Hva er det frekkeste du har opplevd i en butikk??

[Anonym bruker]

Jeg (som var 17) var med min bror på 20 i en bilforetning, og vi skulle finne ham en OK bil. Broren min sitter på en godt betalt jobb, så penger har han.

Vi skulle få prøvekjøre en bil, men mannen som jobbet der var så nedlatende mot oss, og sa at hvis vi bulket bilen så skulle han ha penger med en gang. Det var alt for mange ungdommer som har prøvd bilene HANS, osv.

Han var virkelig ikke interessert i å selge. Så sa min bror at han måtte titte ut av vinduet og se den bilen til høyre, som var hans. Der sto det jo en bil til 300 000 som han ville bytte inn mot den bilen vi skulle prøve. Mannen fikk hakeslep og vi gikk.

[Anonym bruker]

Ikke fra butikkansatt dette her, men fra en medkunde...

Jeg hadde gått igjennom hele butikken (matbutikk) og nærmet meg kassene. Det var midt i rushet på lørdag og laaaaang kø! For å komme til en hylle der jeg skulle ha noe måtte jeg gå "gjennom" køen og så mitt snitt til det der det var en liten luke. Dermed fikk jeg et kjempedytt i ryggen så jeg snublet flere meter bortover før jeg gikk på trynet i hylla med aviser. Når jeg snudde meg for å se hva som hadde skjedd, så jeg en fyr som virket veldig sinna stå og glane på meg, og så var han faktisk så frekk at han viste meg finger'n! Om han trodde jeg hadde tenkt å snike i køen kunne han vel sagt ifra på en litt finere måte... Nei, du snakker om å stå opp med feil bein gitt!

[Anonym bruker]

Vi skulle kjøpe jordbær på Rema 1000 i sommer, til 10 kroner kurven. Ante oss at det kom til å bli kaos, men allt for svigermor!

Hadde jenta på tre år i kurven, og stod i kjempelang kø. Så kommer det ei kjærring på 50-60 år ut fra mellom to reoler, og presser seg fremfor oss i køen. Kjente jeg ble enda rødere i toppen enn jeg allerede var, men bet det i meg og sa ingenting.

Lille snuppa som akkurat hadde fått seg pengebok med litt småpenger i, lekte med denne, og mistet naturligvis etterhvert to mynter på gulvet. Jeg SÅ at det var to, og før jeg rakk å bøye meg for å ta dem opp hadde den gamle megga plukket dem opp og rakte lillemor EN av dem med et falsk glis. Jeg SÅ at hun holdt den andre mynten inni handa, bytten den så over til den andre handa, og ned i lommen. Jeg ble stående der og gape, og ble helt på gråten, mens kjærringa prøvde å komme seg enda lenger frem i køen. Jeg snudde meg til mannen og sa hva som hadde skjedd, og han tente på alle pluggene og fòr etter henne. Men hun nekta selvfølgelig blankt. Tenk å gjøre seg selv så liten som å stjele småpenger fra et barn!

[Anonym bruker]

Når jeg var 14 var jeg på sommerferie i Bodø. Skulle kjøpe meg min første mascara og gikk på et parfymeri i glasshuset. Fant en som venninnen min anbefalte og gikk til kassa. Mascaraen kostet ca 90 kr (dette er lenge siden!) og jeg betalte med en 500-lapp. Fikk igjen 110 kr. Ble paff og sa "jeg betalte jo med en 500-lapp". "Nei, du betalte med 200 kr" var svaret. Jeg begynte å graåte, det var alle feriepengene mine, som skulle vare lenge, også ble jeg lurt for 300. Forsøkte å få dama til å telle over kassen og få hjelp, men til slutt ble vi rett og slett jaget ut av butikken. Jeg håper fortsatt den dag i dag at de fikk 300 for mye på kassa, og at samvittigheten sved.

 

Mange år senere var jeg med min bestemor på en møbelbutikk. Hun skulle kjøpe tvbord, veggseksjon, ny sofa og to lenestoler (etter oppussing av stua hennes). Vi gikk inn og så på møbler, og registrerte at 3 ansatte sto ved disken og småpratet. Etter 25 minutter var vi fortsatt de eneste kundene i butikken, og vi hadde ikke fått hjelp. Vi bestemte oss for å dra til neste butikk. Så jeg gikk bort til de ved disken og sa: "vi drar videre vi, synn, for bestemoren min har faktisk med seg 100.000 i kontanter som hun hadde tenkt til å legge igjen her". Dro på Bohus og la igjen nærmere 80.000 =)) Må legge til at den første butikken var Møbelringen, men at de bare noen mnd etter la om hele sin kundebehandling (bytta ut alle ansatte bla, og fikk lærlinger) og nå er det null problem å handle der.

[mammaen til Odin]

Fy søren så mange frekke mennesker det er der ute!!

Eg var i Tyrkia for noen år siden og tenkte eg skulle kjøpe meg noen flotte skinnstøvletter. Gikk inn i en fancy butikk og fant DET perfekte paret Selgeren, en mann i 50 årene, spurte om han kunne hjelpe meg, og eg sa ja, eg vil gjerne prøve disse i størrelse 40. 40?!?!?!?!? Roper han ut i skrekk! Nei vi har ikke elefantstørrelse her.

 

Ellers i samme by, så hadde eg en tilsvarende opplevelse som en over har skrevet om. Skulle kjøpe noe klær i gave til min søster som er en 15 kg mindre enn meg. Løftet opp en nydelig silketopp og prøvde å se henne for meg, i den. Før eg viste ordet av det ble toppen revet ut av hendene mine av en selger som sier at den toppen har eg ikke sjangs å få på meg, mens hun ler hånelig. Så går hun pokker meg bort og henter en PONCHO og sier at den er myyyye bedre for meg.

 

Fy søren...

[Anonym bruker]

jeg var på kremmerhuset og hadde med barnevogn.. det er jo litt trangt der men jeg kom meg igjennom hele butikken...

butikkdama så på meg å sa "jeg tror du må sette vogna med utgangen". Da gikk jeg.... jeg setter ikke fra meg barnevogna med min nyfødte unge oppi ass... hvem som helst kunne jo tatt vogna og gått..

[Anonym bruker]

Jeg var daglig leder i en lekebutikk i et senter hvor vi hver morgen trillet paller med store varer på utsiden. Den ene pallen måtte jeg fikse på før jeg trillet den ut da folk dagen før hadde åpnet en eske og tatt ut innholdet for å se på det. Jeg fikk ikke til å plassere det oppi igjen med beskyttelsespappen, så jeg la varen oppi esken uten denne rundt. Uansett, det var ikke noe problem, men det hadde mye med å gjøre hvilken frekkhet jeg skulle oppdage senere den dagen. (Vi tellte forresten også ant. varer på pallene for å ha oversikt)

En dame kom inn i butikken med en slik vare senere på dagen, og forklarte at hun hadde kjøpt den i vår andre butikk i byen og hadde mistet kvitteringen, men om det var mulig å få bytte den her. Det var jo såklart ikke noe problem for oss, og hun gav meg esken for å ta med til kassen å skrive ut tilgodelapp, mens hun kikket seg rundt i butikken. Jeg merket at varen lå løs inni esken, og begynte å ane ugler i mosen. Jeg gikk utenfor butikken for å sjekke pallen (telle antall og se om den esken fra morgenen fortsatt var der), og jammen var det ikke den esken som jeg hadde pakket sammen igjen den morgenen hun hadde tatt med seg inn i butikken for å bytte.

Jeg gikk inn i butikken igjen, og damen kom bort til kassen med endel varer hun ville ha for tilgodelappen sin.

Måtte da forklare henne at jeg desverre ikke kunne gi henne noen tilgodelapp, da hun ikke hadde kjøpt denne varen, men hentet den fra pallen på utsiden.

Hun sto enda og påsto at jo den hadde hun handlet i byen, hvorpå jeg forklarte henne hvordan jeg oppdaget at det ikke stemte. Hun ga seg ikke, så jeg tilbudte meg å ringe ned til den andre butikken for å høre om de kunne huske henne, noe de ville gjort da vi solgte lite av denne varen i første omgang, dyr var den, og var noe vi alle desperat prøvde å få solgt ut.

Fikk beskjed at de ikke hadde solgt noen slike i det siste, og de kunne ikke huske damen.

Dama ble rasende og sto å gaulte i butikken, og sa at hun skulle dra hjem å finne den kvitteringen og komme tilbake å slenge den i trynet mitt. Gjør gjerne det sa jeg til henne, og hun forlot butikken.

Så aldri den damen igjen, og jeg er fortsatt like sjokkert over frekkheten. Og at hun tør!!

 

 

[Anonym bruker]

For noen år siden var jeg på jakt etter en snekkerbukse. Dette er noe jeg alltid har likt å ha i garderoben til litt sånn "sløvebruk", og den jeg hadde brukt frem til da var helt utslitt. Jeg gikk innom en masse forskjellige klesbutikker, men mest rene jeansbutikker da jeg først og fremst ville ha en i jeansstoff. Kom inn i en butikk som ligger rett overfor hovedinngangen til Steen og Strøm i Oslo (husker ikke hva den heter dog, og har ALDRI vært der siden for å si det sånn...). Der var det tre tyggisslafsende drittunger av noen tenåringsekspeditriser som stod å skravlet i kassen uten å ha noe nevneverdig å gjøre. Da jeg kom bort til dem og spurte etter snekkerbukse, så de på meg som om jeg var en alien og sa "men, herregud, det er jo helt ut da". Akkurat som om jeg noen sinne har brydd meg om hva som er mote eller ikke.

 

Det aller kuleste var jo at når den vintersesongen var over, så var plutselig snekkerbukse superhot igjen da vårsesongen kom gitt... Gjett hvem som viste seg å være "moteangivende".... MOHAHAHAHAHAA... Blir anda irritert på sånne jævla tanketomme hønsehjerner som kun bryr seg om mote assa. =(

[Anonym bruker]

Vi skulle på stranda en sommer, sambo ventet i bilen utenfor og jeg gikk inn på matbutikken. Jeg fant litt drikke, kjeks ol. holdt ca 4 ting i hendene og sto og ventet i kassakøen. Da kom en middelaldrende dame og spurte om hun kunne gå foran meg i køen, litt forvirret og høflig svarte jeg ja. Hun la et par varer på handlebåndet i kassa, og så skulle hun ha den røykpakken, og ikke den med den røykpakken, og så den røykpakken. Det endte med at hun handlet flere varer enn meg, og brukte lengre tid enn jeg ville gjort. Frekk dame som "snek" i køen!

[Anonym bruker]

Ja, den historien... tok faktisk KAKA!

[Anonym bruker]

Et tåpelig nek som skulle betjene meg etter lang, lang tid. Hun hadde så lite initiativ at hun ikke klarte å tilby sin hjelp selv om hunsto helt forlatt og virkeløs ved disken og stirra. Hun skjønte heller ikke at det er hennes jobb å finne fram det jeg ikke klarer å spore opp. Jeg sa hva jeg ville ha, og hun sto lenge og glodde i hylla. Men kunne ikke finne det selv en gang, hun kjente ikke butikken i det hele tatt. Plutselig ringte telefonen bak disken. Da så hun på meg og sa ber "Jeg må visst gå!", og så forsvant hun bare og begynte å hjelpe den kunden som ringte! Et ordentlig fjols, men jeg klandrer mest ledelsen, som ikke lærer opp disse ungdommene skikkelig.

[Anonym bruker]

Jeg jobbet på en butikk like ved Nygårdsparken i Bergen engang. Der pleide de narkomane "kundene" å spise maten inne i butikken. Lettere enn å komme seg ut med stjålne varer.

[Anonym bruker]

Kanskje ikke veldig frekt, men utrolig irriterende..

Når mannen min og jeg drar i byggevarebutikker (o.l.), og JEG stiller et spørsmål til en ansatt.. så svarer de konsekvent til mannen min. Stiller jeg flere spørsmål, så fortsetter de bare å svare og forklare til mannen min. I vårt likestilte samfunn skulle vel det være unødvendig??

 

Og frekke er de som "sniker" i matbutikkene. Du kommer med et par varer i hånda, de kommer med en kjempekurv/vogn og LØPER til kassa for å komme foran deg. Så stabler de noen varer på båndet og forlater stedet for å hente resten av tingene de egentlig skulle handle...

 

 

[Anonym bruker]

For ganske mange år siden var det populært med store kliper med sorte silkesløyder på. Jeg var ca 12 år, og skulle kjøpe meg en slik. På den lokale frisørsalongen hadde de slike kliper, men jeg var veldig usikker på om jeg ville ha akkurat den typen de hadde. Det ende til slutt med at jeg ikke kjøpte der, men på en annen butikk i nærheten. senere samme dag (eller neste dag, jeg husker ikke helt) ringte telefonen hjemme hos oss. Det var eieren av frisørsalongen som ringte til mamma og sa at jeg hadde stjålet en hårklipe hos dem. Før jeg hadde vært og sett på klipene hadde de X antall kliper, og neste gang de talte opp hadde de en for lite. Ergo hadde jeg stjålet den!! Mamma spurte meg, og jeg sa som sant var at jeg ikke hadde stjålet den, men kjøpt den en annen plass. De var heller ikke like av utseende, så det var enkelt å se at jeg snakket rett. Mamma ringte tilbake til frisørsalongen og forklarte dette, og da sa frisørdama at en av hennes ansatte hadde solgt en klipe til noen andre rett etter at jeg hadde gått, så derfor hadde de en mindre. Hvorfor i all verden kunne hun ikke ringe til mamma og beklage at de hadde beskyldt meg urettmessig for tyveri når hun oppdaget hvordan det egentlig hang sammen? Den dag i dag har leg litt problemer med å gå inn på denne frisørsalongen ja!!

[Anonym bruker]

Jeg har to opplevelser som er ganske like; jeg skulle kjøpe gulv for å legge nytt gulv på Coop Byggmix (ellerhvadetnåheter). Fikk hjelp og spurte om det var vanskelig å legge gulv, fikk til svar at for meg var det nok vanskelig men mannen min kom nok til å klare det. Jeg har ikke noen mann sa jeg, og da ble han litt rar i ansiktet og sa at de kunne gjøre det for meg.

 

En annen gang opplevde jeg og noe lignende, husker ikke helt hva det var jeg spurte om, men fikk til svar at jeg måtte hente mannen min sånn at de kunne forklare hvordan jeg gjorde etellerannet.

 

Skulle tro likestillinga var gått lengre.

[Anonym bruker]

Jeg var på apoteket og tok ut mine p-piller. Damen kikket lenge på resepten og spurte så om jeg hadde skrevet på den fordi det såg ut som jeg hadde forfalsket resepten. Nei, vet du hva sa jeg. Jeg er over 30 år og har to barn. Kunne vel aldri finne på å forfalske en p-piller resept. Hun såg på meg opp i fra og ned og sa men høy stemme sånn at alle i apoteket snudde seg: - javel, la gå for denne gang men jeg tror det er du som har skrevet på at resepten kan brukes i 3 år. Du skal få p-piller denne gang men du må få en ny resept av legen din.

Jeg blev helt paff. Hadde brukt resepten i 2 år aldrede og ingen hadde kommentert den før.

[Anonym bruker]

Hehe, mange bra tips til hva jeg IKKE skal gjøre ihvertfall Men visste det jo egentlig fra før Har jobbet som ekstrahjelp, heltid og i senere tid butikksjef og har vel aldri vært i nærheten av å gjøre blemmer som disse overfor her...Men frekkheter fra kunder!!! Kunne fylt en hel bok, ha ha Må svelge mange kameler i butikkyrket gitt! Og det er gjerne slik at jo eldre kundene er, jo frekkere er de også!!! Utrolig!

[Anonym bruker]

Hehe, mange bra tips til hva jeg IKKE skal gjøre ihvertfall Men visste det jo egentlig fra før Har jobbet som ekstrahjelp, heltid og i senere tid butikksjef og har vel aldri vært i nærheten av å gjøre blemmer som disse overfor her...Men frekkheter fra kunder!!! Kunne fylt en hel bok, ha ha Må svelge mange kameler i butikkyrket gitt! Og det er gjerne slik at jo eldre kundene er, jo frekkere er de også!!! Utrolig!

[Anonym bruker]

Jeg har jobbet i butikk og opplevd litt av hvert, både som butikkansatt, men også situasjoner kundene i mellom.

 

Husker ikke alt, og kan kanskje ikke nevne alt. Men en episode jeg husker godt er hvor det kom en kunde inn og ville ha hjelp, og det fikk hun selvsagt. Etter er par minutter ringte mobilen hennes og hun tar den og begynner å snakke. Jeg ser det litt an, men hun prater i vei.

 

Det var kommet et par andre kunder i butikken i mellomtiden, så jeg går spør om de ønsker hjelp, hvorav den ene ville ha det. Den andre prater fortsatt i telefonen.

Etter ca 5 min har kunden jeg hjalp funnet det hun skal og vi går til kassen. Jeg ordner varene og begynner å slå inn på kassen. Da er den første kunden omsider ferdig i telefonen, kommer bort til kassen og sier; Ja, nå var vel jeg først da.

 

Jeg ble så paff at jeg visste ikke helt hva jeg skulle si, men siden jeg hadde begynt å slå inn på kassen, så sa jeg høflig at jo, men nå slår jeg inn og da er det kanskje vel best jeg gjør det ferdig.

Hun ble litt snurt, men ventet hvertfall til jeg var ferdig. Enden på visa ble at hun ikke handlet noe allikevel.

 

 

[Anonym bruker]

Coop Mega i Strømgaten, eller?