Er jeg bare sjalu, eller er ikke dette greit??

[Anonym bruker]

Ja menn og kvinner kan bare være venner. Men hvis det plager deg så bør han respektere dette. Og det må jo være vanskelig når de bor der og du bor her. Hadde vært annerledes dersom dere kunne blitt kjent med hverandre og kanskje blitt venninner selv.

Min aller beste venn er en mann! Han er også min eks for ørten år tilbake, men dette blir helt merkelig å tenke på. Mannen min er også god venn med denne mannen! Han er på besøk minst 2 ganger i uken og vi reiser ofte på hytteturer ilag. Vi er KUN venner og tanken på noe annet gjør meg nesten kvalm. Så du skal vite at det faktisk går an!

Kjæresten din er i alle fall ærlig med deg, så kanskje du burde latt han få tvilen til gode? Hvis det skjer noe mellom dem, så er han jo ikke noe å samle på allikevel?!

[Anonym bruker]

Takk for svar :-)

 

Vi møttes faktisk gjennom en felles venninne. De har vært venner i mange år. Og det gjør meg ingenting. De er gode venner og jeg er venner med begge. Så det går bra.

Men er akkurat hun her jeg sliter med.. Og han respekterer jo mitt valg.

Men jeg får bare litt dårlig samvittighet når jeg sier de ikke kan gå på middag alene f.eks.

og jeg ville heller ikke likt at hun kom alene på besøk til ham.. Føler meg teit og dum som føler slik..

 

Ja, han er heldigvis ærlig.

 

Og det er nok vanskeligere også siden jeg aldri har møtte henne og de bor i et annet land sammen, mens jeg er heer :S

[Anonym bruker]

Hvorfor skal hun ha han med seg på middag alene? Hun må bare akseptere at han er etablert nå. Da synes jeg ikke det er naturlig med den typen treff lengre, uten at du også blir invitert.

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke hvorfor hun ville ha han alene med seg. Hun inviterte han. og han sa heldigvis nei, pga. meg.

Hun ble sur, og la på.

 

Jeg kan ikke bli invitert, siden jeg bor i et annet land.

 

Men jeg skal ned og besøke han i november, kanskje jeg treffer henne da Det hadde blitt rart, hun syntes vel jeg er temmelig teit

[Anonym bruker]

ok, ser nå han er i et annet land, men likevel litt rart med bare de to alene på middag, synes nå jeg da.

[Anonym bruker]

Synes det er veldig merkelig at det er et tema. Kan man ikke få ha de vennene man har, uavhengig av kjønn? Hvis man stoler så lite på kjæresten sin synes jeg det er noe galt.

 

Jeg har mange guttevenner, og de omgås jeg og gjør jeg som jeg vil med, uansett hva kjæresten min skulle mene. Hvorfor i all verden skal man ikke kunne gjøre det? Jeg går ut på middag med venninner, så jeg kan like så godt gå ut på middag på kamerater også.

 

Ta deg sammen.

[Anonym bruker]

Skulle ønske jeg klarte det fint ja. Men sliter med det..

[Anonym bruker]

Jeg skjønner liksproblemet jeg da, om det virkelig er slik at du stoler på ham. Gjør du det, er det da vel ikke noe problem?

 

Og uansett, det er ikke hennes feil om du ikke kan stole på kjæresten din. Det er hans ansvar å ikke gå over streken med andre når han er sammen med deg, og er han en skikkelig kar lar han det ikke skje noe som ikke skal skje, selv om hun er "pen" og de har rota tidligere, eller om hun skulle finne på å legge seg etter ham.

 

Hvis han lar seg lokke så lett at det eneste som trengs for å få ham til å hoppe til sengs med andre er en middag, har dere faktisk ganske store problemer.

[Anonym bruker]

Jeg forstår deg, HI.

Jeg tror at hvis hun hadde prøvd å bli like god venn med deg som hun er med ham, hadde det vært lettere for deg å akseptere at de er venner. Men når hun nå absolutt skal ha med seg bare ham, og det er de to som skal være nære, så er det naturlig at du blir sjalu. Det hadde jeg også blitt, enda jeg er overhodet ikke den sjalu typen.

 

det er ikke bare "faren" for at de skal hoppe til seng som er et problem. Den er faktisk det minste problemet - det er rett og slett ikek der det ligger.

 

Det jeg ville syne svar vanskelig var at han skal være "sjelelig intim" med en anne nkvinne. For når dere er gidt/kjærester er det DERE TO som skal være nærmest hverandre, betro seg til hverandre og høre sammen mot omverden. Hvis han og venninnen er så gode venner,, og går ut bare de to, vil de utvikle en samhørighet dem imellom som ekskluderer deg. Og det er DET som gjør vondt, og dette er jo reelt, selv om det ikke er fysisk.

 

Jeg hadde mange guttevenner før jeg ble sammen med han som nå er min mann. Da vi ble sammen, introduserte jeg ham for denne guttegjengen. Det sojm skjede da var at han ble invitert på alt som skjedde, sammen med meg. Etterhvert ble han og de bedre og bedre venner, og nå er det gjerne HAN som drar på guttetur med dem uten meg.

Jeg kunne sikkert ha drukket kaffe med noen av dem alene, eller gjort noe alene med en av dem og mine barn og den andres barn- helt uten broblemer. Men ikke gått ut alene på middag eller byn sammen med én mannlig venn, uten at mannen min var invitert med. Fordi jeg skjønner at dette kan være leit for mannen min.

 

[Anonym bruker]

Ja jeg vet.. Det er nok bare jeg som er teit.

 

Klart jeg stoler på han, og vil jo han skal ha det bra..

 

Så jeg skjønner ikke hvorfor dette er vanskelig for meg.. grrr

[Anonym bruker]

Tusen takk for veldig fornuftig og godt svar.

Du beskrev det slik jeg føler det. Bare mye bedre enn jeg klarer å forklare det selv.

Ja, det er den sjelelige kontakten jeg ikke er med å deler.

Godt du forstår :-)

 

Hi