Men hva med timeout da?

[Anonym bruker]

Overser man barnet?

Om en 3 åring trasser, og må sitte å tenke over oppførselen sin i 3 minutter, mens du går rundt og gjør dine vanlige "husmorplikter" overser du ikke barnet.

De føler seg ikke oversett om du ikke sitter å stirrer på de hele døgnet:)

De har en jobb å gjøre i 3 minutter, og det er å tenke over hvorfor de ble sendt dit de ble sendt.

Etter de har gjort det, så snakker dere om hvorfor det var feil oppførsel, så klemmer man, ber om unnskyldnig og så er saken ute av verden.

 

Dramatisk tror jeg det er du som er:)

[Anonym bruker]

Jeg har dessverre ingen link, men så blant annet en dokumentar hvor psykologer uttalte seg nettopp om disse nannyprogrammene, og at det på de programene er nokså ekstreme tilfeller, men at de selv da ikke mente det var rett å overse et barn på den måten. Husker dessverre ikke noe ordrett, men det var poenget ihvertfall.

 

De programmene er jo temmelig ekstreme tilfeller, syns du ikke det?

 

De jeg sikter til reagerte på at "vanlige" foreldre begynte å ta disse metodene i bruk.

 

Men søk på det selv, kanskje du finner noe mer om det?

 

Og du, hvis du klarte å tolke det inn at jeg mente du skulle le det vekk om du feks blir slått med en sten i hodet, så misforstod du selvsagt, he he. Jeg mener slik som trass v bordet, feil farge osv - prøv i de små tilfellene som ennå har mulighet til å bli snudd.

 

Ikke ved vold, da må man selvsagt fram med stort alvor!

 

Men her mener jeg da at å holde barnet rolig fast, ikke med tøys og tull, men med alvor og ro, er bedre enn å sette det i trappa "for å tenke seg om" helt alene.

 

 

[Anonym bruker]

Jeg tror det er bedre å holde fast et voldelig barn enn å sende det vekk for å tenke seg om..

Men snakker du nå om helt ekstreme tilfeller, hvor ting virkelig har gått fullstendig på tverke? Eller om vanlig trass?

[Anonym bruker]

jeg vil ha hygge rundt matbordet ikke krangling.

 

og for meg blir barnet bedt om å gå om det lager uhygge. og heller komme tilbake når det er klar til å delta på en hyggelig måte. greier han eller hun ikke dette så spiser barnet alene etterpå. og de får ikke viljen sin uansett.

[Anonym bruker]

Joda, skjønner det, men hvor gamle er barna dine? Syns det også spiller endel inn.

[Anonym bruker]

"I realityserien ”Supernanny” brukes Time Out eller isolasjon som straff overfor barn når de er i konflikt med foreldrene. Metoden har skapt debatt, og det norske barneombudet Reidar Hjermann er blant de mange kritiske. Han mener metoden er mer dressur enn oppdragelse. ”Det er svært problematisk å fjerne barn fra situasjonen og plassere dem i et rom for seg selv. Det løser ikke problemet og barna lærer ingenting av det”, sier Hjermann"

 

Her ser dere "bevis" på at det ikke bare er meg som er skeptisk, men flere andre, bla barneombudet!

 

http://www.barnashus.no/jesper-juuls-artikler/time-out-ut-med-det.html

[Anonym bruker]

ja alder på barnet/barna er vesentlig, hvis du menre dine barn er store nok til å faktisk forstå hva en time-out er så er de store nok til å skjønne når de blir snakket til.. Mitt poeng med alder og generasjon er at mange bruker "samme" metode som sine egne foreldre.. nei hold de til de har roet seg, å ja, mange barn som er trassige er "ute etter oppmerksomhet" og det skjønner de at de får med sin oppførsel, barn er ganske like dyr der, de bryr seg ikke om den er positiv eller negativ, oppmerksomhet er oppmerksomhet..

[Anonym bruker]

Her fant jeg mer: "Foreldrene hadde vansker med å inkludere perspektivet på barnets tilknytningsbehov i oppdragelsessituasjoner. Eksempelvis kunne foreldre svare disiplinært med «time-out» eller avvisning på upassende atferd, istedenfor å reagere med en kombinasjon av tydelig markering og tilgjengelighet."

 

Altså, bedre med tydelig markering og tilgjengelighet.

[Anonym bruker]

Man trenger ikke gi oppmerksomhet selv om man holder barnet fast.

[Anonym bruker]

"Time Out-metoden er basert på samme tenkning (som pavlos hunder) og modernisert i den forstand at fysisk vold nå er erstattet med utestengelse fra det sosiale fellesskapet."

 

Dramatisk nok for meg!

[Anonym bruker]

minste er under to og lager ikke uhygge og er selvfølgelig forliten til dette og jeg forstår at om h*n lager uhygge så er det en grunn for dette som jeg som mor må løse. men de to andre er fra 4 år og lager uhygge om de ikke kan få sjokoladepålegg på brød i stedenfor middag. og det er rett ig slett ikke akttuelt. jeg erstatter ikke skikkelig middag med tomme kallorier og sukker.

 

regelen er grei og trenger ikke gjøre annet en å gi en advarsel. og da tar de som regel hintet men ja de blir forklart hvorfor.

[Anonym bruker]

tenkte at jeg skulle påpeke at det faktisk ikke er lov å holde noen fast mot deres vilje. heller ikke et barn.

 

forresten hvordan ville dere reagert om det hadde skjedd noe som dere faktisk ble sinte over. og så kom det en person og holdt dere fast. ville du roet deg eller ville dette vert å kaste bensin på bålet?

[FerdigFødaForAlltid]

Jeg skjønner virkelig ikke foreldre som bruker avledning og klemming på uønsket atferd.

Barn skjønner fra de er ganske små hva som ligger i ordet "nei", og hvis "nei" aldri skal få noen konskvens utover at barnet blir avledet til å rette oppmerksomheten mot noe annet når han/hun gjør noe galt, så tror jeg man kan slite med oppdragelsen senere.

 

Det er faktisk sånn for alle her i verden at handling har konsekvens, og en uønsket handling, får alltid en uønsket konsekvens. Dette gjelder både barn og voksne. Derfor syns jeg "time-out", eller å bli "tatt ut av situasjonen", "gå på rommet", eller kall det hva annet dere vil, faktisk er et ganske effektiv middel for at barn skal skjønne at de har tråkket over en grense.

 

Det dummeste jeg ser er når foreldre på kjøpesenter eller restauranter sitter og godsnakker til et barn på 2/3/4-år, mens ungen skriker kontinuerlig fordi hun/han "vil ha" et eller annet. Mulig det kan funke på noen få, men jeg syns det er bedre å geleide ungen ut av kjøpesenteret/restauranten hvis ungen ikke klarer å oppføre seg. det samme gjelder ved middagsbordet.

[Anonym bruker]

Hadde jeg vært forbanna på mannen min og han hadde holdt meg fast, så tror jeg han hadde fått seg en real lusing.. hehe

 

Så lenge barnet har fått en advarsel og vet konsekvensene så kan jeg ikke se problemet. Bruker time-out selv her, og det fungerer bra. Pleier å holde med en advarsel.

 

Ang utestengelse; Det er jo ikke direkte utestengelse. Man setter barnet på et rolig sted hvor det kan tenke over oppførselen sin. Å sende barnet på rommet er ingen straff, der er jo alle lekene. Sengestraff er dumt, for senga skal assosieres med søvn, ikke straff. For meg blir det litt det samme som å overse barnet som banner bare for å få oppmerksomhet. Jeg valgte å bare overhøre sønnen min og innen en uke gadd han ikke det mer.

 

Man må oppdra barna som man mener er riktig. Og det som passer hos oss, passer kanskje ikke hos dere. Så lenge man ikke blir fysiske eller står å kjefter og smeller på barna, så tviler jeg på at en liten time-out er så skadelig.