Vi klikket på hverandre og slo hverandre foran 2-åringen.. Hadde håpet at noen andre som opplevd dette kunne skrive noe om hjvordan dere følte det etterpå.. Patetisk jeg vet men jeg bare sitter her og gråter og føler meg som verdens verste mor

[Adele Ƹ̵̡Ӝ̵̨̄Ʒ]

Du må gjerne bli fornærmet, du har ikke mye støtte i denne tråden. Synes uansett du bør innse at barna dine TAR skade av at dere kjefter og hever stemmene, volden trenger ikke være fysisk for å sette spor. Å ha tilsynelatende glade og velfungerende barn trenger ikke bety at de er det. Kanskje de har en litt utrygg tilknytning til dere? Basert på frykt?

 

Men dette vet vel du som barnepsykolog mer om enn meg.. Merkelig at du tror familievernkontoret heter familiekontoret i så måte, forresten.

[Anonym bruker]

For guds skyld skaff dere hjelp.

 

Man kan fint lære seg til teknikker for å mestre sinne, slik at det ikke kommer hverken til skriking eller fysiske krangler.

[Anonym bruker]

Vi var på famliekontor. Det finnes familievernkontor, familiekontor og familiesenter der vi bor. Utrygg tilknytning ser man bla på hvordan barna søker mot de voksne når noe skjer. Det finnes mange ulike former for utrygg tilknytning. Vi er med på et større studie om dette, tro meg, barna mine har ikke tilknytningsproblemer, men er normale, glade og velfungerende etter min, barnehagens, og forskeres mening.

 

Jeg skjønner at du syntes det virklet heftig det jeg skrev og at det skremte deg. Men mennesker er ulike, normalen har et bredt spenn. Jeg har møtt mange barn i mange livssituasjoner og i mange familiekonstellasjoner så tro meg når jeg sier: vi har et normalt familieliv, samliv og følelsesliv.

[Anonym bruker]

Det er trist at mennesker som HI og hennes mann har ansvar for barn. HI fremstår som et menneske uten ansvarsfølelse for egne barn og et umodent sinn. Jeg forstår godt at du ikke kan leve med deg selv, det du gjør mot barnet ditt er utilgivelig. Det du må gjøre er å skjerpe deg. Hvis du ikke klarer deg søker du barnevernet om hjelp. Og ja, du virker ganske patetisk. Det er ikke det minste synd på deg, men stakkars barn.

[Adele Ƹ̵̡Ӝ̵̨̄Ʒ]

Du er flink å komme med unnskyldninger og å snakke for deg, det skal du ha. JEG mener at barna tar skade av den slags oppførsel.

Selv hever jeg aldri stemmen foran barnet mitt, uansett.

 

[Anonym bruker]

Vil bare minne om at passiv aggressivitet er noe av det mest skrmmende et barn kan oppleve. Føler du deg virkelig sint så utrykk det. Holder du det inne, biter tenna, strammer kjeven og blir flat i stemmen merker barna at det er noe galt men skjønenr ikke hva og hvorfor.

 

Så jeg for din og barnet ditt sin skyld at du er et veldig harmonisk og lykkelig menneske og at det er derfor du aldri hever stemmen.

[Adele Ƹ̵̡Ӝ̵̨̄Ʒ]

Hever aldri stemmen FORAN BARNET MITT, nei. Og jeg oppfordrer deg til å slutte å komme med unnskyldninger og gjøre det samme.

Trekker meg ut av denne tråden nå, du er så påståelig at jeg blir helt matt.

[Anonym bruker]

Like påstålig som deg vil jeg mene.

 

Regner med at vi begge to er gode mennesker og mødre, men med veldig ulik peronlighet og oppdragerstil.