Vi klikket på hverandre og slo hverandre foran 2-åringen.. Hadde håpet at noen andre som opplevd dette kunne skrive noe om hjvordan dere følte det etterpå.. Patetisk jeg vet men jeg bare sitter her og gråter og føler meg som verdens verste mor

[Anonym bruker]

Skal innrømme at vi ikke er flinke til å avbryte krangel når 2-åringen er tilstede.. Men vi har ikke slått hverandre tidligere foran 2-åringen..

Vet at det er ille nok med krangel..

Hva skjer med en 2 åring som opplever dette da? Føler jeg ikke kan leve med meg selv for øyeblikket.

 

(Og nei, dette er ikke tull)

 

[Anonym bruker]

Dere bør skaffe hjelp! Få kontroll på sinnet, for dett er IKKE normalt!

[Anonym bruker]

Skjønner at du har dårlig samvittighet. Men dette er ikke bra. Ikke tro at en 2-åring ikke skjønner hva som foregår. Bli voksne, NÅ! Når det er sagt, så vil hun/han sikkert ikke ta skade av det hvis dere skjerper dere ordentlig og ikke gjør det flere ganger.

 

Hilsen ei som var vitne til vold i meget ung alder, og husker det veldig godt enda.

 

 

[Anonym bruker]

uff uff:(

har vært der selv om VET at du ikke har d bra med deg selv nå..

vi kranglet også veldig ille før forran barnet vårt. knuste pcen i gulvet og ja.. :(

 

d endte engang med at jeg ringte politiet, politiet kom og bekymringsmelding ble sendt.. noe VI ville også. vi kom i snakk med barneværn og hadde noen samtaler med dem og gikk til familierådgivning. og case closed. vi krangler aldri sånn mer. vi diskuterer ja, men aldri sånn som før da vi faktisk sloss!

 

vi hadde d ikke godt sammen da ting var sånn og trengte faktisk å bli "skremt" med politi og barneværn.

 

søk hjelp nå! familieværnkontoret eller hva det heter:)

 

klem til deg, men lov meg og søk hjelp nå!

2 åringen har ikke godt av dette!

tro meg, vår sånn var veldig liten da dette pågikk.(ca 1år) men han ble påvirket, var utagerende og merket han merket hva som pågikk.

 

nå er han harmonisk(så langt som en 3 åring er:)) og en helt annen gutt. som har en mamma og pappa som ikke krangler og er glade i hverandre!

 

ta hensyn til banet deres!! lykke til:) klem:)

[Gjest ->>-]

Dere behøver hjelp. Det er ikke normalt å krangle så man slår hverandre, verken foran barna eller ute av syne for dem. Familiekontoret vil være en bra instans å ta kontakt med.

 

Barn kan traumatiseres av å være vitner til vold, ikke bare av å utsettes for den. Dersom dere ønsker å være ansvarlige foreldre er dere nødt til enten å ordne opp i aggresjonsproblemene deres eller slutte å leve sammen. Dere skader ungen deres.

[Anonym bruker]

Ganske heftige krangler har skjedd her også det, forran barna.Vi har dyttet hverandre og holdt hverandre fast. Det er ikke bra, men det kan skje i de beste hjem.

 

Barnet ditt ble sikekrt redd og lei seg, men en episode som bryter normalen er ikek skadelig. Snakk med barnet om det. Gjerne mannen din også. Selv om barnet er lite forstår det mer enn dere tror.

 

Vi søkte hjelp hos familiekontoret. Det var OK å snakke om det og hjalp i en periode. Vi kan krange heftig å også, og en gang i blandt forran barna. Men nå er de to og fire og sier i fra. Ber oss slutte og sier at de blir lei seg. Vi beklager og forklarer og får vist at mammar og pappar er også bare mennesker som gjør dumme feil en gang i blandt men likevel elsker hverandre.

 

Og til deg som roper ut "dette er ikek normalt søk hjelp". Det er faktisk veldig normalt, men på grunn av sånne som deg tør få å prate om det.

[Anonym bruker]

Herregud, stakars unger;(

[Gjest ->>-]

Nei, det er ikke det. Selv om du gjerne vil tro det.

 

Det er IKKE normalt å bruke vold i parforhold.

 

Det er skadelig for barn å leve i hjem hvor det forekommer og det er en helt åpenbar grunn til å oppsøke profesjonell hjelp.

[Anonym bruker]

20:19:

 

SERIØST?????

 

"Vi har dyttet hverandre og holdt hverandre fast. Det er ikke bra, men det kan skje i de beste hjem."

 

Det skjer IKKE i de beste hjem!!!!! Stakkars stakkars barn! Herregud, så forferdelig. Og du tror ikke de blir skadet fordi de "ber dere slutte og sier at de blir lei seg."

 

Og de er 2(!!!) og 4(!!!) ???

 

Jeg har ikke ord, du må være helt blåst!

[Anonym bruker]

Vold er ikke normalt nei, men les det damen skriver. Det har skjedd en gang!!!!! Det kan skje i de beste familier!!!

 

Det er ikke skadelig for et lite barn og se noe slikt en gang. Men det bør ikke skje igjen. Og det er ikke skadelig for barn og høre voksne krangle. Gi barna forklaringer, la dem se at man blir venner, vis dem hvordan man kan krangle og ha det bra igjen. bdet er en del av livet.

 

Det som ikke er bra er når slag er noe som skjer flere ganger og når krangler er noe som foregår hele tiden/ofte. Like skadelig er de kalde familiene der mor og far ikke snakker sammen, er ironiske og spydige og ikke er sammen i firitiden med barna (men det er det få som tenker på.....)

 

Hilsen hun over, som skrev at barna av og til er vitne til krangler, og som selv er barnepsykolog.

[Anonym bruker]

20:29- Du er faen ikke barnepsykolog.

[Gjest ->>-]

Det kan fint gjøre skade også som et engangstilfelle. Men essensen er at man har et aggresjonsproblem om man krangler på en slik måte, og unger oppfatter gjerne også konfliktfylte relasjoner mellom foreldrene selv om de ikke er direkte vitner til dem.

 

At du er barnepsykolog tror jeg ikke et sekund på.

[Willy Wonka]

20.19

du høres rett og slett DUM ut!!

 

Nå er barna 2 og 4 år...eh...du snakker som de skulle vært kjempe store.

De er jo bitte små barn som ikke har forutseting for å skjønne, tolke eller bearbeide dette og du snakker om dette som det skulle være helt normalt.

 

Blir helt skremt over enkelte foreldre.

[Anonym bruker]

HI spurte om noen hadde opplevd det samme. Og det har jeg. Det har skjedd, en gang. Ingen er stolte av det. Ingen mener det er bra. Men det kan faktisk skje. Og det skjer hos mange. Og det er mange med dårlig samvittighet, både som meg og HI på grunn av en enkelt episode der ting gikk så allt for langt. Men: barna tar ikke skade av en episode. De blir sjokka, redde og lei seg.

 

De ber oss slutte hvis vi hever stemmene ja. Det er ikke snakk om skriking, hyling, elelr banning. Men hverdagskrangler. De liker det ikke, som de fleste barn ikke gjør. De ber oss slutte, slik vi ber dem slutte. De ber oss slutte fordi de har lært seg å snakke sammen i sånne situasjoner, og ikke er redd for å snakke med oss i sånne situsajoner. Si i fra når de misliker noe, når noe er ubehagelig for dem. Jeg er stolt av dem jeg!!! Så ro dere ned!!!

[Anonym bruker]

Må bare signere den, 2019 høres ut som ett forferdelig menneske.

[Anonym bruker]

Det er det samme om dere tror meg eller ikke. Jeg håper bare HI tar til seg det jeg skriver. Ikke hører på dere og tror barnet vil få relasjonstraumer og er skadet for resten av livet.

 

Det jeg sier er, det kan skje, der er dumt, trøst og forklar og søk hjelp slik at man forhindrer at det skjer igjen.

[Anonym bruker]

Ro deg ned selv, og slutt å mishandle barna dine psykisk, for det er akkurat det du gjør, ditt dumme menneske. Fy f, som jeg skulle ønske bv kom og tok barna dine.

[Anonym bruker]

Du skrev jo at dere har vært på familievernkontoret....men at det fortsatt skjer? Da har det vel skjedd flere enn en gang?

 

 

- og hvordan kan DU vite at de ikke har tatt skade av det etter 1 gang?? Du høres temmelig lite oppegående ut....utrolig lavmål å slåss foran små barn.

[Anonym bruker]

Helt uakseptabelt.

[Adele Ƹ̵̡Ӝ̵̨̄Ʒ]

20:35, "Ganske heftige krangler har skjedd her også det, forran barna.Vi har dyttet hverandre og holdt hverandre fast. "

 

Skjedd en gang, sa du? Må bare henge meg på resten her, som er rystet over dine syke tanker om hva et barnesinn kan takle. Og du rettferdiggjør det hele med at de "ber dere slutte"? Hvor mye skal det til før en 2- og 4-åring ber dere slutte, tror du? Kan ikke få sagt det nok hvor synd jeg synes på de vettskremte barna dine.

[Anonym bruker]

Hva slags svar er det egentlig du er ute etter her?

[Anonym bruker]

Det skjer fortsatt at vi krangler.

[Anonym bruker]

Det har skjedd heftige krangler ja. Og i EN av dem dyttet vi hverandre og holdt hverandre fast (både mannen min og jeg mente det var den andre som sburde forlate rommet for å få kranglen til å slutte dermed ble det "dytting og holde fast").

 

Det de ber oss om å slutte med er krangler av typen de vi hever stemmen, men ikke banner, ikke skriker eller er voldsomme på noen måte. Krangler av den typen der man sier "men jeg har jo bedt deg fire ganger om å betale den regningen".

 

Det skal ikke så mye til for at våre barn (to åringen hermer etter fireåringen) ber oss slutte. Vi har veldig verbale barn og snakker mye om følelser i vår familie.

[Adele Ƹ̵̡Ӝ̵̨̄Ʒ]

Tull, det har ikke skjedd en gang, nå ror du deg unna.

 

Du sier dere har hatt heftige kranglER, at å gå på familievernkontoret hjalp bare en periode og at de stakkars barna blir sjokka, redde og lei seg.

 

Ta grep med en gang, barna dine har nok tatt skade, selv om du prøver å rettferdiggjøre det.

[Anonym bruker]

Hva skal jeg si til en sånn som deg da Adele. Du ser ut til å ha bestemt deg du.

 

Vi har det bra.

Barna er glade og velfungerende.

Vi krangler en gang i blandt, men ikke ofte.

Vi hadde et problem, kranglet ofte, en episode som skilte seg ut som jeg nevnte for å støtte HI.

Vi søkte hjelp og fikk det. Målet var ikke et krangelfritt liv, det er en del av å leve.