Anonym bruker Skrevet 13. oktober 2010 #1 Skrevet 13. oktober 2010 Vi skal faktisk gi oss selv en klapp på skulderen! Når kjernefamilier klager over "tidsklemma" kan vi faktisk humre litt inni oss Ingen vet hva tidsklemma er før de har prøvd å være alenemor! (Tenker da spesielt på de av oss med 2 eller flere barn) Vi legger vårt eget liv på vent i store perioder for å konsentrere oss om å oppdra flotte og veljusterte barn. Barn som vi kan være stolte av!! Heia oss!!
Anonym bruker Skrevet 13. oktober 2010 #2 Skrevet 13. oktober 2010 Jeg tenker det er greit å tenke seg om en god del før man får barn med noen man er usikker på om forholdet til vil vare, med tanke på de fremtidige barna er det greit å finne en man vil dele livet med, før man får barn. Ufrivillege aleneforeldre eller de som først etter å ha fått barn får det vondt i forholdet, er noe annet. Jeg synes syd på siste kategori, og særlig barna, mens de som går fordi de ikke lengre er så "glade" i partneren, har jeg mindre respekt for, med tanke på barna.
Anonym bruker Skrevet 13. oktober 2010 #3 Skrevet 13. oktober 2010 Jeg heier også på dere. Jeg har selv mann, men har vært gressenke i lange perioder pga hans jobb tidvis er i utlandet. Skal si det er tøfft å være alene med to barn. For å ikke snakke om hvor ensomt det er også.
Gjest Tale30 Skrevet 13. oktober 2010 #4 Skrevet 13. oktober 2010 Jeg må si at jeg ikke fatter hvordan dere alenemødre klarer å få ting til å gå rundt. ALL ære til dere!!!
Anonym bruker Skrevet 13. oktober 2010 #5 Skrevet 13. oktober 2010 Det står mer respekt av de som bryter ut av et følelsesløst ekteskap enn de som "holder ut pga ungene"! Man har ett liv, hvorfor skal man ikke få være lykkelig??? Jeg vet jeg er en bedre mor alene, enn med en mann i et følelsesløst ekteskap. En glad mamma er en god mamma
Anonym bruker Skrevet 13. oktober 2010 #6 Skrevet 13. oktober 2010 Jeg føler nok langt større trang til å hylle de som kan feire sølvbryllup etter 25 års samliv, voksne barn og kanskje barnebarn, og hvor de fortsatt kan være sammen i familieselskaper og større begivenheter ellers.
Gjest Tale30 Skrevet 13. oktober 2010 #7 Skrevet 13. oktober 2010 Hvorfor kan man ikke ha to tanker i hodet på en gang og hylle begge, anonym 10:47?
Anonym bruker Skrevet 13. oktober 2010 #8 Skrevet 13. oktober 2010 Jeg beundrer også alenemødre! Fatter ikke hvordan de får tid til alt! Dere gjør en fantastisk jobb!! =)
Anonym bruker Skrevet 13. oktober 2010 #9 Skrevet 13. oktober 2010 Det kan du heller spørre HI om, som legger opp til at alenemødre skal motta en spesiell hyllest. Om noen foreslår at noen skal hylles spesielt, betyr det underforstått at de er mer beundringsverdige enn andre.
Anonym bruker Skrevet 13. oktober 2010 #10 Skrevet 13. oktober 2010 Så lag din egen tråd 10:47!!! Men du måtte liksom inn på denne tråden og kommentere??? Jeg kjenner mange, deriblandt meg selv, som hart foreldre som fremdeles er gift. De har vært gift i 35 år, siden jeg var veldig liten har jeg ønsket at de skulle skille seg.... De er ikke gode mot hverandre, og det var veldig vondt som barn å oppleve det. Du skjønner, cluet er ikke om man er alene eller er gift, men at man er lykkelig, og har det bra! Og alenemødre har det ikke lett, hva er galt med å skryte litt av dem???
Anonym bruker Skrevet 13. oktober 2010 #11 Skrevet 13. oktober 2010 Jeg kommenterer de trådene jeg vil, og lar meg ikke kommandere av lite intelligente mennesker som deg, 10:53.
Anonym bruker Skrevet 13. oktober 2010 #12 Skrevet 13. oktober 2010 Nå var vel HI's innlegg et svar mot hun som rakker ned på alenemødre i andre innlegget her da....! Jeg synes alenemødre er kjempeflinke jeg! Ikke lett å være alene med alt!
Anonym bruker Skrevet 13. oktober 2010 #13 Skrevet 13. oktober 2010 Jeg synes synd på alle de barna som vokser opp med bare mor, og kun får se sin far nå og da, og som kanskje må pendle mellom to hjem hele oppveksten.
Anonym bruker Skrevet 13. oktober 2010 #14 Skrevet 13. oktober 2010 Hvis det var ment som et svar til noen, så kunne hun vel skrevet det som et svar på den andre tråden, da. Jeg har annet å gjøre enn å følge med på hver eneste tråd her inne.
Anonym bruker Skrevet 13. oktober 2010 #15 Skrevet 13. oktober 2010 10:53, så søt du er Tusen takk for komplimentet om at jeg er uintelligent! Jeg tar det til etterettning, og skal prøve å forbedre meg Kanskje jeg er så heldig at jeg blir like fordomsfull og sur som deg en vakker dag Ha en fortsatt fin dag kjære deg
Anonym bruker Skrevet 13. oktober 2010 #16 Skrevet 13. oktober 2010 Jeg synes synd på barna dine, 10:56, som har ei ignorant mor som er så full av fordommer. Stakkars små
Anonym bruker Skrevet 13. oktober 2010 #17 Skrevet 13. oktober 2010 10:58 får bare finne seg i å få svar på tiltale, eller holde munn. Det siste er nok det klokeste i hennes tilfelle. God bedring!
Anonym bruker Skrevet 13. oktober 2010 #18 Skrevet 13. oktober 2010 10:59, der nådde du ditt desiderte lavmål. Men sånn svarer gjerne de mest tilbakestående av dem som er her inne på Dib, når de er fullstendig frie for saklige argumenter og uten innsyn i noe som helst.
Anonym bruker Skrevet 13. oktober 2010 #19 Skrevet 13. oktober 2010 Nå hadde jeg bare ett barn de fem årene jeg var "alenemor", men jeg kjenner likevel ikke igjen den beskrivelsen som gis av de "stakkars" alenemødrene. Følte ikke at det var synd på meg i det hele tatt, man tilpasser seg den situasjonen man er i og gjør de grep som er nødvendige. For meg var det bl.a. å gjøre ferdig utdannelsen, skaffe meg en trygg og sikker jobb og jobbe målbevisst for å skaffe oss en egen leilighet før han begynte på skolen. Følte ikke at mitt liv på noen måte var "på vent", min min livsituasjon den perioden VAR livet mitt. En periode jeg ikke ville vært foruten.
Alva♂️♂️♂️♀️ Skrevet 13. oktober 2010 #20 Skrevet 13. oktober 2010 Da hyller jeg min mamma fra min barndom som var alenemor til meg og hadde vett nok til å bryte ut av et ekteskap som ikke fungerte og dermed gav meg en mye bedre oppvekst enn hun hadde kunnet om hun hadde blitt (ulykkelig og kuet) tilbake i ekteskapet. Takk og pris for at kvinner som ikke har det godt i ekteskapene sine klarer å bryte ut og skape et BEDRE liv for barn sine enn å bli og være ulykkelige og dårlige rollemodeller ved å la seg bli behandlet som dørmatter for å beholde husfreden. Å feire 25 års bryllupsdag er også noe å hylle, så absolutt, men da forutsatt at man er i et ekteskap der begge partnerne er likeverdige begge har vært villig til å jobbe med ekteskapet, og begge jevnt over er lykkelige og kan samarbeide for å gi barna sine et godt liv. Jeg håper vi blir en av disse parene, men jeg vet også at ikke alle er så heldig med partneren sin som det jeg er. Det blir for naivt og lite reflektert å si "jammen de burde jo ha tenkt seg om før de fikk barn med den mannen da!", for man kan ikke se inn i fremtiden. Noen menn forandrer seg enormt og blir plutselig dominerende og egosentriske selv om de var kjærlige nok før, andre svikter på det groveste og er utro, noen blir voldelige... og for noen dør følelsene ut uansett hvor mye de forsøker. Da har barna det jevnt over bedre med lykkelige og skilte foreldre tenker jeg. Og er også min erfaring. Har inntrykk av at de som roper høyest om stakkars barn med skilte foreldre også er de som ikke har skilte foreldre selv...? De aller fleste jeg kjenner med skilte foreldre er nemlig glad for at foreldrene gikk hver for seg i stede for å holde sammen (ulykkelige) bare for deres skyld. det er en byrde å bære det også, og barn oppfatter mye mer av de vi føler enn vi voksne liker å tro.
Anonym bruker Skrevet 13. oktober 2010 #21 Skrevet 13. oktober 2010 11:01, nå lo jeg godt! ELSKER slike svar! Du har det visst ikke så greit du, må hetse andre for å føle deg bedre, og denne gangen var det visst alenemødrene som fikk gjennomgå. Hihi, du får ha en fin dag, søta, får håpe humøret ditt blir litt bedre i løpet av dagen. Klem til deg:)
Anonym bruker Skrevet 13. oktober 2010 #22 Skrevet 13. oktober 2010 10:59 tusen takk for at du understreker poenget mitt med ennå ett innlegg! Du er bare en knupp!! Kan tenke meg at du er et slikt menneske som sprer mye omsorg og glede til de rundt deg
Anonym bruker Skrevet 13. oktober 2010 #23 Skrevet 13. oktober 2010 Jeg er ikke HI, men tenker at hennes innlegg i dag var en hyllest til alenemødre. Hun kunne selvsagt også utvidet lista: "En hyllest til alenemødrene, vaskedamer, barnehageperrsonell, ambulansesjåfører, enker, fotballspillere, Nelson Mandela, Nobelkomiteen, lærerne, krigsveteraner osv..." Men alt til sin tid.
Gjest Tale30 Skrevet 13. oktober 2010 #24 Skrevet 13. oktober 2010 Jeg har selv vokst opp sammen med min mor, med en helgepappa. Jeg har klart meg helt fint, sikkert mye bedre enn mange av dem som har vokst opp i et konfliktfylt hjem, og som har vært vitne til en isfront mellom foreldrene. Hvilket forkvaklet syn må vel ikke disse barna få på kjærligheten mellom to mennesker? Selvsagt syns jeg at det hadde vært mindre logistisk utfordrende å kunne feire jul og andre høytider med foreldrene (og nå besteforeldrene) samlet, men det betyr lite i det store og det hele. Jeg var tillegg skilsmissebarn i en tid hvor de fleste foreldre holdt sammen, jeg var den eneste i klassen som hadde skilte foreldre. I dag er det nok et større støtteapparat rundt dem som har skilte foreldre, og de trenger ikke føle seg annerledes.
Anonym bruker Skrevet 13. oktober 2010 #25 Skrevet 13. oktober 2010 Svart på feil innlegg?? Ingen som skriver at det er synd på alenmødre her..:! Men at de skal være stolte av jobben de gjør alene
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå