Jeg har havnet i ett problem jeg VIRKELIG trenger synspunkter på..

[Anonym bruker]

Jeg har foreldre som har sagt at de vil betale hele utdannelsen for meg, og som vil hjelpe meg uansett hva det måtte være, men jeg har takket nei, for jeg har klart å spare meg opp penger selv, og jeg vil ikke at noen andre enn meg selv skal betale for at jeg skal kunne få meg en utdannelse så jeg klarer meg i hverdagen.

 

Jeg har ca 300 000 på en sparekonto, og jeg har over 70 000 kr på en BSU konto, tror dere virkelig jeg tenker på penger? Virkelig? Det jeg tenker på, er barnet i magen, som jeg ikke vet om jeg skal beholde eller ikke. For to år siden, hadde jeg ALLE planene klare, jeg skulle på sykepleien, og bli spesialsykepleier. Så ble jeg gravid, og jeg klarte ikke ta abort. Jeg satte sykepleierutdanningen på vent, og hadde tenkt å starte opp våren 2012.

Men nå er jeg gravid igjen, og vet ikke hva jeg skal gjøre. Når jeg nevnte sykepleien i hovedinnlegget, tenkte jeg på hvor vanskelig det vil bli, jeg tenkte ikke på om det vil bli vanskelig økonomisk, for det vet jeg at det ikke vil bli.

[Anonym bruker]

Men hvorfor tenker du ikke på alt dette her _før_ du blir gravid?

[Anonym bruker]

Jeg er ikke Hi, men det var jo et bra spørsmål du kom med. Hadde alle vært så i forkjøpe som du, ville det ikke vært mange problemer i verden.

[Anonym bruker]

Ja men det er det som er dumt med å skrive innlegg her. Altså helt ærlig, i første innlegget ditt fremstod du som om at det er helt greit å få barn her og der osv. Du skal jo bli sykepleier bla bla bla. Jeg ble bare litt provosert over hvor lett det virka som om du tok på dette.

Jeg er selv alenemor til ei jente på snart 6 år og vet alle bakdelene med å være alenemor. Jeg har møtt mange fordommer selv om jeg fikk barn i et forhold. Men jeg var ung(19 år) og folk dømte meg opp og ned.

Det kunne ikke falt meg inn å få et barn til midt oppi dette kaoset, og så med en mann jeg ikke var sammen med. Derfor reagerte jeg så på innlegget ditt. Vet du virkelig hva som venter deg? Ja han sier han skal stille opp for deg, men vær forbredt på at han kanskje skuffer deg og ikke minst barnet etterhvert som årene går. Han får jo seg en ny familie etterhvert osv.

 

Nå aner jeg ikke hva slags forhold du har til den første barnefaren men orker du virkelig alt dette? Har du noen til å avlaste deg under studiet?

Jeg studerer selv sykepleier og hadde ikke klart dette uten min samboer(ikke barnefar) Og da tenker jeg både økonomisk og praktisk. Man har jo behov for en del barnevakt på studiet. Jeg har undevisning på kvelden 2-3 dager i uka(i anatomi) + praksis osv hvor man går turnus.

 

Jeg tenker bare at du har rotet deg oppi en stor knute og det vil kreve veldig mye av deg for at du skal komme deg helskinnet gjennom dette. Det er mange som har klart det, så tviler ikke på at du klarer det. Men bare tenk nå fremover at du må slutte å rote det til for deg selv.

[Anonym bruker]

Hei.

Jeg har lest tråden. Og kanskje du skulle kjenne etter inni deg om du ønsker dette barnet.

Er du helt sikker på at det er sykepleier du vil bli?

Jeg har selv jobbet i helsevesnet, og det er tungt. Alt skal være så effektivt. Jeg er glad noen orker. Klart man har mange muligheter som sykepleier.

Kanskje det er et tegn, at det er egentlig noe annet du skal gjøre. Siden du hver gang blir stoppet når du skal begynne på studie. Bare en tankevekker.

[Anonym bruker]

Jeg syns du skal beholde. Ja hverdagen blir litt annerledes og litt mer slitsomt med skole, men andre har klart det før deg.

 

Man kan ikke planlegge livet sitt, det er ikke slik det fungerer. Man må bare følge den veien livet velger å ta!

 

Lykke til med valget

[Anonym bruker]

Ja, vet du, jeg er såpass forstandig at jeg ikke ligger med kompisene mine uten prevensjon i fylla altså.

[Anonym bruker]

Ville bare si at det er jo kjempebra at kompisen din støtter deg. Barn med tre menn er ikke så ille. Tenk på damer som Elizabeth Taylor som har vært gift xxxx ganger, ingen kaller henne flyfille eller andre ting. Nei!!

 

Så ikke tenk på hva andre synes, det sier mer om dem enn om deg. Tenk deg hvor mye du vil kose deg med den lille som nå er i magen din:) Tenk på når du hører h*n smile og le for første gang, det setter ting litt i perspektiv. Tror den lille babyen vil få deg til å glemme alt om hva alle andre skulle tro og tenke om deg:) Selv om jeg tror det er i hodet ditt da, for ingen som er normalt oppbegående vil tenke slike tanker om andre uansett.

[Anonym bruker]

Hvis du beholder kommer du aldri til å angre Så enkelt er det! =)

[Anonym bruker]

Hvis du vil beholde barnet, må du selvfølgelig ta konsekvensene også. Så enkelt er det.

[Anonym bruker]

Jeg skjønner ikke at folk tør ha tilfeldig sex uten prevensjon jeg da. Man kan ende opp med mye verre ting enn en graviditet. Folk på gjerne ha seg med forskjellige partnere hver dag for min del, men det er vel en grunn til at det har skjedd en skikkelig oppblomstring av klamydiatilfeller... Og det er ikke bare homser og narkomane som får HIV...

 

Personlig ville jeg *ikke* hatt hverken to, tre eller fire unger med like mange fedre, men hva andre gjør, er en dritt for meg, så lenge de tar seg av ungene sine.

 

Bare ha det i bakhodet at pappaen til ungen når som helst kan ombestemme seg når det gjelder hvor mye han skal stille opp for barnet, brått så har han ny dame, og flere barn, og da er det endel som "glemmer" det første barnet, kanskje spesielt hvis de aldri har bodd sammen med det...

 

 

[Anonym bruker]

Først til dere negative lodotter!!

 

En ting er å mene hva dere ville gjort en helt annen ting er å beskylde HI for ting dere overhodet ikke vet noe om eller har noe med.

 

Så til deg HI ;0))

 

Jeg har nettopp fått lov å være med på en fødsel, så dette ligger veldig tett til mitt hjerte.Det fantastiske gaven over å få bære frem et liv,den gleden du føler når du kjenner dette lille menneske gir seg til å"¨kjenne" i magen i form av spark,hikking og all annen bevegelse.

Selv har jeg 4 barn med 3 forskjellige fedre,da jeg ble gravid med sistemann for noen år tilbake var det ikke tvil i min sjel.Jeg ville beholde uansett om jeg ble alene. Og hadde jeg vært frisk idag og klart 1 barn til ville jeg nok fått et,for synes det er leit at minsten skal vokse opp "alene"

Da nest yngste er 10 år eldre!!

 

Så HI blås en lang marsj i hva disse negative hønene sier.

Tenk igjennom saken og tenk over hva det værste som kan skje,å er det isåfall så gale at du ikke kan leve med det valget om du beholdt det ??

 

Synes du er kjempe heldig og ønsker deg masse lykke til,både med barn og utdannelse ;0)))

 

Masse klem

 

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Stakkars barn! Dette var bare en trist tråd. Er så glad jeg ikke er deg!

[Anonym bruker]

Skal ikke kommentere dette med å få barn og OS og alt det der.. Men er du sikker på at sykepleien når man er alene er noen god ide??? Du må ut i 100% praksis som inkluderer kveld, natt og helg og når du da skal flytte bort - hvem skal passe barnet ditt? Har du tenkt på dette??? For å få jobb etterpå skal det godt gjøres å slippe unna kveld, natt og helg - så på lang sikt må du jo innstille deg å jobbe slik... Tenk nøye igjennom det - vil du være borte fra barnet ditt på julaften? 17-mai? Bursdagen til barnet??

[Anonym bruker]

Hvis du ønsker dette barnet selv, så behold det. Syns virkelig du skal blåse i hva alle andre syns og mener, du kjenner deg selv best, og vet hva du kan klare. Ingen barn er en synd, uansett hvem som er faren eller ikke, er alle barn en velsignelse, og om folk har lyst til å mene at man er det ene og det andre fordi man har fått barn med forskjellige menn så skal man heve seg over det.

Min farmor, som idag er godt over 70, fikk faktisk 3 barn med 3 forskjellige menn iløpet av livet. Og ingen av de har lidd noen nød under det, og min farmor er ett sterkt og oppegående menneske som har jobbet hardt og klart seg selv. Ingen har noensinne vist noe annet enn respekt ovenfor henne. Hvorfor skal man dømme andre mennesker utifra hvor mange barn de har og med hvem egentlig? Det viktigste er vel at man er ett godt menneske og stiller opp for barna sine uansett.

[Anonym bruker]

Uffda 09.07

Synes synd i deg jeg som tydeligvis ikke evner å gjøre det beste ut av ting.... Synd i barna?? Ikke synd i noen barn her,mye verre barn kan oppleve enn å bli født og bli godt tatt vare på,så det så !!!

[Anonym bruker]

Jeg må le av dere som sier hun skal beholde ungen som "straff" for at hun hadde sex.

 

HI: Hvis du vet du klarer å ta abort uten å ha dårlig samvittighet og slite med det etterpå så er nok det det riktige å gjøre. Vet du at du kommer til å slite med det i ettertid og angre så er det nok feil å ta abort.

[Anonym bruker]

Tror du allerede har bestemt deg og jeg tror mannen i ditt liv er denne kompisen din som skal bli pappa. Du kommer til å bli veldig lykkelig og du kommer til å få tre barn. Han kommer til å flytte sammen med deg.

[Anonym bruker]

Hva med å la barnet få livets rett og adoptere barnet bort hvis du ikke vil/kan ta deg av barnet?

 

Er du frisk klarer du å bære frem et barn, mange som sliter og vil gjerne adoptere.

[Anonym bruker]

For et puzlespill dette blir. 3 fedre og 3 forskjellige å forholde seg til. Hva med jul og slikt? Og hvorfor kan du ikke ha et forhold til denne barnefaren? Jeg forstår ikke de som ligger rundt med hverandre uten følelser. Jeg kunne ikke gjort det, må vite mannen er glad i meg og ønsker forhold.

[Anonym bruker]

Jeg har ei venninne som begynte som deg. 2 barn med 2 forskjellige, og så giftet hun seg og fikk barn med sin mann.

 

Ser ikke annet problem med det, enn at logistikken med samvær kan bli litt mer trøblete

[Anonym bruker]

Hvis dere har et godt og stabilt forhold "dere venner i mellom" så ser jeg ikke noe problem med nr 2. Det er mange menn som har barn med flere damer.... (og faktisk er kjente og respekterte i samfunnet).

 

Uansett så er vel ikke sjansene så utrolig store for at du finner deg en mann som er interessert i deg i småbarnsfasen med to barn tenker nå jeg...... Er det biologisk mulig ville jeg ventet med evt nr tre til de to første er ganske store. En "attpåklatt" takler samfunnet bedre enn "tre tette med ulike menn".

 

Uansett synes jeg det er på tide at du går og får deg prevensjonsrådgivning. For noe informasjon om kropp og sex synes du å ha gått glipp av.

[Anonym bruker]

Fy søren for noen drittkjerringer som faktisk befinner seg på dette forumet. So what om HI har gjort noen dumme ting, etc- det barnet som skal bli født er GARANTERT ingen 'mistake'- det blir et menneske med et liv, følelser, osv- jeg syntes det er ekkelt at dere sitter her og mener dette mennesket ikke skal bli født fordi moren kanskje ikke har satt seg i verdens enkleste situasjon.

Alt kan løses, og i dette tilfellet skal jo moren ta utdannelse som vil lede til en helt ok jobb. Og det er faktisk veldig, veldig mange som finner en hyggelig mann selv om de har både ett og to barn fra før. Hva folk vil mene? Who cares? Hva så om man er 'talk of the town' i fem sekunder? Før eller siden slutter de å prate.

Og insinuere at noen får barn kun for å oppnå OS er motbydelig- stakkars barna deres som har slike kjipe mødre. Hehe, kan se dere for meg: Sitter i et eller annet stusselig ferdighus utenfor en kjip by, gift med ungdomskjæresten, A4 til tusen, to standardunger og syntes det er så gjevt å sitte og fordømme andre.

Det er mange måter å leve livet sitt på og hva andre måtte mene bør være uvesentlig.

[Anonym bruker]

Jeg har ikke lyst til å si behold eller ikke behold. Det er ditt valg. Men det er noen punkter som du bør vurdere nøye;

 

Hvor skoleflink er du? Dvs. har du karakterer og innsatsvilje, pågangsmot og utholdenhet nok til å gjennomføre f.eks. sykepleien?

 

Økonomi: 300 000 på bok høres bra ut på papiret, men eier du egen leilighet? Har du jobb, hva tjener du i dag? Hva slags arbeidserfaring har du fra før, kan du lett få en ny jobb hvis noe går skeis? Hvordan vil økonomien se ut når du skal studere og ikke jobbe?

 

Familie: Har du foreldre som kan stille opp? Barnefarens foreldre, er de informert og kan stille opp? Du trenger noen når du skal studere, husk at du skal sitte og lese på ettermiddagene.

 

Det blir feil å rakke ned på dem som ikke er så positive til situasjonen, jeg mener det er mer å være realistisk. Flere her inne er eldre jenter med ulike livserfaringer, som vet at livet kan være hardt og krevende. Ser tilbake på meg selv for 10-15 år siden, da jeg trodde alt var så enkelt. Har jobbet knallhardt med utdanning og jobb for å være der jeg er i dag, det har ikke kommet gratis. Anser meg selv som sterk, men vet ærlig talt ikke om jeg hadde fått til å ha det livet jeg har i dag hvis jeg hadde hatt to barn før utdannelsen. Men så har jeg heller aldri vært i dine sko heller da.

 

Lykke til uansett.

[Anonym bruker]

Ditt valg det der. Virker som du har bestemt deg for å beholde - og det er bra.

 

Anbefaler at du tar kontakt med lege slik at du kan få satt inn spiral eller få p-piller når denne graviditeten er over.....

 

Antall fedre er lite interessant her. Det viktigste er barna.