Kan noen være så snill å hjelpe meg før jeg kaster barnet mitt ut av vinduet?

[Anonym bruker]

Hun er verdens beste barn, jeg elsker henne over alt på jord, men når leggingen kommer, både på dagtid og kveldstid, skulle jeg ønske jeg aldri hadde fått henne. Hun får meg til å klikke vinkel, jeg slår i veggen når jeg har lagt henne, for hun er så vanskelig. Det er ikke rutiner i det HELE tatt hos oss, enkelte dager våkner hun klokken 7, enkelte dager klokken 10. Matrutinene er helt ødelagt, og jeg får ikke i henne kveldsmat på kvelden.

 

Jeg tror jeg klikker snart. Hun sovner IKKE selv på dagtid, da må jeg faktisk amme henne i søvn, viss ikke, så er det bilkjøring som gjelder. På kveldstid må jeg stå å henge over sprinkelsengen i minst 30 minutter før hun endelig sovner.. På kveldene er det alt fra 2-5 oppvåkninger, enten pga smokk, eller fordi hun vil ha pupp. Jeg er så sint nå, jeg kjenner tårene presse på. Jeg har prøvd å lage rutiner, prøvd å lagt henne i sengen da og da, men hun skriker så lenge at jeg har gitt opp alt. Jeg har snakket med HS, Karin Naphaug, venner, men ingenting har hjulpet. Hva skal jeg gjøre? Kan noen hjelpe meg?

[Anonym bruker]

Hun er forresten 10 mnd nå, og hun sover hele natten...

[Anonym bruker]

Før jeg svarer mer - hvor gammel er hun?

[Anonym bruker]

Ehhh..det er sånn det er å ha barn!! Synes ikke dette hørtes ut som noe å klikke for.

[Anonym bruker]

Merkelig at det skal være sånn det er å ha barn.. Her er 17 småbarn i denne bygda, alle fra 0 til 1 år, alle de andre barna har rutiner, og sover skikkelig!

 

Enten svarer du på spørsmålet mitt, eller så kan du ta til helvette å svare i det hele tatt!!!!!

[Anonym bruker]

Unnskyld meg!! DU spør og jeg svarer!!

Ingen barn er like og ja! Surprise; småbarnstiden kan være krevende!!

 

Hva er det som er så vanskelig å forstå???

[Anonym bruker]

Nei, jeg spør, du svarer ikke på spørsmålet mitt!! At det var krevende psykisk viste jeg, men at jeg skal få ryggskader fordi at jeg må henge over sprinkelsengen HVER eneste kveld, det viste jeg ikke!!

 

Til dere andre, beklager at jeg virker så sur, men jeg er desperat etter hjelp nå...

[Anonym bruker]

Bare vær glad for at hun sover hele natten du.

Prøv å gi mer mat til kvelds..

NN 20:01

[Anonym bruker]

Det er bare å starte med rutiner det. Hun kommer til å protestere de første gangene, men så kommer hun til slutt av den dårlige uvanen du har gitt henne.

 

Kanskje det kan hjelpe for deg å lese litt bøker om oppdragelse, da spessielt legging.

 

Dette er nor du må forandre på, hun har kommet inn i en dårlig uvane som du har skapt.

[Anonym bruker]

Det var da et merkelig svar!

 

Slik er det IKKE å ha barn hjemme hos oss.

 

HI: Jeg tror det er lurt å søke råd hos helsesøster.

Jeg tror du må prøve å få innført noen rutiner: Vekke henne hvis hun sover lenger enn til f.eks. åtte på morgenen, og ha fast leggetid på dagen med faste rutiner i forkant. Faste spisetider.

 

Dette hjalp oss med å få lagt baby til rimelig tid: Bestemme seg for et leggetidspunkt, faste rutiner med mat, tannpuss, kle på nattøy, nattasang, osv. Hvis babyen gråt, så tok vi henne opp, men la henne ned igjen med ei gang når hun sluttet å gråte. Det var mye opp-og-ned de første kveldene, men etter fjerde kvelden var det mye enklere.

 

Det er helt normalt å bli frustrert når babyen ikke vil sove - det er sikkert frustrerende for babyen også.

 

Snakk med helsesøster så fort du har muligheten.

[Anonym bruker]

du, vet du hva hi, nå bør du roe deg ned et par hakk. Jeg har ikke svar deg før, men at noen svarer deg at det er slik det er å ha baby er vel ikke noe grunn til komme med en slik utskjelling. Du virker veldig hissig i måte å være på.

 

Jeg er faktisk enig i at det noen ganger er sånn å ha baby. Begge mine har vært sånn. Jeg kunne også bli fustrert fordi det føltes som om alle andre hadde enklere babyer enn meg. Saken er bare at ting blir ikke bedre av å bli sint eller fustrert. Jeg bet tennene sammen og tenkte at alt er en fase.

[Anonym bruker]

Det er du som må lage rutinene, de kommer ikke av seg selv. Noen klarer enklere å lage rutiner enn andre, og det kan ha med barnet selv å gjøre.

 

Hun trenger ikke pupp etter kveldsen. Da kan hun vente til morgenen igjen.

 

Du må bare være mer konsekvent i det du gjør. Det krever noe av deg, og du må tåle noen dager med MYE skrik før det går seg til.

 

Vekk henne til samme tid hver morgen, det tror jeg er det første du skal starte med. Så tar du resten etterhvert.

 

Det med mat. Tenk over hvor mye og når hun får mat på dagtid, slik at du kan tilpasse dette for å få i henne kveldsen. Den kveldsen er viktig for å slippe de oppvåkningene og kravet om pupp.

 

Tror det er mye at du ikke holder ut å være streng og konsekvent, som er problemet. Ikke barnet

 

Og 30 minutter på innsovningen er da ikke galt. Du trenger ikke henge over sengen hennes dersom hun bare tuller. Hvordan er kveldsstellrutinene utenom maten? Gjør du noenlunde det samme hver kveld? Noen barn er mer vare her enn andre, og tåler ikke like godt avvik fra det vanlige. Mens andre kan en rote på med rutinene, og barna er likevel lette å få i seng.

 

Husk at gråt er den måten babyer "manipulerer" på De har oppdaget at de styrer ganske mye ved hjelp av gråt

 

Tenker at du gjør deg selv en bjørnetjeneste ved å ikke være konsekvent i rutinene.

[Anonym bruker]

Har du forsøkt å vekke henne feks kl 7 hver morgen, kjøre henne til faste tider for å sove (i starten. Når sovetidene er imprenta kan man forsøke å legge henne i sengen til fast tid.), gi henne måltider til akkurat samme tider gjennom dagen og legge henne til et fast tidspunkt (feks kl 20 - etter å ha dempet lyset, hatt på et fast tvprogram eller en rolig aktivitet eller lesing i sofaen, ca 20-30 minutter før)? Faste rutiner, faste tidspunkter er viktig. Det tar tid, men hun vil lære og det kommer til å¨bli rutine når det skjer over lang nok tid.

 

Lukk ørene litt for skrikingen. Mener ikke at du skal blåse i det, men ha som mål at hun til slutt skal sovne, ikke at hun skal sovne uten å krangle. Ikke la deg stresse - det smitter. Si bare rolig " nå er det sovetid. God natt" og trøst henne uten å ta henne opp og uten å ta fram noen pupp. Det er ikke skadelig at hun krangler og skriker litt, hun må lære at når det er sovetid nytter ingenting annet enn soving og du er sjefen.

Det er nok på tide å nattavvenne snart også. Dytt inn smokken, ingen pupp. Det er mer slitsomt der og da, men snart får du sove hele natta og da er det verdt det.

 

Hold ut, det blir bedre!

[Anonym bruker]

Jeg tror du må ta deg selv i nakken. Hun er et helt normalt barn, faktisk veldig "flink" på sovefronten.

 

Hvis du gjør noe, vær konsekvent. Ikke prøv ulike ting i korte perioder. Har du bestemt deg for en metod så hold på den i laaaaang tid. 30 minutter er ikke lang tid for å få et barn til å lære seg å sovne. Kjøp deg hørselværn, sett deg ved siden av sengen og hold ut. Ikke heng over sengen. Ikke ta henen opp. Vær der, men vær stille. Gjør det samme i lang tid.

 

det er du som må vekke henn på morgenen hvis du mener hun ødelegger rutiner av å sopve lenge. du er mamman. Det er du som må ta fra henne smokken hvis den gjør at du må opp fire ganger om kvelden.

 

Er det en pappa innin bildet? hvis det Dmå han ta annenhver kveld. det er en pappas jobb også, ikke bare en mammas.

 

Lykke til.

[Anonym bruker]

Rutine, rutine, rutine! Det er kjipt som føkk den første uka, men så går det seg til etter hvert. Ikke gi deg, dette klarer du!

 

Sett et fast tidspunkt for soving på kvelden, f.eks. 19.30. Klokken 19.30 skal jenta være i seng (etter et fast kveldsrituale), og så er det ikke mer tull. Legg henne, gå ut av rommet, og når hun gråter, går du inn med jevne mellomrom (jada, ferber er fælt og alt det der, men for noen barn funker ingen ting annet), legger henne ned i sengen og sier "god natt, sov godt", og så går du ut igjen. Fortsett helt til hun har sovnet, og sånn fortsetter du hver kveld, helt til hun skjønner poenget. Det er lov til å gi henne en liten leke eller spille litt musikk, så hun har noe å gjøre der inne, og ikke bare stirrer i veggen.

 

Jeg er helt sikker på at når hun lærer å sovne selv, så kommer dagsøvnen etter uten at dere trenger å sloss. Men det aller viktigste er å være konsekvent. Legg henne til et fast tidspunkt hver eneste kveld, og stå opp til et fast tidspunkt hver eneste dag. På den måten blir det lettere for dere å få faste tidspunkt for dagsøvnen også.

 

Sønnen min var helt lik, og jeg holdte på å bli gal. Jeg måtte sitte og stryke han over ryggen helt til han sovnet, og det tok gjerne en time! Men en dag fikk jeg nok, og gjorde som jeg beskrev over. Jeg gikk inn med fem minutters mellomrom og sa god natt, og til slutt sovnet han. Første kvelden tok det ca 40 minutter, andre kvelden 20 minutter, tredje kvelden 15 minutter, og fjerde kvelden bare tre minutter. Gutten min får med seg en liten leketelefon og en bamse, og så hører han på en lydbok for barn. Så sitter han i sengen og leker til han blir lei, og så legger han seg ned og sovner Jeg gjør det samme hvis han våkner på kvelden, men det har han så å si sluttet med nå.

 

Lykke til, dette går bra! Be strong

[Anonym bruker]

Mange hjelpsomme damer her i kveld! Jeg har hatt en sånn, riktignok yngre, men dog. Dessuten har vi ganske kjipe netter fortsatt. Det som hjalp oss ifht kvelden var: en venninne sa til meg at kanskje han rett og slett ikke er klar for å sovne alene? Også snakket vi om hvor viktig det var at leggingen ble en god opplevelse, ikke en kamp. Da begynte vi å sitte inne hos han til han sovnet. Jeg satte en krakk ved siden av senga, og satt ved siden av han. Jeg måtte holde han fordi han hele tiden ville reise seg, men gjorde det mildt. Sa, nå er det natt og pakket han inn i dyna, og strøk han på den urolige kroppen. Tenke meg inn i en verden hvor dette var helt fantastisk koselig... det gikk først over en halvtime, etter en uke avtok det, og nå sovner han på noen minutter uten at jeg trenger holde han. Jeg har bare bestemt meg for at uansett hva folk sier, så trenger min sønn å ha noen der når han sovner. Sånn får det bare være, og koselig er det jo å se han fredelig gi slipp for søvnen. I tilegg startet jeg opp med å synge en bestemt godnattsang, mens jeg gikk rundt med han på armen, vugget og roet ned i mørket inne på soverommet. Det gjør jeg fortsatt, men nå sitter han på mitt fang. Kanskje du kan overføre dette på dagen også? Du må uansett kutte amming som innsoving.. Ta henne heller opp av sengen, og forsøk senere. Blir det press og mas og gråt, så vil hun jo forbinde sengen med noe negativt.. Når det gjelder natten, så vet jeg ikke, for vi har det sånn fortsatt, bortsett fra at han ikke går pupp. Men han har ikke vært spesielt puppegal av seg. Det eneste som hjelper der at jeg legger meg tidligere, og at vi tar hver vår natt og der den som ikke er på vakt sover på ett annet rom.

[Anonym bruker]

30min er ikke ILLE. Vi brukte en periode over 2timer... men etter at han ble et år, har det bare gått bedre og bedre. nå er det bare å synge en natta sang, tulle litt og si "god natt".

 

Bestem deg for hvordan rutiner du vil ha, og hold deg til dem!

 

MEN om dette får deg til å klikke trenger du HJELP. Snakk med helsesøster, etter homestart elno

http://www.home-start-norge.no/Default.aspx?ID=7

 

 

 

[Anonym bruker]

Huff, det er ikke gøy å være så frustrert.

Hvis du er overbevist over at det er mangelen på rutiner som er problemer så kan du prøve å vekke henne hvær dag kl 07.00. (også lørdag og søndag)

Du sier at jenta di kan våkne alt fra 7 til 10 ?

Starter dere dagen samme tid hvær dag er det lettere å holde rutiner gjennom dagen.

Etterhvært kan dere prøve å gå tilbake til "normale" helger.

Håper dere snart får det kosligere ved legging, og husk det er ingen skam å spørre om hjelp.

Noen som kanskje kan passe jenta di eller hjelpe deg med leggingen?

Her i huset er det bare jeg som kan legge og den "feilen" skal jeg ikke gjøre igjen...:-)

 

[Anonym bruker]

Hvis det er noen trøst så kan jeg fortelle at begge mine var minst like ille. Den ene brukte vi ca 2 timer på å legge de første to årene, dagsoving var et mareritt, orker ikke utdype. Yngste var også ille, i tillegg skrek hun i 6 mnd...

Men når ungen er 3-4 år så husker du bare det positive skal du se:-)

[Ladycaliente]

Ser mange har nevnt det før, men rutiner er faktisk nøkkelen når det gjelder de små. De vil også føle en trygghet når dagen blir forutsigbar..De vil fort skjønne at da og da skjer det og det og tilpasse seg.

En annen nevner gode opplevelser ved legging det tror jeg også er veldig viktig.

Selv om det er veldig kjedelig i lengden så tror jeg det er lurt å sitte ved siden av babyen stryke og kose til h_n sovner hvis det er mye skrik.. Du må ikke tenke at "huff, jeg kan ikke venne han til masse kos og styr før legging..eller at jeg vil at babyen skal venne seg til å klare å sove selv defor går jeg ut av rommet med en gang"

Tror du skal investere i kos og skape trygghet rundt leggingen til mini så lenge det kreves, og jeg er rimelig sikker på at dette gradvis vil bli bedre..Hadde selv mye av det samme problemet med hun yngste min.Men det har bedret seg drastisk...

Ønsker deg uansett lykke til, prøv også å legge vekk sinnet..Babyen din gjør ikke dette for å være slem med deg

[Anonym bruker]

Noen barn er vanskeligere å få til å sove, jeg har to slike. Det eneste som kan hjelpe, føler jeg da, er den rutinen altså. Og jeg har selv holdt på å bli sprø etter å ha styrt legne med leggingen, du får prøve å glede deg over at hun sover godt gjennom natten.

[Anonym bruker]

Oida.. Sånn er det å ha barn her hos oss ofte. Men jeg har enda til gode å bli sint for det.

[Anonym bruker]

Å, for et nyttig svar.

 

[Anonym bruker]

Irriterer meg ofte gønn når ungene ikke vil sove....

[Anonym bruker]

Jeg tipper hun reagerer på ditt lynne.