplevelse(i positiv forstand).

[Anonym bruker]

Det er noe jeg er livredd for - at ting skal gå galt slik at jeg trenger KS. Ikke faen om jeg velger det frivillig!

[Anonym bruker]

Jeg har hatt både KS og vaginal fødsel, og ville hvertfall ikke valgt KS igjen frivillig. Det var nå ikke helt frivillig den gangen heller, men likevel.....

 

Jeg klarer bare ikke å forstå de som bare vil velge det, når det ikke er et egentlig behov for det.....

[Anonym bruker]

Det er noe jeg er livredd for - at ting skal gå galt slik at jeg trenger KS. Ikke faen om jeg velger det frivillig!

[Anonym bruker]

Nei, det er virkelig ikke så mye å trakte etter. Jeg har opplevd en vaginal fødsel som var lang og vanskelig og jeg endte opp med total ruptur. Da jeg ble gravid igjen oppsøkte jeg sykehuset for hjelp, for jeg var LIVREDD for å få en slik revne igjen. Det hjalp jo ikke at jordmor som jeg gikk til kontroller hos mente at det var det stor fare for.

 

Jeg opplevde at det var lettere for sykehuset å gi meg keisersnitt enn å hjelpe med å bearbeide frykten og fortelle meg hvordan jeg kunne unngå å revne igjen. (hadde jeg vært bedre trent første gang kunne jeg _kanskje_ klart å stå, fått hjelp av tyngdekraften til å få ut ungen i stedet for instrumenter som jeg nå er nesten sikker på at bidro til at riften ble så ille)

Jeg tenkte at KS måtte være fint siden det var så lett å få. Bare en legesamtale og så kom timen i posten.

Men magemusklene er ikke seg selv nå 7 måneder etter (vondt når jeg trener), jeg trengte hjelp i en måneds tid etterpå. Klarte omtrent ikke å ta meg av ungen min. Det var en forferdelig tid etterpå. Jeg ville nok heller ha revnet igjen. Da kunne jeg hvertfall reise meg, holde ungen min osv etterpå. Bare litt smerter i forhold til kset.

[Anonym bruker]

Det er noe jeg er livredd for - at ting skal gå galt slik at jeg trenger KS. Ikke faen om jeg velger det frivillig!

[Anonym bruker]

Det er noe jeg er livredd for - at ting skal gå galt slik at jeg trenger KS. Ikke faen om jeg velger det frivillig!

[Anonym bruker]

Det er noe jeg er livredd for - at ting skal gå galt slik at jeg trenger KS. Ikke faen om jeg velger det frivillig!

[Anonym bruker]

Etter å ha fått nummer en og to på hver sin måte søkte jeg om planlagt ks da jeg av flere grunner syntes dette var det beste for meg.

 

Og forresten, fikk babyen opp til meg med en gang...

[Anonym bruker]

Det er noe jeg er livredd for - at ting skal gå galt slik at jeg trenger KS. Ikke faen om jeg velger det frivillig!

[Anonym bruker]

Det er noe jeg er livredd for - at ting skal gå galt slik at jeg trenger KS. Ikke faen om jeg velger det frivillig!

[Anonym bruker]

Det er noe jeg er livredd for - at ting skal gå galt slik at jeg trenger KS. Ikke faen om jeg velger det frivillig!

[Anonym bruker]

Aldri! jeg hadde en igangsatt fødsel og med litt dramatikk på slutten med fallende fostyerlyd etc kunne det fort endt i akutt ks med full narkose. Jeg er så overlykkelig for at jeg slapp det.

Og uansett hvor jævlig vondt det var, og ja jeg trodde jeg skulle dø, så føder jeg gjerne vaginalt både en og to ganger til!

[Anonym bruker]

Hvorfor kom dette så mange ganger?

[Anonym bruker]

Nei, jeg ville ikke velge KS frivillig, og det er ikke pga. noen idealistisk "eneste-rette-måten-å-føde-på-er-vaginalt-uten-bedøvelse"-overbevisning. Det er rett og slett fordi jeg er livredd for kniver og operasjoner og slikt. Tanken på å måtte gå gjennom det der å måtte være våken samtidig får meg til å bli pittelitt redd rett og slett.

[Anonym bruker]

Før min første fødsel, som endte i et traumatisk hastesnitt, ville jeg ALDRI valgt ks frivillig. Jeg gledet meg til å føde.

 

Etter min første fødsel, var tanken på en ny vaginal fødsel nok til å gjøre meg kvalm. Vet ikke hvor mange netter jeg gråt meg i søvn det første året... Hvis jeg ikke hadde visst at jeg kom til å få ks ved senere fødsler (har medisinske grunner også, i tillegg til angsten), hadde jeg aldri fått flere barn.

 

Men jeg har jo øyne i hodet, jeg så jo hvordan det var på barsel - de som hadde tatt ks var i MYE dårligere form enn de som hadde født vaginalt. De vaginalt fødende jentene satt på fellesrommet, spiste mat sammen og var sosiale. Det var fullstendig utenkelig for meg. Normalt sett er vaginal fødsel det beste for både mor og barn, men det er fantastisk at vi har mulighet til å ta ks når det er nødvendig - det er et inngrep som har reddet mange liv!!! Og ved ekstrem fødselsangst, hvor terapi ikke fungerer, tror jeg det er bedre med et planlagt ks enn en mor som er ødelagt psykisk.

[Anonym bruker]

KS er en stor operasjon så om jeg kunne velge fritt mellom KS og vaginal fødsel hadde det alltid blitt sistnevnte (har født 2 ganger vaginalt). Men om jeg eller barnet hadde vært i fare på noen som helst måte hadde jeg ikke nølt med å bli trillet inn for KS selv om jeg blir litt engstelig bare ved å høre ordet "operasjon"..

[Anonym bruker]

Ja, det er helt klart at KS er nødvendig i noen tilfeller, og det er flott at vi har et alternativ til å få babyene ut, om ting går galt eller om mor har seriøs fødselsangst o.l. Det er jeg helt enig i.

Jeg har bare hatt vansker for å forstå uttalelser som at de fleste ville velge KS, om de sto fritt til det, selv om det ikke ville være en nødvendighet.

Men det ser jo ikke ut som det er faktum, utifra svarene så langt.

 

HI

 

[DollyD ♥ Vida & Mikkel]

Neeeei, aldri i livet!

Jeg er kjempe glad for at jeg har klart å trykke ut begge mine barn. Og lettet fordi jeg slapp KS. (Var min største skrekk ifbm. fødselene)

 

Skjønner faktisk ikke hvorfor noen ønsker dette?

..særlig når man ikke vet hva man går til?

[Anonym bruker]

Har ikke hatt ks før, og vil heller ikke ha det om jeg ikke må.

[Anonym bruker]

Nei. Lå i 52 timer med åpningsrier før de tok keisersnitt. Ville heller hatt vanlig fødsel, for da er det "over" etterpå.

[Anonym bruker]

Jeg er veldig redd for keisersnitt, tenker mye på det nå før fødselen. Håper alt går bra så jeg slipper. Men jeg er kanskje like redd for total ruptur.. Så vet ikke hva jeg ville valgt, hvis det sto mellom de to!

Men huff, synes det høres helt grusomt ut med ks Orker ikke tenke på det en gang. Forrige barselgruppe jeg var med i, hadde to av syv måttet ha hastekeisersnitt. Kanskje ikke representativt, men synes det var høy prosentandel av oss.

[ღ Juksemaker pipelort +spire ღ]

Jeg velger ks neste gang. Eller, jeg har strengt tatt ikke noe valg hvis jeg vil ha barn nr 2.

Fikk ruptur 3c med påfølgende plager i endetarm, og måtte opereres for å få noenlunde knipeeffekt. Så jeg får ikke lov å føde vaginalt igjen.

Jeg er glad for at vi i dag har et valg jeg, men jeg kan ikke si jeg gleder meg til ks heller.

Men samtidig er jeg glad for at jeg prøvde vaginalt selv om jeg strengt tatt ikke skulle hatt det når fødselen ble som den ble.

[Anonym bruker]

Jeg ville absolutt valgt vaginal fødsel! Det var ikke så ille, det var tøft, men jeg visste det var noe godt som kom ut av det. Jeg var også kjapt oppe og gikk og var kjempesprek og fin etterpå, i motsetning til hva jeg ville vært med KS. Fødselen er faktisk den største opplevelsen jeg noensinne har hatt, og jeg ville aldri, aldri, aldri vært foruten! <3