Gå til innhold

Dramatiske og semidramatiske hendelser med ditt barn?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Hvilke ekle opplevelser og ulykker har dere hatt med barnet/barna deres?

 

Dette har vi opplevd:

 

BLOKKERTE LUFTVEIER:

- En gang når gutten vår var ca 10 måneder, trur jeg, fikk han tak i en tortillachips, og det ble ganske dramatisk (for oss, han var like blid etterpå) for den satte seg dønn i halsen og han satt bare og ristet mens anstrengelsestårene spratt og fikk ikke puste. Heldigvis har jeg hatt førstehjelpskurs! Dro han opp og slang han langs med låret mitt og dundret han ganske hardt i ryggen 4 - 5 ganger før biten spratt bortover gulvet. Han sutret bittelitt etterpå, men glemte det straks og spiste mat uten problemer etterpå. Vi foreldrene derimot, satt småsjokkskada resten av kvelden. Uff! Så dårlig samvittighet for at det stod på bordet. Til skrekk og advarsel til dere andre...

 

KUTT:

- For en uke siden falt han i en ledning som hadde løsnet fra veggen (det vil si at han hadde dratt den løs selv tidligere) og slo leppa si i en kant og måtte på legevakta. Nå håper vi det ikke blir arr...

 

GIFT:

- For kun noen dager siden skulle jeg vaske klær og hadde gjort klar en maskin da jeg gikk inn på soverommet og hentet et plagg som også skulle være med. Når jeg kom tilbake hadde han fått opp skuffen på vaskemaskinen og hadde tatt en god håndfull vaskepulver i munnen. Røsket han opp og skylte ut av munnen hans så godt jeg kunne med kaldt vann i springen mens han gråt og var redd :( Ringte deretter giftinformasjonen der de sa at jeg hadde handlet riktig, og nå bare skulle gi han rikelig med drikke for å "vanne det ut" og se an om han ble syk med oppkast/magesmerter og at jeg da skulle ta kontakt med legevakta hvis det vedvarte. Heldigvis ble han ikke dårlig, så jeg trur jeg klarte å skylle ut det meste.

 

Dette er de tingene jeg følte var skikkelig ekle, men han har også hatt masse mindre fall, klemming av fingre osv... Han er kun 15 måneder. Gruer meg til alt det skumle vi må prøve å forhindre, men som allikevel kan skje de neste 15 årene... :S

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Falt ned fra stellebordet 6 mnd

Fallt ned fra vår seng 7 mnd

like hel i dag :)

Skrevet

10 mnd

2 grads forbrenning i hånd etter å ha tatt på stekeovnsdøra hos morfaren sin. Ble så god som ny!

 

Det er faktisk det eneste heldigvis, og han er nå 4,5 år :)

Skrevet

Glapp taket på vognbaggen så hun falt ut. Heldigvis falt hun på noen puter som lå på gulvet og ble ikke skadet. Men hjelpes så redd jeg ble da hun, som en filledukke, ramlet ut.

Hun skreik masse og jeg var skikkelig skjelven en stund. Hønemor;)

 

(hun var 2mnd. da det skjedde)

Skrevet

Huff, ja uhell skjer fort. Hadde en grusom opplevelse da min eldste falt ned fra stellebordet da en venn skiftet på henne. Grøsser enda da jeg tenker på det. Havnet på sykehus men det gikk bra. Unner ingen den følelsen. Har etter dette hatt få nesten ulykker, eller ulykker.

Skrevet

Slo ut av seg en tann 10 måneder gammel. Det var forferdelig. Men verre ting kan skje. Men det kan jeg ikke tenke på nå. HUff......

Skrevet

Stellebordet, ja det var veldig nære på engang...Seng har hun faldt av hele 3 ganger rundt vel 6-7 mnd..Er like hel i dag, takk og lov :)

Skrevet

Umiddelbart tenkte jeg at det har da vært lite dramatiske og semidramatiske hendelser, men om jeg tenker meg om så har det jo skjedd litt.

 

Har tatt "Heimlich" en 3-4 ganger på eldste. Gjerne når han spiser vannmelon av alle ting ;)

 

Han tryna ned av en høy krakk og fikk skikkelig kutt i haka når jeg var på badet med lillebror. Vurderte å dra til legevakta, siden det antagelig burde vært sydd. Men kom frem til at de antagelig bare ville stripset han siden de nok måtte lagt han i narkose for å få han til å ligge såpass stille at de kunne fått sydd. Og siden jeg var alene hjemme med de, så orket jeg ikke dra til legevakta for å stripse han, så da gjorde jeg det sjøl.

 

Falt ned fra senga vår med bakhodet først når han var ca 8 mnd.

 

Også selvsagt utallige fall, blåmerker, klemming av fingre.

 

Mulig jeg er litt over gjennomsnittlig avslappet til småskader og uhell siden jeg er sykepleier ;-)

Skrevet

Du med vognbagen: Akkurat det samme skjedde med oss da jenta vår var 2 mnd! Fikk henne sjekket, og ingenting var i veien med henne. Jeg var jo såå forsiktig i alt jeg foretok meg, men hanken glapp rett ut av hånden på meg, heldigvis holdt jeg bagen lavt fordi tanken en eller annen gang hadde streifet meg.

 

Hadde dere Simo vognbag eller? Legen som sjekket henne klagde llitt over Simobagen fordi den er bred i forhold til hankene, samtidig som hankene er litt glatte. Vi hadde en borrelås som holdt sammen hankene etter den gangen.

 

 

Skrevet

Hmmm..merkelig at du skulle si akkurat det. Mannen min og jeg er lege og sykepleier og er nok mer engstelige for uhell enn gjennomsnittsmennesket.

Tror det har å gjøre med at vi har sett så mye stygge ulykker på jobben begge to, og vet hvor galt det fort kan gå. Det samme gjelder sykdom. Har en god venn som er barnelege og han nekter barna å hoppe på trampoline, feks.

Skrevet

Puh! "Godt" det ikke bare var meg som hadde gjort dette. Og ja, det var en Simo-bag og den ene hanken som glapp - akkurat samme som med deg. Heldigvis så har jeg ikke så lange armer, hehe, så det var kort vei til gulvet. Men likevel...

 

Har ikke plagdes noe med baggen utenom det ene uhellet. Men jeg er MYE mer påpasselig nå.

 

21:41

Skrevet

Hehe, mannen min er også lege og han har også lagt ned forbud mot trampoline, merkelig det der...

Skrevet

Vognbag-damen ;)

 

Jenta er 1,5 år nå, og i full vigør, hehe. Men jeg husker enda den jævlige opplevelsen det var. Jeg følte meg som verdens verste mor, og stolte ikke på meg selv på flere uker. Nei, ikke noe moro.

 

Sannsynligvis rullet hun mer ut enn falt, men jeg koplet rett og slett helt ut når det skjedde, fikk sjokk. Alt skjedde bare på autopilot etter det, så jeg vet i alle fall at vi har instinktene i orden :)

 

Egentlig så burde vel aknskje Simo få et tips om at hankene kan være litt lengre, det burde jo ikke kunne skje.

Skrevet

Fant gutten blå i ansiktet med pustestans, heiv han opp og da startet han å puste. Hadde spist mat han ikke tålte.

 

Rett før ferien så var vi i bhg (jobber i samme bhg som han går i), og under ett måltid fikk jeg beskjed om å komme inn på det andre rommet hvor min sønn satt å spiste (4 år), han hovnet opp i kinnet mens vi så på, han sa også at det kilte/klødde på tunga, og så gikk han på sofan å la seg. Ringte lege, og på superkort tid sto ambulansen utenfor (enda vi bor 20 min unna). Alt gikk fort tilbake da. Allergisk reaksjon.

 

Ungen var 6 mnd ca, så satte jeg vogna utenfor huset, bremsen spratt opp (tror ikke jeg hadde sett den skikkelig i "hakket"), og vogna trillet ned ei bratt skråning og kresjet i ett lite tre og veltet. Han fikk kun ett bittelite skrubbsår i pannen.

 

4 år, satt fast en stein i halsen i bhg.

 

Litt fram og tilbake på hendelsene. Men dette er det jeg kommer på.

Skrevet

Huff, jeg har foreldre som er leger og har blitt overbeskyttet hele mitt liv. Har ikke akkurat inntrykk av at helsepersonell tar lettere på dette med uhell nei... Jeg har ikke tall på alle de tingene jeg ikke fikk lov til som barn fordi det kunne være farlig.

Skrevet

Da hun var 9 mnd, dunket hun på tv`en til farmor, og en tung pyntegjenstand ramlet på foten hennes så den hovnet opp til dobbel str. Var rett på akutten og ta røntgen. Gikk fint, men barnehageoppstarten måtte vente noen dager..

 

Et år, snublet i foten min og ramlet med panna først i kanten på tv-benken fikk kutt i panna. Ringte legevakta, men trengte ikke å dra inn siden det sluttet å blø kjapt. Hadde egentlig kantbeskyttere på kanten, men den var visst veldig morro å pelle av, så den satt ikke. Ble limt fast med superlim etter denne episoden.

 

Halvannet år, hadde hagefest hos mamma, jeg måtte på do og ba mamma om å se etter dattern min imens, og trodde hun hørte meg...da jeg kom ut igjen, kom en mann inn i hagen og lurte på om vi savnet et lite barn. Hun var da langt nedi gata.. Fikk fullstendig panikk:S Gikk heldigvis veldig bra!! Men nå dobbeltsjekker jeg alltid at noen faktisk SER henne til enhver tid.

 

To år, hadde flere episoder med langvarig blå lepper, måtte sjekke lunger og hjerte på sykehuset, fant ingenting galt, takk og pris.

 

2 1/2 år, ble bitt i fingeren av min kusines kjæledyr-rotte og måtte kjøres til legevakt for stripsing og antibiotika kur.

 

Bortsett fra dette, mange blåmerker og småsår. Hun er en veldig aktiv jente..

 

 

Skrevet

Nja, bare en som jeg kommer på nå, da hun datt baklengs ned betongtrappa, tok en salto og landa livløs på ryggen. Jeg fikk jo helt panikk og tenkte at hun hadde brukket nakken, men heldigvis begynte hun å gråte etter det, og det gikk fort over.

 

Datteren min får blå lepper med en gang det blir litt kjølig i luften, så det er ikke noe å være redd for sålenge allmenntilstand er bra.

Skrevet

Amelia på 1,5 år satte fast en matbit i halsen (var i forrige uke faktisk). Var utrolig ekkelt. Hun ble helt blå på leppene før vi fikk banket den ut.

 

Ellers har eldste falt ut av sengen to ganger faktisk. Ene gangen var hun ikke mer enn 2 mnd. Og til dags dato kan jeg ikke forstå hvordan det gikk til. Hadde akkurat ammet henne, og la henne i sengen ved siden av meg. Har 180 seng, noe som skulle være nok med et så lite barn. Men neida. Våknet plutselig av et vræl. Da var hun helt borte ved andre enden av sengen... skjønner det ikke.

 

Andre gangen var på julaften. Vi var hos mamma og hadde ikke reisesengen med oss. Hun skulle ha seg en blund, så vi la henne i mammas seng. Meeen, va hadde nå forutsett at hun kanskje klarte å karre seg ut av sengen, så vi hadde dekket opp rundt hele sengen med dyner og madrasser.

 

Og så spiste hun noe for noen mnd. siden (innholdet i en "lommevarmer"- av alle ting) Det kunne ha vært veldig farlig. Men hun hadde tydeligvis ikke fått i seg mye- for hun fikk ingen reaksjon.

Skrevet

Har heldigvis ingen akutte, veldig dramatiske ting som har skjedd med ungane våre. Men du verda kor dramatisk sjølv forholdsvis små ting kjennes mens det står på...

 

* Begge ungane har hatt fleire omgangar med falsk krupp, og det er utruleg ekkelt. Eldste fekk det ganske kraftig, så det blei legevakttur på oss ei natt.

 

* Eldste ramla ned trappa hos besteforeldra då han var rundt 18 mnd. Datt heldigvis ikkje meir enn 5-6 trinn (merkelig nok, for det er ei bratt trapp). Han var blå på nasa og rundt augene i ei vekes tid, men fekk ingen ordentlege skader.

 

* "Heldigvis" var eg ikkje til stades då eldste sat ute på graset og leikte med søstera mi. Den bittelille hunden hennar sprang rundt i band. Bandet er heilt tynt, og før søstera mi visste ordet av det hadde hunden sprunge rundt guten og stramma bandet rundt halsen på han. Han gjekk rundt med eit ekkelt, raudt sår rundt halsen lenge etterpå

 

* Lille hadde RS-viruset då ho var lita. Utruleg skremmande å høyre at ein 6 veker gamal baby sliter med å puste, mens ho blir tettare og tettare. Vi fekk oss ein tur innom barneklinikken natt til lille julafta.

 

* Lille fekk fingeren sin grundig klemstra i ei dør mens besteforeldra passa ho. Då eg seinare på dagen fekk sett på det blei det tur først til den lokale legevakten, så til den i byen for å ta røntgen og svi hull på neglen for å få ut blod. Venstre tommel er flatare og breiare enn den høgre den dag i dag, sjølv om klemstringa skjedde for snart eit år sidan.

 

* Lille ramla utfor ei trapp no for eit par veker sidan. Fekk meg ein skikkeleg støkk då det rann blod ut av munnen på ho, men ho hadde "berre" slått laus ei tann.

 

Ellers detter lille og slår seg ofte. Ho er seint utvikla motorisk og har vore ustø på beina sidan ho begynte å gå. Dermed har ho hatt ein heil del fall som har sett stygge ut. Heldigvis går det som regel veldig bra, desse små tålar utruleg mykje.

 

Skrevet

Eldstemann:

Feberkramper

Alvorlig falsk krupp

Huggormbitt

 

 

Yngstejenta:

Alvorlig paracetforgiftning (legen skrev ut for høy dose i forhold til vekt)

Hjernerystelse etter fall fra stol

Falsk krupp

Pustestopp

Skrevet

Uff, det er så grusomt når det skjer ting med våre vakre, håpefulle.

 

Eldste:

* Har vært noen ganger utfor senga, men det har stort sett gått bra. Bortsett fra en gang da hun ramlet på skuldra, så fælt ut men det gikk helt fint.

 

*Ramlet ned fra stellebordet (MENS jeg holdt henne), fikk tak i henne flere ganger på tur ned, men klarte ikke å holde henne. Og for å si det sånn, jeg gråt mer enn henne. ca 1 år

 

* Var veldig trang i spiserøret da hun skulle begynne å få mat, så det har vært en god del ganger på hode og dunking i ryggen.

 

* Dro ut en skuff så den falt på tåa hennes, endte med at neglen ramlet av etter en stund.

 

Yngste:

* Svelgte melk så inderlig i halsen at hun ble helt rødspreng i øynene og ikke fikk puste i det hele tatt. Snudde henne på hodet flere ganger før hun reagerte.

 

* En av de første dagene etter hun begynte å gå, snublet hun i gulvteppet og skallet hodet sitt i håndtaket til samme skuffa som storesøster mistet på tåen. Ble en donald kul.

 

Jeg tror vi har vært veldig heldige, har ikke hatt noen skikkelig alvorlige hendelser. Det er knall og fall nesten daglig, men har aldri måttet ta dem til legevakt eller noe, og skrekken har nok vært verst for foreldrene.

Skrevet

Mannen var på badet i annen etg og skiftet på vår da 4 mnd gamle sønn. Jeg hører et dunk, så stillehet før det kommer et kjempehyl.

Mannen min hadde snudd seg i to sek og på den tiden klarte han altså å rulle på gulvet.

Vi ringte legevakten og de ba oss dra på barneavd på sykehuset for å sjekke for å være sikker.

Alt var fint, heldigivs.

 

Jeg kan fremdeles høre det forferdelige dunket. Rett ned på steinfliser.

Jeg vurderer faktisk å legge matte foran stellebordet når nestemann kommer.

Skrevet

En søndag kveld i Miami, etter at det var blitt mørkt, og det var bare noen få folk i gaten, pakket jeg sammen mitt utstillingstelt, og søsteren min hjalp meg. Vognen hadde stått trygt inni teltet på flat bakke. Hun hadde trillet, og hun hadde ikke satt bremsen på fordi det stod ting rundt vognen som ville hindre den i å rulle noe sted, samt at det var flatt.

Men vi tok bort alle tingene rundt vognen og puttet dem i bilen, og plutselig så jeg at den begynte sakte å rulle mot fortauskanten. Jeg var på den andre siden av bilen og hylte "Vognen, vognen!", og søsteren min, som var nærmere, fattet situasjonen litt for sent til å gjøre noe med det.

 

Vognen rullet sakte, men sikkert utfor fortauskanten med håndtaket først, og datteren min som var 3,5 måned gammel, stupte ut som fra en katapult. Først fløy dynen ut, og så kom hun og landet delvis oppå den.

 

Det var stille. Jeg hylte av skrekk og turde ikke gå og se. Dette var mitt første barn, og min søster hadde fire, så jeg overlot sjekkingen til henne. Jeg tenkte at det var faktisk mulig at jeg nettopp hadde mistet mitt eneste barn.

 

Det gikk bare noen sekunder (de lengste sekundene i mitt liv) før babyen begynte å skrike, og søsteren min hadde tatt henne opp. Hun hadde fått et skrubbsår på nesen, det var det hele.

 

Jeg tenkte på å dra på legevakten, men jeg var i en stor, fremmed by, i et område som kanskje ikke var det tryggeste. Så siden min erfarne søster ikke mente det var nødvendig, så lot vi det være.

Jenta er nå 5 1/2 år og lever i beste velgående.

 

 

Skrevet

Minsten vår var en gulpebaby. Har ikke tall på hvor mange ganger jeg måtte stå opp om natten fordi han "ble kvalt" av gulp. Uansett hvordan vi lå han, så prøvde han og svelge det unna, men stoppet og puste.

Husker spsielt ene gangen vi var hos min mor.

Da var han bare 8 uker, og skulle stelle han når det kom en skikkelig sprutgulp. Tok han opp så han ikke skulle svelge det, men han satt helt fast i halsen, pustet ikke i det hele tatt, ble helt blå, og glemmer aldri øynene hans som så opp på meg og skrek om hjelp. Min mor fikk full panikk og stod og skrek og var helt på gråten. Vet ikke hvor lenge han var uten luft, og jeg prøvde alt. Til slutt la jeg han oppå kneet mitt og faktisk slo til han i ryggen! Tenkte at knekker jeg et ribbein på han no, så får det bare gå så lenge han puster! Da kom det opp, og han gråt. Har aldri vært så glad for og høre han gråte som da.

Da dro vi til barneklinikken, og de fant da ut at han hadde fortykket muskel mellom magesekken og tarmen og måtte opereres for det.

Han gulper innimellom mye enda, men det vil han vokse fra seg. Men jeg er ekstra påpasselig etter den hendelsen.

 

Ellers kommer jeg ikke på noe, han er ikke så gammel at han kommer seg noen vei selv enda. Huff, det er ikke kjekt når slike vonde ting skjer, men heldigvis så går det som regel bra, men man er jo rimelig skjelven der og da!

Skrevet

Hun ene har brent seg to ganger, og det er vel alt utenom skrubbsår.

 

Hun andre har måtte sy leppe, kuler hist og her nesten støtt. Limt en tå.

 

Vi har vært på legevakta to ganger for å lime tåa og sy leppa. Må si det er ganske bra med fire barn i hus. Min manns datter hadde rs virus, så der ble det sykehus og hele pakka. Det var før min tid.

 

Men det mest dramatiske her i hus var da min datter kom og sa at pappan hennes skulle ta livet sitt, da ble det liv i heimen kan man si. Det kommer nok til å sitte brent fast hos henne i all tid, men hverdagen er ganske så normal blitt. Vi har våre ting vi må jobbe med hver dag, men det blir mindre og mindre for hver dag. (frem til han evt velger å ta livet sitt)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...