Tror du mange uføretrygdede har arbeidsvegring?

[Anonym bruker]

Jeg snakker av egen erfaring. Jeg var hjemme med syk angst og smerter i mange år. Kom meg heldigvis ut av det ved hjelp av samtaleterapi osv. I dag studerer og jobber jeg og det kan ikke sammenlignes med livet jeg hadde før. Tror dere ikke at jobb og kollegaer kan væøre med på å fremme helse?

 

Jeg vil legge til at jeg har full forståelse for at de som har veldig alvorlige diagnoser som tung schizofreni osv må holde seg unna jobb, men jeg tenker mer på de med kanskje letter psykiske lidelser osv. Jeg tror jobb er forebyggende i forhold til å utvikle tynre psykiske lidelser...

Grunne itl at jeg prater så mye om psykiske lidelser, er fordi disse lidelsene er overrepresentert på uførestatistikken ,og da spesielt blant unge uføre...

[Anonym bruker]

Det er sikkert noen, men det er nok enda flere uføretrygdede hjemme som ønsker å jobbe det lille de kan, men som det ikke finnes plass til i arbeidsmarkedet.

 

Jeg er antageligvis på vei til å bli en av dem, for hvem vil ansette en som kan jobbe 2 dager, så er jeg borte i 4, jobber en halv, borte i en, jobber 3, borte i to uker osv. Ingen har dessverre bruk for noen som har en uberegnelig restarbeidsevne.

[Anonym bruker]

Jeg tror at mange som blir ufør utvikler arbeidsvegring i prosessen og tiden det tar å bli trygdet som ufør.

 

Nettopp fordi det tar fryktelig lang tid, mye fokus på årsak(sykdom, skade osv) og veldig lite ressurser til kvalitetsikring .

 

Hadde NAV hatt ressurser til å følge opp bruker med samtaler og alternative former for jobb, som sosial trening etc. Ville dette gitt bruker en følelse av mestring som ivaretar selvtilliten i det sosiale - være seg arb. marked eller samtale grupper.Idet hele tatt trening i å fungere som nyttig i samfunnet.

 

 

[Mamma`n til Will& Ailo]

Jeg er så enig med deg 21:06.

 

Jeg har vært på yrketsrettet attføring i 4 år nå pga at jeg har Cerebral Parese og er døv på høyre øre .

 

Det har bare vært tull fra Nav ,har blitt sendt på div tiltak som ikke har passet for meg ,lang ventetid mellom hvert tiltak osv .

 

Jeg ble kjempe deprimert av det og nå har jeg fått nok ,Har funnet meg en jobb ,det er kjempe bra for psyken ,men ikke så bra for helsen min ,så vi får se hvor lenge det går .

 

Men det er kjempe vansklig å få seg jobb når man har en sykdom/handikapp .Dessverre .

 

Jeg tror mange vil jobbe,men ikke får seg jobb .

[Anonym bruker]

Så vidt jeg vet viser undersøkelser at ca 90% av dem som får uføretrygd ikke ønsker å jobbe mer enn frigrensen for avkortning av trygden. Det sier meg at det er mange som har arbeidsvegring. Hva årsakene til vegringen er vet jeg imidlertid ikke.

[Anonym bruker]

Det finnes en mengde alvrlige sykdommer som gjør at folk ikke kan arbeide full tid, men samtidig ikke er totalt sengeliggende. Det er jo arbeidsevnen som vurderes, ikke ren helse. Det finnest også mange usynlige sykdommer, som ikke viser så lenge de er holdt i sjakk.

 

Jeg har en årslønn på 350-400, frigrense på uføretrygd er 75.000,- Det er for meg en 25% stilling. Da kan jeg jobbe en 1,5 timer hver dag, eller to halve dager. For meg er det passelig arbeidsmengde, med reisetid og overskudd til noe som helst livskvalitet.

 

Skulle jeg hatt en gradert uførepensjon på 80% pensjon og 20% vanlig lønn kommer jeg dårligere ut økonomisk, enn med 100% uførepensjon og arbeid på inntill fribeløpet. Det er tøft nok å ikke ha arbeidsinntekt, det er helt på grensa for hva man kan greie seg med, særlig når man er ung og ikke har særlig med opptjente rettigheter.

 

Hvorfor tror dere at man velger 100% ufør og arbeid opp til fribeløpet, man har ikke valg, for man skal overleve økonomisk i et dyrt samfunn. Og man har ikke lyst å kutte kontakten med arbeidslivet fullstendig.

 

Ikke så vanskelig å forstå dette, er det vel?

[Anonym bruker]

Nei, det er ikke vanskelig å forstå. Men jeg synes det er et godt tiltak om det opprettes stillinger som kan tilpasses spessielt for dem som er uføre slik at de kan komme seg ut i jobb. Jeg synes også systemet i dag medså mye som 75.000,- i fribeløp uten noen avkorting i pensjonen og så kraftig avkorting etter det er gal. Etter min mening burde fribeløpet være vesentlig lavere, for eksempel 20.000,- og deretter burde det være avkorting, men ikke på langt nær så mye som i dag. Det bør lønne seg å jobbe for alle.

[Anonym bruker]

Nei, det er ikke vanskelig å forstå. Men jeg synes det er et godt tiltak om det opprettes stillinger som kan tilpasses spessielt for dem som er uføre slik at de kan komme seg ut i jobb. Jeg synes også systemet i dag medså mye som 75.000,- i fribeløp uten noen avkorting i pensjonen og så kraftig avkorting etter det er gal. Etter min mening burde fribeløpet være vesentlig lavere, for eksempel 20.000,- og deretter burde det være avkorting, men ikke på langt nær så mye som i dag. Det bør lønne seg å jobbe for alle.

[Anonym bruker]

Jeg er ufør men det er ikke pga psykisk sykdom.Arbeidsvegring har jeg ikke,hadde helsa vært bedre hadde jeg vært i jobb.Med min dårlige helse er jeg nok ikke så intressant for en potensiell arbeidsgiver.

Når en ikke kan jobbe 100& er en ikke så populær å ansette.

[Anonym bruker]

Nei, jeg tenker ikke i de baner som overskriften antyder. I den grad det er "arbeidsvegring" i befolkningen, er den trolig nokså likt fordelt mellom ulike grupper. Ingen får innvilget uføretrygd pga latskap.

[Anonym bruker]

Veldig mange trygdede hadde greid fint å jobbe litt. Noen gidder ikke å jobbe, andre greier det ikke.

 

Men en sak jeg merket i en lang periode jeg var syk. Dette er flere år siden altså, jeg levde da i et psykisk nedbrytende forhold som skadet meg. Da gikk jeg en lang tid på rehabiliteringspenger etter sykmeldingsperioden var over... og det eneste jeg fikk tilbud om var å jobbe på vernede bedrifter! Det ville blitt det totale nederlag å jobbe sammen med psykisk utviklingshemmede. Skulle jeg virkelig gå i fra 5 i snitt på videregående, til å stå og pakke grønnsaker med tilbakestående? Det gjør ikke noe godt for selvfølelsen det. Jeg tok saken i egne hender og med nav sin godkjenning så ringte jeg rundt for å høre om folk ville ha gratisarbeid med støtte av nav. Da fikk jeg kontorjobb og fikk lært masse før jeg begynte på skole igjen.

 

Hvis de finner arbeid med en viss "verdighet" i, så tror jeg flere ville jobbet. Og da i hvert fall ikke jobbe i typiske vernede bedrifter.

[Gjest]

Kanskje ikke direkte arbeidsvegring, men at det er vanskelig å finne en jobb en passer i. Mye uføretrygd er nok skjult langtidsarbeidsledighet.

[Anonym bruker]

Tanken er vel at de skal finne arbeid som folk klarer å utføre. Jeg forstår det kan være vanskelig å skulle begynne å jobbe et sted der det bare er psykisk utviklingshemmede utenom deg, men jeg synes ikke man skal kunne si nei til jobber som å måke snø, pakke grønsaker eller liknende fordi du er for bra for de jobbene. Da er jeg tilhenger av at man kutter kraftig i trygden. (selvfølgelig forutsatt at det er arbeid du er i stand til å gjøre med din fungsjonsnedsettelse)

[Anonym bruker]

Det er jo også en god del, faktisk de fleste, som svarer at de ikke ønsker å jobbe så mye at de mister noe av trygden. Da snakker vi om arbeidsvegring.

[Anonym bruker]

 

Neida, vi snakker ikke om arbeidsvegring. Tror du det, er du både naiv og uvitende.

 

Trygda er det økonomiske sikkerhetsnettet til en som faktisk er syk, men som i perioder kan jobbe litt. Og det setter man ikke på spill, for man vet at man har gode og dårlige perioder. Hva skulle man gjort hvis man sa fra seg trygda og ble syk igjen kort tid etter? En har jo ikke sykepengerettigheter før etter et halvt år i jobb etter å ha hatt utførestønad eller rehab-penger.

 

Tenk littegranne lenger enn din egen nesetipp da!

 

 

[Anonym bruker]

Hvis du ikke har vært i den situasjonen der du er for syk til å være i arbeid så vet du ikke helt hva du snakker om(ikke stygt ment mot deg). I prinsippet er det greit å tenke slik at, jo alle burde kunne gjøre alle typer arbeid. Uansett om det er å måke snø eller hva det måtte være.

 

Men hva med at det kanskje er et menneske der som er totalt nedpsyket. Jeg var så vanvittig lavt nede i den perioden der av livete mitt, at dråpen over i begeret hadde vært om jeg måtte jobbe på en typisk vernet bedrift. Hadde jeg "bare" hatt vondt i ryggen, ville det ikke gjort noe å jobbe på en slik bedrift. Men jeg var helt null når det kom til selvtilliten. Det var psyken min som ble nedbrutt av eksen min.

 

Heldigvis fikk jeg lov til å ta initiativ selv til å ringe rundt og skaffe meg jobb. Det vil jeg anbefale andre også. Det er tiltak nav har nemlig. En kan ringe rundt selv så lenge en har fått ok fra saksbehandler. Det gjør godt for selvtilliten å ordne opp selv.

 

 

[Gjest]

Jeg tror ikke det er arbeidsvegring. Det handler nok mer om å sikre seg økonomisk. Du vet kanskje at du mestrer en 40% stilling, men hva om det skjærer seg etter at du har jobbet et halvårs tid i 70% stilling og du har mistet retten til uføretrygd ... da må du gjennom hele karusellen en gang til og alle vil være mistroiske til at du faktisk trenger trygd fordi du en stund mestret å jobbe mer enn 50%.

[Anonym bruker]

Jeg har arbeidsveging selv. Skyr arbeid, men går nå likevel på jobb hver dag da... Skulle gjerne visst hvordan man blir ufør fordi man har arbeidsveging(selv om jeg nok ikke hadde hatt samvittighet til å utnytte systemet).

[Anonym bruker]

Jeg forstår at folk ikke vil sette uføretrygden på spill, men så lenge man ikke står i fare for å miste den synes jeg det er ille at så mange svarer at de ikke ønsker seg jobb.

[Anonym bruker]

Jeg er 50% ufør og jobber 50%.

Og jeg fungerer i halv jobb fordi jeg har en arbeidsgiver som tilrettelegger for meg. Jeg har "vid" fleksitid, noe som innebærer at jeg kan komme sent på jobb om jeg har en dårlig dag. Jeg kan bytte jobbe-dag om jeg ikke klarer å komme meg på jobb i det hele tatt.

Jeg styrer arbeidstiden min helt selv, og dette gjør at jeg kan fungere i jobb i den grad jeg gjør. Og skulle jeg en dag bli bedre, slik at jeg vil forsøke å jobbe mer så er de mer enn villige til å øke stillingsprosenten min en periode.

Hadde alle arbeidsgivere vært slik så tror jeg flere uføre hadde fungert i jobb.

[Anonym bruker]

Ja, enkelte har arbeidsvegring, men det er gjerne sammensatt med flere lidelser som angst, depresjon eller kroniske smerter.

 

Jeg har arbeidsvegring i den forstand at jeg har dårlig selvtillit, litt sosial angst og føler ikke at jeg kan bidra med noe positivt i en arbeidssituasjon. Likevel studerer jeg og jobber, fordi det er den eneste måten å komme seg videre på, og utvikle seg selv. En dag så snur det seg til noe positivt (håper jeg!)

[Anonym bruker]

Det finnes selvsagt de med arbeidvegring,- men man kommer lenger med å "være ut i jobb", men sykmeldt...Mange regner på hvor mange dager man må jobbe før de har full rett til syekpenger, og hvor lenge de kan være borte før lønna går så mye ned at de merker det, eller at de mister trygderettigheter...

 

Men jeg vet mange ikke får den hjelp de trenger også, er ikke det, men jeg har hørt mye snakk i forbindelse med reising, og jobben og venting på offentlige kontor pga dette..

 

Den samtalen jeg bruker for å bevise at snyltere DET finnes,- er denne;-

 

Far (50 årene) og sønn (20-30)har denne samtale;

 

Sønn;- ja, pappa, har du hatt ferie du da...

Far,- joda, har tatt noen uker, men har vært så dårlig vær, lurer på om jeg skal ta meg langferie i sommer altså

Sønn;- skal du sykmelde deg?

Far,- Tja, lurer på det, få det tilbakeført slik at jeg har får tilbake noen feriedager, så tenker vi på og dra en måned eller to til Kanariøyene i vinter i ferien i stedet

Sønn,- Du og mamma?

Far,- ja, også xxx og yyy og zzz og ææææ... De har allerede ordna seg med sykmelding i sommer og skal ta ferie i vinter...

SØnn,- ja jeg har fortsatt hele ferien til gode. Jeg vurdere å bli ufør,- det er så slitsom og jobbe. Men det kan jo du gjøre, pappa? Du blir jo snart pensjonist alikvel..

Far,- nei, tror ikke jeg gidder det enda. SYnes du skal vente litt også, prøve og opparbeide mer utbetaling først. Du har jo nesten ikke jobba et dagsverk enda..(ler rått)

Sønn,- Nåh, jeg har nå ofret nok tid og krefter og betalt min skatt til staten Norge føler jeg. Vi får se. Tenkte meg på jobb i morra, Den ferien jeg SKULLE ha hatt er over, men må høre om jeg får ta ut ferie nå eller om jeg må vente...Skal til legen først, så kanskje jeg bare ber om forlenget ...

 

Og da kom hun jeg skulle snakke meg,- og fikk ikke med meg mere..Og til alle dere som lurer,- jeg satt ikke og lytta. De hvisket ikke akkurat,- ble nesten flau på deres vegne over samtalen som ikke bare jeg overhørte........Og nei, det er velikke helt ordrett, mulig samtalen var enda mer direkte.....FOr flaut, det var det......

[Anonym bruker]

Jeg er ufør og har ikke lyst til å jobbe. Men jeg tror uførheten kom før arbeidsvegringen. På ungdomskolen og videregående fikk jeg 6 i alle fag og var aldri syk. Etter at jeg ble syk har jeg klart å komme meg i deltidsjobb et par ganger, men nå har det vært slutt på kreftene en stund. Helsevesenet presser meg til å gjøre nytte for meg i samfunnet til jeg får sammenbrudd, og nav også, så var jeg skattebetaler ville jeg ikke bekymre meg for smutthull i uføretrygdmulighetene. Jeg er dessuten ikke ordentlig uføretrygdet ennå, selv om jeg har vært 100% ufør i nav sitt register i ni år, fordi jeg er så ung så vil de ikke gjøre noe permanent. Jeg synes de er altfor strenge, og jeg har skyldfølelse fordi jeg ikke har lyst til å jobbe. "heldigvis" har jeg ikke ordinær arbeidsevne heller, så det er ikke arbeidsvegring som er problemet. Men jeg tror arbeidsvegring kommer av sykdommen, som med mange andre, og det er kanskje lett for utenforstående å blingse på hva som er hva. Særlig psykisk sykdom kan føre til arbeidsvegring tror jeg.

 

Anonymous poster hash: e5fe4...e36

[Anonym bruker]

Ja, det tror jeg. Og jeg synes IKKE depresjoner og sosial angst for eksempel er grunner til å holde seg unna arbeidslivet. Hvordan i alle dager skal det hjelpe mot sykdommen å melde seg ut av arbeidslivet? Og ja, jeg vet hva jeg snakker om.

 

Anonymous poster hash: d9343...131

[Anonym bruker]

Ja det tror jeg, men så er det også veldig mange som faktisk er for syke til å fungere i arbeidslivet. Det som er sikkert er at det er allment kjent at å heller være i gradert sykmelding og i arbeid er det beste for helsa di! Er du ufør så er arbeidsevnen din helt svekket slik at du ikke er i stand til å ta et hvert arbeid. Og et hvert arbeid klarer de aller fleste på et vis. Det gjelder bare å finne det som fungerer for din sykdom.

Arbeid er og blir helsebringende, og takker du ja til en uførepensjon takker du også ja til utestengelse fra et sosialt miljø på arbeidsplassen, du takker ja til dårligere økonomi i all fremtid, og du takker ja til dårligere helse både fysisk og psykisk.

Skjønner ikke at noen vil dette frivillig?!

 

Anonymous poster hash: 978ef...1e9